Share Takle Livet Bedre
Share to email
Share to Facebook
Share to X
By Sigurd Stubsjøen og Rita Tellefsdal
The podcast currently has 88 episodes available.
Stadig oftere hører vi om unge voksne som flytter hjem igjen . for en kortere eller lengre periode. Det kan være mange årsaker; samlivsbrudd, dårlig økonomi, mistet jobben, eller venter på et studie som skal starte. Og uansett årsak, er det utfordrende for både foreldre og barn - for det er lett å gå inn i gamle roller.
Her besvarer vi et spørsmål fra en mor som har opplevd akkurat det; de voksne barna kommer hjem for korte eller lengre perioder. Hun opplever høye forventninger fra dem og strekker seg langt, og synes det er vanskelig når hun forsøker å sette grenser for seg selv og dem.
Du vil høre hvorfor Sigurd synes vi ikke skal kalle barna våre "barn" etter en viss alder - og vi snakker om de skiftende rollene: Når barn blir voksne, endrer også foreldrerollen seg.
Tidligere roller kan være dypt inngrodde, og både foreldre og barn kan falle tilbake i gamle mønstre, særlig når de er sammen i lengre perioder. Dette kan gi følelsen av å bli satt tilbake til en rolle hun egentlig har vokst ut av.
Å være tydelig på sine egne behov og grenser er viktig, spesielt når barn forventer at foreldrene alltid skal være tilgjengelige på samme måte som før.
En åpen dialog med de voksne barna kan bidra til at de forstår at dynamikken i forholdet også må forandre seg etter hvert som de selv vokser.
Noen generelle tips fra oss .
Bruk humor
Vær i forkant
TA 100 % ansvar for forholdet
Å bli hørt og få respekt når du snakker handler om å utvikle både selvtillit og kommunikasjons-evner som gjør at andre lytter til deg. Her er noen effektive strategier som kan hjelpe:
1. Utstrål trygghet og tydelighet2. Vær oppmerksom på kroppsspråket ditt3. Bygg opp budskapet ditt med struktur4. Vis at du bryr deg om andres perspektiver5. Vær deg selv og snakk autentisk6. Praktisk råd for å styrke respekten
I dag besvarer vi et spørsmål fre en kvinne som føler hun lett blir utsatt for forskjellige hersketeknikker, og vi snakker om hva slags mennesker som er ekstra utsatt, hvem som utfører denne type manipulasjon. Og som alltid kommer vi med noen praktiske tips du kan bruke,
Hersketeknikker er subtile metoder noen mennesker bruker for å beholde kontroll, undertrykke andre eller få sin vilje. Vi vil se på hva hersketeknikker er, hvordan de kommer til uttrykk i ulike relasjoner, og hvordan vi kan gjenkjenne og håndtere dem.
Oversikt over ulike Hersketeknikker
Hvordan Gjenkjenne og Håndtere Hersketeknikker
Hva oppnår man ved å bruke hersketeknikker?
Makt og kontroll: Den som bruker hersketeknikker, søker ofte å etablere eller opprettholde en posisjon med makt eller overlegenhet. Dette kan være for å beskytte egen status, eller for å undertrykke andre som utfordrer maktforholdet.
Undertrykking av andre: Ved å bruke slike teknikker kan man hindre andres utvikling eller fremgang, enten det er på jobb eller i sosiale sammenhenger. Dette kan føre til at personer føler seg usikre, udugelige eller mindreverdige.
Skape en dynamikk av avhengighet: Gjennom hersketeknikker kan man gjøre andre avhengige av sin godkjennelse eller beslutning, som gir brukeren kontroll over andres valg og handlinger.
Personer som ofte bruker hersketeknikker, kan ha visse personlighetstrekk; Autoritære og kontrollerende, narcissistiske trekk, usikre personer:
rÅ bekjempe hersketeknikker krever bevissthet, selvsikkerhet og noen ganger støtte fra andre. Det handler om å stå opp for seg selv, sette klare grenser, og ikke tillate seg selv å bli manipulert eller kontrollert.
Vi håper denne episoden har gitt deg innsikt i hersketeknikker og hvordan de påvirker oss alle. Husk at du har rett til å bli behandlet med respekt og verdighet, både på jobben og hjemme - og det er både din rett og din plikt at du kjemper for deg.
