Velkommen til årets siste mini-episode!

I denne korte episoden deler Rita sine tanker om overgangen til et nytt år. En magisk tid for refleksjon, planlegging og nye muligheter - så bruk tiden klokt.

Her får du høre noen ideer om hvordan hun planlegger året:

- Hvordan du kan gi året et tema som hjelper deg å holde fokus og motivasjon.
- Inspirasjon til å ta en Misogi Challenge – en utfordring som bryter grenser og bygger mestringsfølelse.
- Enkle tips til å planlegge seks små eventyr som gir deg energi og glede gjennom året.
- Hvordan du kan skape fire nye vaner som er små nok til å lykkes med, men store nok til å gjøre en forskjell.

Hun deler også egne refleksjoner om viktigheten av å prioritere med omhu – å vite hva du sier ja til, og hvorfor du sier nei til noe annet. Det handler om å skape rom for det som virkelig betyr noe.

Hvis du ikke helt vet hva du vil eller hvor veien går videre, kanskje vi kunne treffes på Finnskogen i juni=? Dette kurset er for deg som ønsker inspirasjon, retning og lære å glede deg over det som er, og for deg som drømmer om et liv med mer glede og mening. Send meg en e-post til;  [email protected]  så sender jeg deg informasjon.

Vi ønsker deg et fantastisk godt nytt år – fylt med små seire, store drømmer og øyeblikk som får hjertet ditt til å smile.  

Nå er tiden for å skrive neste kapittel i din historie, og jeg gleder meg til å høre hva du velger som ditt tema eller utfordring for 2025! 

GODT NYTT ÅR!! 

Ikke alle gleder seg til jul, her svarer vi en kvinner som sier det knyter seg i magen bare ved tanker på dette... Forventning, ansvar, julekalendrene og ikke minst juleferie med storfamilien kan bli litt mye og her kommer vi med noen tips om hvordan du skal unngå å bli så sliten i løpet av denne ferien.

Her er noen tips for å overleve julestria og gå inn i det nye året med ny energi:

"Be curious, not furious": Når andres atferd irriterer deg, prøv å være nysgjerrig i stedet for sint. Kanskje tante Marit bare trenger å bli sett, ikke nødvendigvis korrigert.

Sjekk med deg selv: Hva i deg er det som reagerer på det som skjer? Hva handler følelsen egentlig om? Introspeksjon kan gi deg nyttige svar!

Unngå the blame game: Ingen vinner når skyldfordeling starter. Ta ansvar for hvordan du selv reagerer, og slipp behovet for å peke fingre.

Pass på merkelapper og forventninger: Å forvente at "alt blir et kaos" eller "ingen hjelper til" setter tonen før ting skjer. Dropp merkelappene, og vær åpen for en annen opplevelse.

Senke forventningene til alt og alle, inkludert deg selv: Perfeksjon er julens verste fiende. Si til deg selv: "Litt rot betyr at det er liv her".

Bruk humor: Når Onkel Per for 15. gang forteller den samme historien, kan du velge å smile og si: "Nå venter vi bare på neste kapittel!"

Pust dypt: Før du eksploderer, ta en lang, dyp pust. Ikke undervurder hvor mye det hjelper å gi seg selv to sekunder pause.

Trekk deg unna: Det er lov å takke høflig nei til en diskusjon, julebord eller en dessert du egentlig ikke vil ha. En liten "timeout" kan gjøre underverker.

Ta ansvar for egen lykke: Ingen andre kan gi deg glede. Den kommer innenfra. Bestem deg for å skape en indre julestemning, uansett ytre kaos.

Når noen er ufine: I stedet for å ta det personlig, pust dypt og si stille inni deg: "I wish you well."      Det setter tonen for en fredeligere reaksjon.

Husk takknemlighet: Selv midt i julestresset kan du finne små ting å være takknemlig for – som en god kopp gløgg eller et øyeblikk av stillhet.

og ikke minst - hva med å lage en ;  

Dette skal jeg ikke gjøre liste, f.eks.

Glem perfekt - bare vær tilstede

Innfør en 5-minutters daglig pusterom til å lande litt:

Skap din egen juletradisjon

Rita har laget 1 juledag til den store pysjamas-dagen, og har hjerter på alle vinduer og begynner 1 januar i stillhet. fFinn ut hva som passer for deg - dette kan være å:

Disse tipsene kan gjøre det enklere for lytterne å navigere julepresset, og samtidig legge til rette for en mer meningsfull og fredelig høytid. 😊

Husk at januar kommer uansett. Ikke la deg rive med av forventningene til "julens magi". Lag heller din egen versjon av hva som er godt nok for deg. 

