Arkitekt og psykoterapeut Jørgen Christian Thorkildsen gjennomførte en grundig rekonstruksjon av det påståtte selvmordet ved hengning i en iPhone-ledning i Shadas sak. Med sin bakgrunn som arkitekt gikk han grundig til verks. Analysen omhandler de matematiske vilkårene for selve hengningen, samt analyse av bildene fra åstedet med ligaturmerket rundt halsen.

Torkildsens artikler lå ute på Steigan i februar 2026 — tre måneder før VG og Faktisk.no publiserte sine artikkelserier om Shada. VG har så vidt omtalt Thorkildsen som en av dem som gir konspirasjonsteorien om Shadas dødsfall plattform og stemme, men har ikke inkludert noe av det Thorkildsen selv har analysert i disse artiklene. Det er svært oppsiktsvekkende tatt i betraktning av hva han har funnet.

Vi beklager at noe av dette kan virke sterkt, men det er nødvendig for å vise hvordan noen av våre største hovedstrømsmedier har gått til verks for å skjule sentrale opplysninger i denne saken.

NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kjølvannet av VG og Faktisk.nos artikkelserie om Shada-saken forsommeren 2026 blir det åpenbart for oss som har innsyn i både politidokumenter, vitneforklaringer og andre saksforhold at det man har gjort her, er å forsøke å legge lokk på saken, slik at den ikke skal bli så ubehagelig for myndighetene.

Avvikene er såpass alvorlige at Rettssikkerhet for alles etterforskningsgruppe, med etterforskningsleder Vigdis Bollerud, har tatt på seg å etterforske denne saken grundig.

Vigdis har jobbet i politiet i 35 år, også med etterforskning av drap, før hun mistet jobben etter å ha varslet om alvorlig kriminalitet.

Nylig ble det avslørt at kriminelle nettverk har vært inne i 16 barnevernsinstitusjoner i Sørøst politidistrikt alene. Barneministeren visste om dette allerede i juni i år. Da ble hun avbildet i VG med bekymrede øyenbryn og snakket om hvor ille det var at Shada-saken – en «konspirasjonsteori» om trafficking og drap i barnevernet – hadde havnet helt inn på Stortinget.

I lys av dette er det helt åpenbart at noen forsøker å skjule forholdene som foregår i disse barnevernsinstitusjonene, og hvordan disse stakkars barna og deres familier lider.

Når etterforskningsteamet i Rettssikkerhet for alle tar på seg å etterforske Shada-saken grundig, handler det ikke kun om én sak. Det handler om hvordan hele systemet går sammen om å skjule forhold som en politietterforsker – med erfaring fra flere drapssaker – anser som svært mistenkelige.

NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pastor Jan-Aage Torp er pastor i en frikirkelig pinsemenighet i Oslo. Som kristen abortmotstander ble han en dag konfrontert med følgende: «Du er så opptatt av de ufødte barna. Men hva med barna som allerede er født?»

Dette ble starten på en lang prosess – et engasjement for barn som på urettmessige vilkår blir tatt fra familiene sine i Norge. Pastor Torp og hans kone Aina har gått dypt inn i familiers kamp mot barnevernet, blant annet gjennom Bodnariu-familiens skjebne som ligger til grunn for filmen FJORD, som får premiere i september 2026.

Gjennom sitt virke har han kommet i kontakt med et bredt spekter av mennesker i ulike roller, deriblant en rekke ambassadører fra arabiske land.

En kveld i Holmenkollen, i boligen til Saudi-Arabias ambassadør, møtte han Palestinas ambassadør til Norge. Hun fortalte om Shada – et barn som politiet overfor ambassadøren hadde varslet som drept på en barnevernsinstitusjon på Hundvåg i Stavanger. Dette møtet skjedde våren 2021, halvannet år etter at Shada døde. Det var tydelig misnøye blant ambassadørene med norske myndigheters håndtering av denne saken. Palestinas ambassadør fikk klar beskjed fra politiet om at de etterforsket et drap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lillian Gran intervjuer politiker Bente Spissøy om Shada-saken.

