UMULIG OG UPLASSERBAR: Søren Aabye Kierkegaard døde brått, høsten 1855. Hans enorme produksjon av bøker, pamfletter, avisinnlegg og inserater hadde gjort ham nesten uplasserbar for kirken. Breømt utenfor Danmark ble Kierkegaard først da tyske og franske eksistensfilosofer leste ham og brukte ham på 1930-1960tallet,

To av storfiskene i fransk åndsliv barket sammen i et voldsomt filosofisk handgemeng i Paris. Jean Paul Sartre og tidsskriftet «Les Temps Modernes» slaktet Albert Camus siste bok «Opprøreren» over tjue sider i mai 1952.

April 1952 var siste møte mellom Jean Paul Sartre, SImone de Beauvoir og Albert Camus. Seks måneder tidligere hadde Camus publisert "Opprøreren" en sviende kritikk av kommunismen. Sartres tidsskrift Moderne tider slaktet boka over 17 sider og bruddet var et faktum. Hva slags bok er Opprøreren?

I en tid der alle franskmenn hatet tyskland skrev Albert Camus tre essays med tittelen "Brev til en tysk venn." Her diskuterte han motstandsbevegelsens rettsfølelse og undersøkte nasjonalistisk tankegods.

de Beavuoirs memoarer, "Moden alder" dekker perioden 1929-1944, hun forteller om seg selv og Sartre, forelskelsen, pakten og om hvordan livet endrer seg i årene før andre verdenskrig. Behovet for en gjennomtenkt moralfilosofi melder seg.

Paris var den hovedstaden i Europa der jazzen ble lettest akseptert. Tyske offiserer i Frankrike var gjerne frankofile - og de så i gjennom fingrene med jazz på kneiper og i kjellere.

Høsten 1943 møtte Albert Camus Jean Paul Sartre og Simone de Beauvoir i Paris. De tre ble venner.

Camus hadde lest Beauvoirs roman "Gjesten" som skildrer et trekantforhold mellom én mann og to kvinner og var nok spent på møtet med det berømte paret.

Filosofen Jean Paul Sartre var ikke særlig høy av vekst, men i puberteten oppdaget han at han kunne sette seg i respekt med knyttnevene blant klassekameratene i Paris. «Boksing ble et bilde Sartre brukte veldig ofte» forteller filosof Siv Dokmo i Studio Sokrates i dag. Det handler om eksistensfilosofi og jazz i Paris, derfor har Knut Borge og programleder i Studio Sokrates valgt å sitte «ringside» - altså litt utenfor bokseringen når filosof Dokmo viser hva Sartre mente med boksing og filsofi! Klart for tredje utgave av Studio Sokrates om jazz og filosofi i Paris.

Sartre antok til å begynne med at kunst og musikkopplevelser var frigjørende. Det er også tydelig at han så på jazz, improvisasjoner og solistprestasjoner som noe forløsende.

Albert Camus og det absurde:: Kan man bli lykkelig i en verden der alt virker meningsløst og absurd? Det kan man, mente Albert Camus (1913-60). Camus er kjent som den ene av de tre franske eksistensfilosofene i forrige århundre sammen med Sartre og Simone de Beauvoir. Vi hører to jazzartister som formidler boblende glede og sterk livskraft: Lorez Alexandra tolker "D B Blues." Nellie Lutcher formidler "Chi-Chi-Chi Chicago"

Å knytte seg i liv og kjærlighet til en person som viser seg å være hykler og bedrager, Hva betyr det i fortellingen om deg selv? Pikant jazz av typen "vågal"