Denne uken tar vi for oss noe som 30 % av Norges befolkning lider av: kroniske smerter. Og en av disse er faktisk Rita. Hun har levd med dette i snart 30 år og her kommer en episode som er ble litt mer personlig enn planlagt.. Men det er mye læring å hente i andres historier, og det er håp å finne gjennom andres tilheling.
Rita ble inspirert av dokumentaren This Might Hurt, og boken "The way out" av Alan Gordon, som fokuserer på hvordan smerte kan ha psykologiske komponenter, og hvordan ulike teknikker kan hjelpe oss å “avlære” smerte. Link til studie rundt PRT. Appen vi snakker om heter "Curable"
Det viser seg at når en skade er fysisk leget, og smerten fortsetter eller forverres, kan det noen ganger skyldes at hjernen har "lært" smerten. Dette er kjent som "sentral sensibilisering," hvor nervesystemet overreagerer på smerte, selv om den opprinnelige årsaken er borte. Det er som om hjernen har blitt overfølsom for signaler og fortsetter å sende smertesignaler, selv når de ikke lenger er nødvendige.
Ikke minst er det viktig å forstå smerte-frykt-syklusen. Når smerter fører til frykt for å forverre tilstanden, unngår vi gjerne visse aktiviteter eller bevegelser. Dette kan skape spenninger i kroppen, som igjen forsterker smerten. Over tid kan denne syklusen forverres - og en negativ forventning vil også kunne gjøre dette mer kompleks.
Om du lider av kroniske smerter - kan dette være en god ide å se nærmere på
Pain Reprocessing Therapy (PRT) og her er noen steg fra boken:
Få en nøyaktig diagnose: Feildiagnoser kan føre til mer smerte og misforståelser. Det er viktig å utelukke strukturelle årsaker som kreft eller brudd, før man vurderer om smerten er hjernegenerert.
Forstå at kronisk smerte kan være reversibel: Nyere forskning viser at kronisk smerte kan være en lært tilstand, skapt av hjernen. Ved å trene hjernen kan man ofte redusere eller eliminere smerte.
Deaktiver smerte-frykt-syklus: Når smerte skaper frykt, forsterker det smerten. Teknikker som somatisk sporing og mindfulness kan bidra til å bryte denne syklusen.
Gjennomfør emosjonell bearbeiding: Smerte kan ofte være en erstatning for underliggende følelser som skyld, sorg eller sinne. Å bearbeide disse følelsene kan redusere smerten.
Gjør nødvendige livsendringer: For å fremme helbredelse kan det være nødvendig å gjøre livsstilsendringer som reduserer stress og fremmer mental og fysisk helse.
Økt frykt setter nervesystemet i alarmberedskap, slik at det skal mindre til for at et stimuli oppleves som smertefullt. Hvis du i stedet for å unngå smerter/smertefulle situasjoner, kan eksponere deg for dette i kontrollerte former, så vil du kunne øke smerteterskelen og øke toleransegrensen din.
Og til slutt - aldri gi deg!
Livet skal leves ikke bare gjennomføres...
I dag snakker vi nok en gang om hvordan tidlige, negative opplevelser kan ha en langvarig effekt på vår psykiske og fysiske velvære. Vi snakker om traumene vi opplever kan forme måten vi ser verden på, og kan føre til vedvarende vonde følelser av angst, frykt eller følelsesmessig distansering.
Men er det mulig å være mer enn historien din? Er det mulig å bli sterk av smerte? Er det mulig å få en god fremtid, når fortiden har vært tøff?
Vi snakker om arbeidet til eksperter som Gabor Maté og Bessel van der Kolk, som snakker om hvordan traumer ikke bare setter seg i sinnet, men også i kroppen, og hvordan de påvirker våre relasjoner og liv senere. Og vi trekker inn våre egne erfaringer fra kontoret og byr på egen opplevelse.
Ikke minst er vi innom vktigheten av å "endre narrativet", altså å ta eierskap over vår egen historie og forstå hvordan vi kan omskrive de fortellingene vi bærer med oss om oss selv. Ved å bevisst jobbe med dette, kan vi starte prosessen med å frigjøre oss fra gamle mønstre.
