Det finnes mange matregler i Jødedommen og disse reglene betegnes som «Kosher». For at et dyr skal være kosher må det ha kløvde hover og være drøvtyggere i tillegg til at de må slaktes i henhold til jødisk lov. Det er flere dyr som ikke oppfyller disse kriterier. I Toraen blir blant annet både kanin, kamel, fjellgrevling og grisen nevnt. Hvorfor er det akkurat svinekjøtt som har fått så stort fokus når det snakkes om kosher-regler? Hva skjer hvis en jøde spiser svin? Hva menes det med at disse dyrene er urene? 

Mange religioner gjør seg tanker om det finnes «liv» etter døden. Hva mener jødedommen? Det er faktisk ikke enkelt å forstå hva jødedommen egentlig sier om livet etter døden. Meningene innen religiøs jødisk tradisjon er like mangfoldige som så mye annet i jødedommen. Flere tror at det finnes en kommende verden hvor sjelen lever videre, men hva som egentlig menes fremstår uklart. «Liv» etter døden blir så og si ikke nevnt i Tanaḳ, men har alltid vært en del av religiøs jødisk tradisjon og folklore, i talmud og i midrash-litteraturen. Så hva mener jødedommen faktisk om «liv» etter døden? Har livet vårt her på jorden betydning for en slags hinsides liv? Har «liv» etter døden betydning for vår hverdag som jøder?

I jødedommen er ekteskap ikke bare et sekulært juridisk partnerskap, men en forening helliggjort av Gud. Dermed er ekteskapet rammen om familiens jødiske liv og praksis. Å stå under en Ḥuppa (bryllupsbaldakinen) er en essensiell del av den jødiske livssirkelen.  Kan man stå under Ḥuppaen med en som ikke er jødisk? Hva hvis man ikke ønsker å gifte seg? Hvorfor er det egentlig så viktig?

I jødedommen regnes en som jøde hvis man er født av en jødisk mor eller hvis man har konvertert til jødedommen. Men å konvertere, det er ikke en enkel prosess. Man må lære om jødisk tro, praksis og historie og ikke minst må man starte med å praktisere det som man lærer. Da kan det ofte ta opptil flere år før man fullfører konverteringen. Man kan nesten se på det som en form for prøveperiode hvor man ser om dette er noe man virkelig vil. Men hvorfor er konverteringsprosessen så omfattende? Har det alltid vært så vanskelig å bli jøde? Og blir man egentlig «ekte jøde» av å konvertere?

Sionisme kommer fra ordet Sion, og er både et historisk og religiøst konsept i jødedommen. I nesten to tusen år har ønsket om gjenopprettelse av det jødiske folk i Israel vært en tråd som har bundet det jødiske folket sammen og som har lagt grunn for den sionistiske nasjonalbevegelsen som flere har kjennskap til i dag. Sionisme har også blitt et litt betent ord med flere forståelser. Går det egentlig an å snakke om sionisme uten å snakke om politikk i dag? Hvor stor del har sionisme i en jødes identitet og tilhørighet? Og hvorfor er det så vanskelig for Rachel å si høyt at hun er en stolt sionist?

Pesach er en jødisk helligdag som feires hvert år for å minnes hvordan Moses, med Guds hjelp, befridde jødene fra slaveriet i Egypt. Helligdagen består av mange forskjellige regler på hva man kan og ikke kan spise, hvordan det første måltidet, seder, skal gjøres og hvordan vi skal gjenfortelle historien.  Forberedelsene til Pesach kan ofte ta lengre tid enn helligdagen selv! Hva er egentlig grunnen til alle disse detaljene og reglene rundt Pesach? Hvordan klarer vi å «gjenoppleve» helligdagen i tillegg til å gjenfortelle den? Og hva er betydningen av at det var her jødene endelig ble et fritt jødisk folk?

Brit Milah, omskjæring av gutter, er en av de mest utbredte jødiske skikkene i jødedommen og regnes som noe helt grunnleggende og avgjørende for jødisk praksis. Samtidig er det et veldig omstridt tema i Europa i dag og noe som er nesten uforståelige i manges øyne. Hvorfor er det egentlig så viktig for jøder? Og hvorfor er det akkurat en forhud som må gå og ikke noe annet?

Uttrykket «Øye for øye, tann for tann» kommer fra Toraen og har ofte blitt forstått og brukt som et uttrykk for rettferdighet, hevn og straff. I jødisk praksis derimot har denne setningen aldri blitt tatt bokstavelig. Hva sier egentlig vår muntlige tradisjon om dette? Oppmuntrer Toraen virkelig folk til å ta personlig hevn eller ligger det en dypere moralsk forståelse bak det?

Purim er en jødisk helligdag hvor man kler seg ut, gir gaver til hverandre og til veldedighet. Man møtes også for å spise og drikke sammen. Det sies faktisk at man skal drikke så mye vin at man ikke lenger klarer å skille mellom det gode og det onde! Er det lov å drikke alkohol i jødedommen? Og er det virkelig sånn at man har en spesiell dag hvor det er en mitzva å drikke?

Akkurat som Toraen oppfordrer jøder til å arbeide seks dager og hvile den syvende dagen på shabbat, skal jøder også la jorden hvile hvert syvende år. Dette kalles Shmita, eller “shabbat-året”. Da skal all gjeld ettergis, man tar pause fra jordbruk, og all avling blir fritt fordelt og tilgjengelig for alle. Er dette mulig i 2021? Og er det mange som praktiserer dette i virkeligheten?