Spissøy har gått grundig til verks og gransket forholdene rundt domfellelsen av Shadas foreldre for vold – en dom hun mener det ikke finnes bevis for.

I intervjuet kan du blant annet høre:

▪️ Hva som skjedde under barneavhøret av Shada, der hun – bare 14 dager etter at hun fortalte at hun ikke ble utsatt for vold i hjemmet – snudde 180 grader.

▪️ Hvilke vilkår som var til stede, og hvilke lovbrudd Spissøy mener ble begått i forbindelse med disse barneavhørene hos politiet.

▪️ Hvordan saken ble tilrettelagt i domstolene – der lagmannsretten skjerpet straffen mot foreldrene uten bevis for vold.

I tillegg tar de opp en rekke andre, svært alvorlige spørsmål som fremdeles står ubesvart i saken.

Spissøy kaller Shada-saken for Norges største rettsskandale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar vi deg med bak kulissene i arbeidet vårt med Shada-saken. Det handler om opplysninger, dokumenter, samtaler med varslere og erfarne politifolk, og hvorfor vi mener det fortsatt er mange spørsmål som aldri har fått et tilfredsstillende svar.

Samtidig handler denne episoden om noe langt større enn én enkelt sak. Hva skjer når tilliten til politi, domstoler og medier begynner å slå sprekker for alvor? Hvor går grensen mellom kritisk journalistikk og maktens fortelling? Og hva skjer med et samfunnet vårt når mennesker på så mange fronter ser at systemet er villig til å lyve for å beskytte seg selv?

Dette er en statusoppdatering fra arbeidet som pågår – og en episode som setter scenen for intervjuene og avsløringene som kommer de neste ukene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han kjøpte et lite hus utenfor Bergen – og arvet en konflikt han ikke visste eksisterte.

Egil Klubben trodde han hadde kjøpt en eiendom. Det han fikk med på kjøpet, var en gammel konflikt om en vei – en konflikt han mener jordskifteretten avgjorde for lenge siden.

I dette intervjuet forteller Klubben historien om hvordan en veistrid, som kunne vært en helt ordinær nabokonflikt som bl løst på minnelig vis, vokste til en årelang kamp mot det offentlige – der kommunen gjør krav på rettigheter til veien på eiendommen hans uten at han har sett dokumentasjon på at den noen gang overtok eierskapet.

Han forteller om skatt ilagt gjennom skjønnslikning – basert på inntekter han mener aldri har eksistert. Om tvangsinnleggelse i psykiatrien og en paranoia-diagnose som ble plassert fordi han nektet å gi slipp på ett enkelt standpunkt: at en rettskraftig avgjørelse fortsatt gjelder, så lenge ingen kan legge frem papirene som endrer den.

Egil beskriver følelsen av å være innflytteren i et lokalsamfunn der naboer, kommuneansatte, politi og rettsapparat kjenner hverandre – og der han mener nettopp det har formet behandlingen av saken hans. Trådene går, slik han fremstiller det, helt opp til personer med tilknytning til Justis- og beredskapsdepartementet.

Til slutt setter Klubben selv ord på hvor alvorlig saken er: Han mener hendelsene berører straffelovens bestemmelser om organisert kriminalitet – «mafiaparagrafen».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han fikser flyene og flyr dem selv. Men det farligste i norsk luftfart, sier han, sitter ikke i cockpiten — det sitter i forvaltningen.

Kåre Jan Johansen er helikopterpilot, flypilot og flymekaniker — en mann med hele norsk luftfart i fingrene. I dette intervjuet forteller han åpent om sine erfaringer med Luftfartstilsynet.

Det han beskriver, er ikke enkeltfeil eller uheldige misforståelser, men noe langt mer alvorlig: en ukultur der saksbehandlingsfeil og tjenesteforsømmelser skjer på rad og rekke — uten at noen i ledelsen ser ut til å oppfatte det som et problem.