OG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR 🎄

Hvor går egentlig grensen mellom å gi barnet store mengder trygghet, kjærlighet og beskyttelse, og samtidig skape rom for at barnet skal utvikle seg til å bli et selvstendig og trygt individ.

Når tipper dette over til å bli overbeskyttende? 

Her besvarer vi et spørsmål fra en kjærlig far, som ønsker å gi barnet sitt alt - men som også undrer seg over hans egen bakgrunn:  Kan den litt "harde" barndommen ha gitt meg noe positivt?  

Å lære barna om følelser er noe av det beste du kan gjøre som foreldre. Vise dem at ingen følelser er farlig og være en trygg favn de kan falle i når de tråkker litt feil.  For det vil skje - det er kun et spørsmål om tid. Vi kommer som alltid med våre personlige erfaringer og reflekterer også over spørsmålene om trygghet, kjærlighet og den potensielle verdien av utfordringer i oppveksten 

Barns emosjonelle behov – spesielt behovet for trygghet, kjærlighet og bekreftelse,  er helt avgjørende for en sunn utvikling. Forskning viser at disse elementene bidrar til barns kognitive og emosjonelle utvikling, samt til deres evne til å bygge sunne relasjoner i voksenlivet. Psykologer som Daniel Siegel og Gabor Maté har utforsket hvordan trygg tilknytning og følelsesmessig støtte spiller en sentral rolle i barns utvikling og psykiske helse.

Vi tar utgangspunkt i noen kjente teorier fra blant annet:

Daniel Siegel, kjent for sitt arbeid med barns hjerneutvikling, hevder at trygg tilknytning danner grunnlaget for hvordan barn oppfatter seg selv og verden rundt dem. Når barn føler seg trygge, kan de utforske omgivelsene sine, utvikle selvtillit og bygge en indre stabilitet. Dette skjer gjennom relasjoner der foreldre er sensitive og responsive til barnets behov.

Tilknytningsteori, utviklet av John Bowlby og senere utvidet av Mary Ainsworth, understreker at barn som har et trygt bånd til omsorgspersonene sine, er bedre rustet til å håndtere stress og motgang.

Gabor Maté har fokusert på hvordan mangel på kjærlighet og bekreftelse kan påvirke barn negativt, spesielt når det gjelder oppvekst under vanskelige forhold. Han mener at barn som opplever kjærlighet og emosjonell bekreftelse fra foreldrene, utvikler en sterk følelse av egenverd. Dette kan beskytte dem mot psykiske utfordringer senere i livet. Bekreftelse handler om å se barnet for den det er – med alle sine følelser og behov – og gi dem rom til å uttrykke disse på en trygg måte.

I tillegg til trygghet og kjærlighet understreker både Siegel og Maté viktigheten av emosjonell støtte og foreldrenes evne til å mentalisere. Mentalisering er foreldrenes evne til å forstå og reflektere over barnets indre tilstand. Daniel Siegel kaller dette "mindsight," evnen til å gjenkjenne og forstå både egne og andres følelser. Dette hjelper barn å regulere sine egne følelser, da de får oppleve at følelsene deres blir møtt og anerkjent.

 Her er noen praktiske råd:

Vær sensitiv og responsiv: Lytt til barnet og prøv å møte dem med åpenhet, spesielt når de viser sårbarhet.

Vis empati og aksept: Anerkjenn barnets følelser uten å dømme eller bagatellisere dem. Dette viser at følelsene deres har verdi.

Gi regelmessig oppmuntring og bekreftelse: Ros innsats og følelser, ikke bare prestasjoner. Dette bygger indre motivasjon og en sunn selvfølelse.

Mentalisering: Reflekter rundt barnets følelser sammen med dem. Dette hjelper dem med å forstå og håndtere sine egne følelser bedre.

Forskningen til Siegel og Maté, sammen med andre forskere innen tilknytningsteori og emosjonell utvikling, viser hvordan trygghet, kjærlighet og bekreftelse er avgjørende for å støtte barns helhetlige vekst. Barn som får disse grunnleggende behovene oppfylt, utvikler evner til selvregulering, empati og sosialt engasjement – egenskaper som er sentrale i et meningsfullt voksenliv

Ved å gi barn rom til å føle seg trygge og sett, legger vi et sterkt grunnlag for deres psykiske helse, motstandskraft og evne til å håndtere utfordringer i livet.

Spørsmål til egen refleksjon og samtale med partneren din:

Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller. 

Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem.  

Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg.

Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av.      

Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før.

En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser.

Noen generelle tips fra oss .