VI nevner også noen effektive verktøy for å bearbeide traumer, inkludert:
Dette er en lang episode - men vi garantert gi deg noen nye ting å tenke på om du føler at du har mye i baggasjen din.
Dagens tema er stort, mørkt og spennende, og dermed ble også dette en lang episode om noen personlighetstrekk som det kan være greit å kjenne igjen - for å vite hva du skal holde deg vekk fra.
Den mørke triaden refererer til en gruppe av tre personlighetstrekk: narsissisme, machiavelliske, og psykopati. Disse trekkene representerer noen av de mest skadelige og manipulerende aspektene av menneskelig atferd, og personer med disse trekkene kan ofte forårsake betydelig skade på de rundt dem.
De overlapper ofte, og personer med høye score i den mørke triaden kan være svært skadelige for sine omgivelser. De har en tendens til å ta utilitaristiske avgjørelser, hvor de ikke nøler med å ofre andres velferd for å oppnå sine egne mål.
Dette er et alvorlig og komplekst emne som kan ha store konsekvenser for de som kommer i kontakt med personer som har disse trekkene. I dagens episode vil du høre mer om hvordan disse trekkene manifesterer seg, hvordan du kan gjenkjenne dem, og litt om hva du kan gjøre for å beskytte deg selv.
Vi har fått flere spørsmål rundt dette - og skal snakke om hva disse trekkene innebærer, hvordan de kan manifestere seg i relasjoner, og hva du kan gjøre hvis du oppdager disse egenskapene hos noen i livet ditt. Kort oppsummert:
Narsissisme - preget av en oppblåst følelse av egen betydning, behov for beundring, og mangel på empati.
Psykopati - kjennetegnes av impulsivitet, mangel på skyldfølelse eller anger, og en generell uansvarlighet. Personer med psykopatiske trekk kan være sjarmerende, men mangler evnen til å føle empati.
Machiavellisme - handler om kynisk, tålmodig manipulasjon, der individet er villig til å utnytte andre for å oppnå sine mål. Machiavellister er ofte strategiske og skjuler sine sanne intensjoner.
Og to andre podcastepisoder om temaet; sjekk ut nr 65 og nr 83 Vi refererer også til boken: 43 laws of Power av Robert Green. Les mer om den her: https://www.amazon.com/48-Laws-Power-Robert-Greene/dp/0140280197
Forskere har funnet ut at disse mørke trekkene ofte overlapper, og personer som har ett av disse trekkene, har høy sannsynlighet for å ha flere. Det har vært forsket på D-faktoren -
Kilde: Moshagen, Hilbig og Zettler
Det er flere en underliggende faktorer som binder sammen de ni mørke personlighetstrekkene.
For å finne ut hvor tett forbundet de ulike negative karakterbristene er, har forskerne bak den nye studien utvalgte ni såkalte mørke personlighetstrekk og testet hvor stor sannsynligheten er, for at man har flere av dem av gangen.
# OPPSØK HJELP OG SNAKK MED NOEN SOM KAN HJELPE DEG BRYTE UT - OM DU KJENNER IGJEN MYE AV DETTE I DINE REALSJONER. DET ER LETT Å MISTE SEG SELV.
Om du kjenner igjen dette, er dette viktig å huske på for å ikke bli skadet selv:
I dag er temaet drømmenes fascinerende verden og deres forbindelse til vårt ubevisste sinn. Vi snakker litt om hvordan drømmer har vært oppfattet og tolket i ulike kulturer gjennom historien, samt deres betydning i både religiøse og spirituelle sammenhenger.
Hva er egentlig drømmer? Hvordan kan vi bruke det som en god måte og er det mulig å være sanndrømt å få vite ting i drømme - før det skjer i det virkelige livet? En av våre lyttere spør om det er mulig å vite at du er syk - før du er syk - gjennom drømmer...
I antikke kulturer, som det for eksempel det gamle Egypt og Hellas, hadde drømmer en sentral rolle som et bindeledd mellom mennesker og det guddommelige. De ble sett på som hellige meldinger fra gudene eller som en inngangsport til det ubevisste. Drømmetydning var ikke bare en praktisk aktivitet, men en spirituell og religiøs praksis som påvirket både enkeltindivider og hele samfunn.