Dette er det andre intervjuet i serien vår om Luftfartstilsynet, og mønsteret begynner å bli ubehagelig gjenkjennelig. Etat etter etat har vi undersøkt — og historiene ligner hverandre mer enn de burde.

Kåre Jan tar oss med gjennom hele løpet: Luftfartstilsynet, domstolene og Regjeringsadvokaten. Hva skjer egentlig når en fagmann med dokumentasjon i hånden møter systemet — og systemet lukker seg?

Lytt til historien hans. Og still deg selv spørsmålet: Hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten for piloter og flymekanikere i Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Asbjørn er tidligere leder av Foreningen Tenner og Helse, deler åpent om sin egen erfaring med kvikksølvforgiftning etter amalgamfyllinger – og om det store bildet som sjelden kommer frem.

I denne videoen forteller han om synergieffekten mellom tungmetaller i kroppen: hvordan kvikksølv, aluminium og andre metaller ikke bare virker hver for seg, men forsterker hverandre på måter som kan ligge bak en rekke kjente sykdommer – fra nevrologiske lidelser til autoimmune tilstander.

Det mest oppsiktsvekkende er kanskje dette: forgiftningen stopper ikke med deg. Asbjørn forklarer hvordan tungmetaller kan overføres fra mor til barn – og videre til barnebarn – selv om de aldri selv har hatt en eneste amalgamfylling.

En samtale som reiser viktige spørsmål om folkehelse, medisinsk ansvar og det vi ikke vet om giften de fleste godt voksne nordmenn har gått rundt med i tennene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette intervjuet forteller Mariann Alvestad sin historie om livet med alvorlige helseplager som skyldes amalgamfyllinger og kvikksølvforgiftning.

Gjennom mange år har Mariann kjempet for å bli hørt av helsemyndigheter og offentlige instanser. Hun forteller om sykdom, tap av livskvalitet, kampen for anerkjennelse og de utfordringene hun har møtt i forsøket på å få erstatning og et verdig liv.

Amalgamfyllinger ble brukt i stor utstrekning i Norge gjennom flere tiår, og mange mennesker har rapportert helseproblemer som kan knyttes til kvikksølvinnholdet i fyllingene. Spørsmålet har vært gjenstand for omfattende debatt mellom pasienter, fagmiljøer og myndigheter.

Dette intervjuet gir et innblikk i én kvinnes erfaringer og hennes mangeårige kamp for å bli tatt på alvor. Effekten av at en mor har hatt dette svært giftige stoffet i tennene går i generasjoner. På den måten er hele Norge berørt, enten man vet det eller ikke.

Har du egne erfaringer eller tanker om temaet? Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige intervju fortalte Tonje Omdahl om sin egen oppvekst og om barnevernssaken som preget livet hennes i så stor grad at hun senere ble aktivist.

I dette intervjuet forteller Tonje selv om forholdene som førte til at hun ble fengslet og måtte sone i Sarpsborg fengsel.

Det ene forholdet handlet om omtale av en barnevernsansatt i kommunen der hun bodde som ung tenåring – en person Tonje forteller hadde en sentral rolle i belastningene og traumene hun og familien opplevde.

Den andre saken handler om at hun hjalp en venn med å flykte - i et døgn - fra en barnevernsinstitusjon i Stavanger, hvor vennen ble utsatt for vedvarende vold. Tonje ble dømt og fengslet for omsorgsunndragelse.

Det tredje forholdet ønsker Tonje ikke å omtale fordi hun har inngått en avtale som begrenser hva hun kan si offentlig om saken. Det vi kan si, er at det handlet om konkrete, faktiske og sanne ytringer i sosiale medier. Hør intervjuet med Tonje og hennes egen fortelling om veien fra barnevernsbarn til aktivist.

Tonje forteller at hun ville gjort det samme igjen – selv om det kunne ført til ny fengselsstraff. For henne handler dette om å stå opp mot grov urett og å bære kostnaden ved å varsle. Det interessante er at Tonjes handlinger begynner å likne på dem som Norge utdeler Nobels fredspris for – når mennesker kjemper mot tilsvarende overgrep fra myndighetene i eget land.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.