Bruk humor

Vær i forkant 

TA 100 % ansvar for forholdet

Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe: 

1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten

I dag besvarer vi et spørsmål fre en kvinne som føler hun lett blir utsatt for forskjellige hersketeknikker,  og vi snakker om hva slags mennesker som er ekstra utsatt, hvem som utfører denne type manipulasjon. Og som alltid kommer vi med noen praktiske  tips du kan bruke,

Hersketeknikker er subtile metoder noen mennesker bruker for å beholde kontroll, undertrykke andre eller få sin vilje. Vi vil se på hva hersketeknikker er, hvordan de kommer til uttrykk i ulike relasjoner, og hvordan vi kan gjenkjenne og håndtere dem.

Oversikt over ulike Hersketeknikker

Hva oppnår man ved å bruke hersketeknikker?

Personer som ofte bruker hersketeknikker, kan ha visse personlighetstrekk; Autoritære og kontrollerende, narcissistiske trekk, usikre personer:

rÅ bekjempe hersketeknikker krever bevissthet, selvsikkerhet og noen ganger støtte fra andre. Det handler om å stå opp for seg selv, sette klare grenser, og ikke tillate seg selv å bli manipulert eller kontrollert.

Vi håper denne episoden har gitt deg innsikt i hersketeknikker og hvordan de påvirker oss alle. Husk at du har rett til å bli behandlet med respekt og verdighet, både på jobben og hjemme - og det er både din rett og din plikt at du kjemper for deg.  

Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter.  Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt..  Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling. 

Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie rundt PRT.  Appen vi snakker om heter "Curable" 

Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige.

Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks.

Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på 

Pain Reprocessing Therapy (PRT)  og her er noen steg fra boken:

Og til slutt - aldri gi deg!  

Livet skal leves ikke bare gjennomføres... 

I dag snakker vi nok en gang om hvordan tidlige, negative opplevelser kan ha en langvarig effekt på vår psykiske og fysiske velvære. Vi snakker om traumene vi opplever kan forme måten vi ser verden på, og kan føre til vedvarende vonde følelser av angst, frykt eller følelsesmessig distansering.

Men er det mulig å være mer enn historien din? Er det mulig å bli sterk av smerte? Er det mulig å få en god fremtid, når fortiden har vært tøff? 

Vi snakker om arbeidet til eksperter som Gabor Maté og Bessel van der Kolk, som snakker om hvordan traumer ikke bare setter seg i sinnet, men også i kroppen, og hvordan de påvirker våre relasjoner og liv senere. Og vi trekker inn våre egne erfaringer fra kontoret og byr på egen opplevelse. 

Ikke minst er vi innom vktigheten av å "endre narrativet", altså å ta eierskap over vår egen historie og forstå hvordan vi kan omskrive de fortellingene vi bærer med oss om oss selv. Ved å bevisst jobbe med dette, kan vi starte prosessen med å frigjøre oss fra gamle mønstre.

VI nevner også noen effektive verktøy for å bearbeide traumer, inkludert:

Dette er en lang episode - men vi garantert gi deg noen nye ting å tenke på om du føler at du har mye i baggasjen din. 

Dagens tema er stort, mørkt og spennende, og dermed ble også dette en lang episode om noen personlighetstrekk som det kan være greit å kjenne igjen - for å vite hva du skal holde deg vekk fra.

Den mørke triaden refererer til en gruppe av tre personlighetstrekk: narsissisme, machiavelliske, og psykopati. Disse trekkene representerer noen av de mest skadelige og manipulerende aspektene av menneskelig atferd, og personer med disse trekkene kan ofte forårsake betydelig skade på de rundt dem. 

De overlapper ofte, og personer med høye score i den mørke triaden kan være svært skadelige for sine omgivelser. De har en tendens til å ta utilitaristiske avgjørelser, hvor de ikke nøler med å ofre andres velferd for å oppnå sine egne mål.

Dette er et alvorlig og komplekst emne som kan ha store konsekvenser for de som kommer i kontakt med personer som har disse trekkene. I dagens episode vil du høre mer om hvordan disse trekkene manifesterer seg, hvordan du kan gjenkjenne dem, og litt om hva du kan gjøre for å beskytte deg selv.

 Vi har fått flere spørsmål rundt dette - og skal snakke om hva disse trekkene innebærer, hvordan de kan manifestere seg i relasjoner, og hva du kan gjøre hvis du oppdager disse egenskapene hos noen i livet ditt.  Kort oppsummert: 

Og to andre podcastepisoder om temaet; sjekk ut nr 65 og nr 83   Vi refererer også til boken:                        43 laws of Power av Robert Green. Les mer om den her: https://www.amazon.com/48-Laws-Power-Robert-Greene/dp/0140280197

Forskere har funnet ut at disse mørke trekkene ofte overlapper, og personer som har ett av disse trekkene, har høy sannsynlighet for å ha flere.  Det har vært forsket på D-faktoren  -

Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler

Det er flere en underliggende faktorer som binder sammen de ni mørke personlighetstrekkene.

