Statsbøttekottet

I anledning klimakvelden, som fant sted i april, fikk vi muligheten til å ha professor og forsker Elin Lerum Boasson med i dagens episode. Her ble blant annet temaene FNs klimapanel, norsk Europeisk klimapolitikk, samt hvilke muligheter og begrensninger Norge som et demokratisk land har i møte med klimakrisen. 

I anledning klimakveld vi arrangerte tidligere i vår, var vi så heldige å spille inn podcast med Berit Kristoffersen. Der snakket vi om energiomstilling, systemnivå i klimapolitikk og viktigheten av å verne om klima for fremtiden

Nina Volckmar er dagens gjest! (...)

Et utdanningssystem er ikke gitt på forhånd. Det er bygget opp av politiske beslutninger, feiltrinn og ideer over tid, og er et resultat av økonomiske, kulturelle og sosiale hensyn. Skolepolitikken har alltid vært under debatt, og i denne podcasten skal vi bli klokere på utviklingen den norske skolen har hatt siden 1945 fram til i dag. Vi stiller Nina dagsaktuelle spørsmål rundt det norske utdanningssystemet, “fra vugge til disputas”.

En verden på vippepunktet: Kommer det til å gå til hælvete? Hva er egentlig klima og miljøkrisen? Hvem har ansvaret? I denne episoden av Statsbøttekottet har vi fått med oss den renommerte Biologen Dag O. Hessen for å få et utenfra og inn perspektiv på dagens klima og miljøpolitikk.

En verden på vippepunktet: Kommer det til å gå til hælvete? Hva er egentlig klima og miljøkrisen? Hvem har ansvaret? I denne episoden av Statsbøttekottet har vi fått med oss den renommerte Biologen Dag O. Hessen for å få et utenfra og inn perspektiv på dagens klima og miljøpolitikk.

Ressursrikdom: før oljen var vi beriket med høye berg og lave daler, der beriket oss med vannkraft – og før der igjen hadde dominerte fiske- og treindustrien; og siden 1969 råder oljen som vår store inntektskilde. Likevel – og kanskje også på tross – har Norges velstand vært unntaket i regelen ressursrikdommens forbannelse, og demokratiet har heller ikke latt seg synelig påvirkes av ressursforbannelsen. Eller har det? Det får vi høre i denne podcastepisode med Historieprofessor Pål Sandvik og Postdoktor Anders Dugstad, med et spenn av Norgeshistorien fra 1900 til i dag.

I dagens episode av Statsbøttekottet så får vi besøk av George Chabert. Han er professor ved instituttet for moderne samfunnshistorie, og han underviser i fagene «France since 1945» og «Contemporary French History». Tema i denne podcasten er det franske valget, med fokus på Macron og hans mulige gjenvalg.

Snorre Valen er tidligere politiker og redaktør. Han var stortingsrepresentant i perioden 2009-2017, og nestleder for SV fra 2015-2019. I 2017 gikk han tilbake til stillingen han hadde som rådgiver ved NTNU Samfunnsforskning. Snorre har vært redaktør for Nidaros, og Trønderdebatt, og er nå leder for Kringkastingsrådet. Han er aktuell med boken Utøyakortet (2021), og har i den sammenheng vært med på flere arrangement om hvordan man skal håndtere ekstremisme.

Dagens episode handler om høyreekstremisme og debatten etter 22. juli. Hvordan endret den politiske debattklimaet seg etter 22 juli? Hvordan skal man forholde seg i møte med kontroversielle temaer?

Dagens gjest er NTNU-professor i Internasjonal Politikk Torbjørn Knutsen. Vi har tatt en prat med han om den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland. Knutsen diskuterer de lange linjene til konflikten: Hva er det som har ført oss til dagens konflikt? Hvordan opererer stormaktene i det moderne internasjonale samfunnet og kan dette få konsekvenser?  Hva er risikoen for krig?

NB! Episoden ble spilt inn for litt over en uke siden, og er ikke oppdatert på den pågående konflikten.

Dagens gjest er Eirik Magnus Fuglestad. Han er først og fremst sosiolog men også forsker ved Ruralis, institutt for rural- og regionalforskning. Fuglestad er både medforfatter og redaktør av boken, “Etter oljen, vår bioøkonomiske fremtid”, som ble utgitt i 2020. Tema for podcasten er bioøkonomi, som ifølge EU vil si “en produksjon av fornybare biologiske ressurser for omdannelse av mat, fôr, biobaserte produkter og bioenergi”. Hvordan definerer vi bioøkonomi i lys av klimaforandringer og teknologisk innovasjon? Er bioøkonomi og håndtering av klima det samme alltid? Hvordan kan diskursen på en rettferdig ressursbruk utvikle seg, hva kan vi lære av oljens tidsalder?