Riff!!!

Panelet er tilbake fra sommerferie, fulle av godt humør og like sterke meninger som vanlig. Naturlig nok blir det en skikkelig gjennomgang av sommerens soundtrack. Hva har egentlig durt i høyttalerne mens grillen har stått og glødet? Vi tar også turen innom Rose Tattoo sin avskjedskonsert i Norge, for noen ganger må man bare ta farvel skikkelig. Musikksommeren oppsummeres i sin helhet, og det blir selvsagt ikke enighet om hvor mange utgaver av samme skive man egentlig trenger å eie. Og ja, Ivar Ruste, Kirsti Sparboe og Bonnie Tyler dukker faktisk opp i Riff!!! denne uka.

Panelet har overlevd fire dager på Ekebergsletta og nekter å ta ferie før det har blitt en skikkelig prat om Tons of Rock-uka. Det blir en uformell og lattermild gjennomgang av mange høydepunkter, overraskelser og de obligatoriske nedturene – pluss en liten oppsummering av livepodcasten vår fra forrige uke, selvfølgelig. Hvorfor låter noen band som en million, mens andre høres ut som øving i garasjen ved siden av campingplassen? Hvordan går man egentlig tom for både drikke og strøm på samme dag? Og hvem fant ut at fotballkamp var viktigere enn headliner? Sol, øl, og støle bein – panelet har mye på hjertet før festivalstøvet endelig får legge seg.

RiFF!!! tar endelig steget ut blant folk, med sin aller første live-innspilling på Rock In og både scene og sal oppfører seg akkurat så lite dannet som man kan håpe når det handler om rock og metall. Panelet har naturligvis med seg plateposer fulle av skiver som må luftes, vurderes og krangles om, og snart er vi dypt inne i den evige nøtten: Hvilke band har faktisk levert fire rene mesterverk på rappen, og hvem juger vi for oss selv om her? Når blodtrykket først er oppe, er det bare å gyve løs på neste hellige ku: Hvilket tiår var egentlig det beste for rock og metall, og er det lov å ta feil så det ljomer i Rock In-veggene?

Ble vi enige til slutt? Nja. Men publikum fikk i hvert fall både plateprat, påståtte hårreisende påstander og et panel som nekter å dempe seg bare fordi noen har satt opp mikrofoner i lokalet.

Sommeren er her, men i Riff!!! ser vi allerede mot en høst fylt av svette klubbscener og høye forventninger. Hvor linken til mannlige rockere som tok konseptet «image» og «for lite klær» litt vel bokstavelig egentlig er, kan vi ikke svare på. Samtidig spør vi: Norske festivaler som sliter – er «metal på bluesfestival» smart overlevelsesstrategi eller ren konseptkrise? Hvor viktig er det egentlig at en festival holder seg til sitt eget konsept? Det har kommet mange fristende teasere før nye skiver, der panelet både jubler og river seg i håret. Og ja: selvbiografier og kreft får også plass i ukas Riff!!!

Denne uka durer vi videre i kjent stil: småsvette konsertopplevelser både foran scenen og med én fot på monitorene – og ja, det lukter fortsatt øl og kabler. Vinylkjøret? Helt ute av kontroll. Nye skiver flytter inn i hyllene, mens gamle platesjapper gjenoppdages som om vi aldri har vært der før. Som ekte, lett gretne entusiaster tar vi også et oppgjør med bruktvinyl-selgere som tydeligvis hater å tjene penger – vi serverer fasiten gratis. Og så må vi snakke om fenomenet band som hyller seg selv: er det selvtillit, selvironi eller bare… litt pinlig? Vi dømmer, selvsagt!

Innholdsrik uke for Riff!!!-gjengen oppsummeres: Nils har vært på Last Train, fikk trippel gig og gjest på fanget som bonus – og tankene rundt begge deler holdes absolutt ikke tilbake. Chris havnet plutselig på Raga Rockers sin første konsert med ny vokalist og gliser fremdeles. Stig Gøran har utforsket både nye vinylsjapper og ølbuler, og liker aller best når de finnes i kombo. Masse ny musikk må som vanlig vurderes, og ytringene rundt produksjonen av Operation: Mindcrime var visst ikke over. Konsensus? Aldri!

Chris kommer rett fra Europaturné og ramler inn i Riff!!! like blek som hotellputa på et tysk veikro-motell – og langt fra fattet. Her blir det selvsagt «This Is Spinal Tap»-nivå på historiene. Nils og Stig Gøran har endelig sett «Burning Ambition» om Iron Maiden, og dommen faller.

Hva er egentlig greia med bandnavn og tödler? Og når vi først er i gang: Hvor mange norske band med norske navn, men engelske tekster, tåler verden før noen trykker på reset-knappen? Det har kommet bøttevis med ny musikk som må under lupen, og vi graver oss gjennom slippene som om det lå en førstetrykk-vinyl i bunnen av hver eneste bunke. Selvfølgelig hadde vi en utskremt medarbeider på slippefesten til Backstreet Girls.

Platekompaniet åpner ny butikk! Riff!!! sitter naturligvis på den ubedte fasiten for hvordan platebutikker kunne overlevd hele 2000-tallet – hvis de bare hadde hørt mer på folk som lever og ånder for Hard Rock og Metal.

Riff!!! inviterer til fest i selveste mancave’n til Nils – her snakker vi lav takhøyde, høy nerdfaktor og kald pils i glasset. Før festen rekker å spore helt av, tar vi turen innom Jorwed Hifi og Vinyl for å grave i hyllene, etterfulgt av en nådeløs gjennomgang av hva som faktisk ble med hjem. Vi markerer også at det er 40 år siden Hear’n Aid slapp “Stars” – men holder låta egentlig mål, og hva med resten av skiva? Så kaster vi oss ut i den evige oppfølger-debatten: Operation: Mindcrime III er ute – men hvem følger opp med stil, og hvem melker kua tørr? Underveis dukker det opp hårreisende frisør-facts om Carlos Cavazo og Robin Crosby. Hvem av oss? Du må nesten bli med på festen!

Breaking News: Riff!!! tar steget ut av studio og inn i den virkelige verden, med potensielt ufiltrert prat foran ekte mennesker. Chris er klar for å spre glam, glitter og mild hørselsskade i Europa med Suicide Bombers. Vi rapporterer fra både Turboneger- og Roy Khan-konsertene, og som seg hør og bør sklir det elegant (eller mindre elegant) over i en «Came-a-lot» etterpå. Europe har meldt seg på igjen med ny låt som stort sett får tommel opp rundt bordet, mens fersk ammunisjon fra Backstreet Girls selvfølgelig må under Riff!!!-mikroskopet. Og når «Den Du Veit» plutselig er 45 år gammel, blir det både Marius Müller-prat, mimring og en aldri så liten knekk i rockeryggen – på den gode måten.

Nytt rocka smörgasbord i Riff!!! Hvem fortjener tittelen vokalhorer, og hvilke band kan bare ikke covres? Sebastian Bach har vært på cruise, og historiene derfra er akkurat så saftige som man kan håpe på. Artistene rammes nettroll, men ber noen av de om det selv? Det hele konkluderes med det store paradigmeskiftet. og ja, det har kommet mye ny spennende musikk som er nevneverdig!