# OPPSØK HJELP OG SNAKK MED NOEN SOM KAN HJELPE DEG BRYTE UT - OM DU KJENNER IGJEN MYE AV DETTE I DINE REALSJONER.  DET ER LETT Å MISTE SEG SELV.

Om du kjenner igjen dette, er dette viktig å huske på for å ikke bli skadet selv:

I dag er temaet drømmenes fascinerende verden og deres forbindelse til vårt ubevisste sinn. Vi snakker litt om hvordan drømmer har vært oppfattet og tolket i ulike kulturer gjennom historien, samt deres betydning i både religiøse og spirituelle sammenhenger.

Hva er egentlig drømmer? Hvordan kan vi bruke det som en god måte og er det mulig å være sanndrømt å få vite ting i drømme - før det skjer i det virkelige livet?  En av våre lyttere spør om det er mulig å vite at du er syk - før du er syk - gjennom drømmer...

I antikke kulturer, som det for eksempel det gamle Egypt og Hellas, hadde drømmer en sentral rolle som et bindeledd mellom mennesker og det guddommelige. De ble sett på som hellige meldinger fra gudene eller som en inngangsport til det ubevisste. Drømmetydning var ikke bare en praktisk aktivitet, men en spirituell og religiøs praksis som påvirket både enkeltindivider og hele samfunn.

Vi er også innom hvordan kan vi tolke våre egne drømmer og gir noen tips om hvordan du kan huske dine drømmer bedre.  Å føre en drømmedagbok og stille refleksjonsspørsmål til deg selv er nøkkelen til å forstå drømmenes betydning - for drømmer kan være en verdifull ressurs for selvforståelse, helbredelse og vekst.

I dag dykker vi ned i et fascinerende og komplekst tema som vi har fått mange spørsmål om: narsissisme. Narsissisme er et begrep som brukes mye i dagligtalen, men det kan være uklart hva det egentlig innebærer. I denne episoden vil vi utforske hva narsissisme er, hvordan det manifesterer seg, og hvordan det påvirker både individet og menneskene rundt dem.

Vi starter med å se på myten om Narcissus, en ung mann i gresk mytologi som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke kunne rive seg bort, til slutt døde han av lengsel. Denne myten har gitt navn til narsissisme, en psykologisk tilstand der en person er besatt av seg selv, egen skjønnhet eller talent, og har en dyp mangel på empati for andre.

Mens de fleste av oss kan kjenne igjen narsissistiske trekk hos oss selv eller andre i form av et ønske om ros eller behov for å bli sett, er narsissistisk personlighetsforstyrrelse noe langt mer alvorlig.

Dette er en diagnose som kjennetegnes av overdreven selvopptatthet, et konstant behov for anerkjennelse og bekreftelse, og en mangel på empati for andre. Narsissister har ofte et sterkt behov for kontroll og dominans i sine relasjoner, og deres atferd kan være både manipulerende og utmattende for de rundt dem.

I denne episoden ser vi nærmere på hva som kjennetegner narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hvordan utvikles slike trekk, og hva ligger til grunn for denne lidelsen? Forskning antyder at narsissistiske trekk kan utvikle seg som en forsvarsmekanisme mot dypere usikkerhet eller traumer, men også gjennom oppdragelse og miljø. For eksempel kan overdreven ros eller kritikk i barndommen skape et forvrengt selvbilde, hvor personen enten føler seg overlegen eller underlegen, men sjelden ser seg selv som likestilt med andre.

Vi tar også en nærmere titt på hvordan det er å leve med en narsissistisk forelder. Dette kan være spesielt utfordrende for barn som vokser opp i et miljø der de hele tiden føler at de må konkurrere om foreldrenes kjærlighet eller oppmerksomhet. Når en forelder prioriterer sine egne behov over barnas, kan dette føre til dype følelsesmessige sår og komplekse relasjonsmønstre.

Mange barn av narsissistiske foreldre vokser opp med lav selvfølelse, en følelse av usikkerhet og en konstant frykt for avvisning eller kritikk.

Episoden gir deg både innsikt og praktiske råd. For de som lever med en narsissist i familien, diskuterer vi strategier for å håndtere manipulerende oppførsel og sette grenser for å beskytte sin egen mentale helse. Vi ser også på hvordan man kan finne støtte og bygge et støttende nettverk rundt seg.

For de som ønsker å forstå fenomenet bedre, forklarer vi hvordan narsissisme kan oppstå, hvordan den påvirker relasjoner, og hvordan man kan gjenkjenne narsissistiske trekk i sitt eget liv eller i samhandling med andre. Vi håper denne episoden gir en dypere forståelse av narsissisme og hjelper deg med å navigere disse komplekse relasjonene med mer klarhet og selvtillit.