Noen jazzmusikere forsvant sporløst da Josef Stalin startet de beryktede Moskvaprosessene i 1937. Andre ble sendt til Gulag, arbeidsleir, for å forbedre seg og kom til bake ti år senere. Men midt inne i terroren og usikkerheten ble det spilt jazz, både i platestudio og på restauranter. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge tar oss med til Sovjetunionen anno 1937 og programleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen

Sovjetunionens historie og skjebne i perioden fra 1936 til 1940 er først og fremst preget av Moskvaprosessene, den store katastrofen der generalsekretær Josef Stalin fikk arrestert og dømt alle som kunne tenkes å utfordre ham, alle som hadde forbindelser til utlandet og alle som på et eller annet vis kunne framstå som samfunnskritiske. Ikke siden Ivan den Grusomme på femtenhundretallet hadde russerne opplevd maken til blind vold. Filosof Siv Dokmo og Knut Borge sitter klare i Studio Sokrates nå, og tanken er å fortelle litt om hvordan kulturlivet og særlig jazzmusikken klarte seg under så ekstreme forhold. Programleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen

På 1930tallet var de revolusjonære endringene i Sovjetunionen kommet så langt at Bolsjevikene følte seg noenlunde trygge. Kommunistpartiets kongress i 1934 gikk av stabelen som Seierherrenes kongress. Samtidig dukker en ny overklasse opp der borgerskapet tidligere hadde plass: Arbeidsledere, partimedlemmer, byråkrater som hadde tid og råd til å ha fritid. Alle restauranter hadde dansegulv og orkesterplass og vi finner en oppblomstring av danse- og underholdningsmusikk. Filosof Siv Dokmo beretter om Vera Dmitrievna Dneprova som hadde eget kvinneorkester og Knut Borge presenterer amerikanske forbilder for sovjetiske musikanter. Proramleder i Studio Sokrates er Lars Nilsen

Den første femårsplanen i Sovjetunionen ble gjennomført på bare fire år. I 1932 holdt Josef Stalin sin berømte tale der han ba bolsjevikene om å fare litt forsiktig fram med tvangskollektivisering og henrettelser. "Vi må ikke bli svimle av suksess" framholdt han. Dette ble innledningen til en revolusjonær pust i bakken: Restauranter og spillesteder startet opp, friske foxtrotrytmer ble tillatt- og vi ser en viss oppblomstring av jazz i Sovjet. Knut Borge og filosof Siv Dokmo er klare med nye fortellinger og anekdoter om jazz, kultur og politikk i Sovjetunionen på 1930tallet.

Den russiske dikteren Maxim Gorki ga jazzen i et banehogg i avisen "Pravda" i 1928. Studio Sokrates fortsetter sin lek med jazz og filosofi i Sovjetunionen – fra 1917-til 1991 – Knut Borge og filosof Siv Dokmo beretter i dag om de mørke årene for jazzen og for millioner av russere: Tvangskollektiviseringen av landbruket og ensretting av kulturlivet da Josef Stalin strammet grepet om makten i Sovjetunionen. "Men," tilføyer programleder i Studio Sokrates, Lars Nilsen: "Ukrutt forgår ikke så lett.."

Er jazzen storborgerskapets akkompagnement på vei mot avgrunnen – eller har jazzen et revolusjonært potensial? Store spørsmål i kulturdebatten i Moskva, Leningrad, Kiev, Odessa på slutten av 1920tallet. Studio Sokrates tar for seg jazz og filosofi i Sovjetunionen og filosof Siv Dokmo er parat til å fortelle oss om den nye kvinnerollen som erobret storbyene. Knut Borge har med seg musikk av det første, rene negerensemblet som besøkte Sovjetsamveldet i 1926 – et besøk som åpnet dørene for jazzen, selv om bolsjevikene var i villrede.

Uansett hvor godt man planlegger en revolusjon så vil "historiens list" gjøre at det må improviseres underveis. Den russiske revolusjonen i 1917 var intet unntak. Hvem skulle tro at revolusjonens femårsjubileum ble markert med et jazzband? Eller at de revolusjonære heller ville tømme Tsar Nikolais vinkjeller i Vinterpalasset enn å gå på rådsmøter i nærmeste Sovjet?

De rikeste russerne i Petrograd og Moskva hadde god kontakt med moter og musikksmak i Europa og Amerika. Dårligere enn sine jevnbyrdige amerikanske millionærer ville de ikke være, så de importerte afrikanske amerikanere til å stå i baren på luksushotell og danselærere på slottene sine. "Cake Walk" var tidens melodi. Filosof Siv Dokmo forteller i dag om en ny ungdomskultur, nye håp for fremtiden og om konservative Victorianere som holdt igjen på alt det nye.

Filosof Siv Dokmo og Knut Borge for seg kulturen i Tsarens Russland den siste tiden før Oktoberrevolusjonen i 1917. Hvordan fant jazzen veien fra New Orleans til adelens ballsaler i Petrograd, og hva var Lenins musikksmak?

Vi blir med Knut Borge, filosof Siv Dokmo og Per Husby trio på jazzklubben "Herr Nilsen" i Oslo der filosofer og jazzere får høre en munter lek med Søren Kierkegaards ulykksalige forlovelse med unge Regine Olsen.