Vi er også innom hvordan kan vi tolke våre egne drømmer og gir noen tips om hvordan du kan huske dine drømmer bedre. Å føre en drømmedagbok og stille refleksjonsspørsmål til deg selv er nøkkelen til å forstå drømmenes betydning - for drømmer kan være en verdifull ressurs for selvforståelse, helbredelse og vekst.
I dag dykker vi ned i et fascinerende og komplekst tema som vi har fått mange spørsmål om: narsissisme. Narsissisme er et begrep som brukes mye i dagligtalen, men det kan være uklart hva det egentlig innebærer. I denne episoden vil vi utforske hva narsissisme er, hvordan det manifesterer seg, og hvordan det påvirker både individet og menneskene rundt dem.
Vi starter med å se på myten om Narcissus, en ung mann i gresk mytologi som ble så forelsket i sitt eget speilbilde at han ikke kunne rive seg bort, til slutt døde han av lengsel. Denne myten har gitt navn til narsissisme, en psykologisk tilstand der en person er besatt av seg selv, egen skjønnhet eller talent, og har en dyp mangel på empati for andre.
Mens de fleste av oss kan kjenne igjen narsissistiske trekk hos oss selv eller andre i form av et ønske om ros eller behov for å bli sett, er narsissistisk personlighetsforstyrrelse noe langt mer alvorlig.
Dette er en diagnose som kjennetegnes av overdreven selvopptatthet, et konstant behov for anerkjennelse og bekreftelse, og en mangel på empati for andre. Narsissister har ofte et sterkt behov for kontroll og dominans i sine relasjoner, og deres atferd kan være både manipulerende og utmattende for de rundt dem.
I denne episoden ser vi nærmere på hva som kjennetegner narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Hvordan utvikles slike trekk, og hva ligger til grunn for denne lidelsen? Forskning antyder at narsissistiske trekk kan utvikle seg som en forsvarsmekanisme mot dypere usikkerhet eller traumer, men også gjennom oppdragelse og miljø. For eksempel kan overdreven ros eller kritikk i barndommen skape et forvrengt selvbilde, hvor personen enten føler seg overlegen eller underlegen, men sjelden ser seg selv som likestilt med andre.
Vi tar også en nærmere titt på hvordan det er å leve med en narsissistisk forelder. Dette kan være spesielt utfordrende for barn som vokser opp i et miljø der de hele tiden føler at de må konkurrere om foreldrenes kjærlighet eller oppmerksomhet. Når en forelder prioriterer sine egne behov over barnas, kan dette føre til dype følelsesmessige sår og komplekse relasjonsmønstre.
Mange barn av narsissistiske foreldre vokser opp med lav selvfølelse, en følelse av usikkerhet og en konstant frykt for avvisning eller kritikk.
Episoden gir deg både innsikt og praktiske råd. For de som lever med en narsissist i familien, diskuterer vi strategier for å håndtere manipulerende oppførsel og sette grenser for å beskytte sin egen mentale helse. Vi ser også på hvordan man kan finne støtte og bygge et støttende nettverk rundt seg.
For de som ønsker å forstå fenomenet bedre, forklarer vi hvordan narsissisme kan oppstå, hvordan den påvirker relasjoner, og hvordan man kan gjenkjenne narsissistiske trekk i sitt eget liv eller i samhandling med andre. Vi håper denne episoden gir en dypere forståelse av narsissisme og hjelper deg med å navigere disse komplekse relasjonene med mer klarhet og selvtillit.
I dag skal vi dykke dypt inn i et fascinerende og komplekst tema som vi ofte nevner her på podcasten, nemlig det ubevisste sinnet. Men hva er egentlig det ubevisste sinnet, og hvordan påvirker det våre liv?
Som du vil høre om styrer den mange av våre tanker, følelser og handlinger, uten at vi er klar over det. Men kan vi faktisk påvirke det ubevisste sinnet med vilje, og hvordan kan vi i så fall gjøre det? Hva kan vi få ut av det?
Sigmund Freud, en av grunnleggerne av psykoanalysen, var en av de første til å utforske konseptet med det ubevisste sinnet. Han mente at mange av våre følelser, handlinger og reaksjoner er drevet av ubevisste prosesser - men dette handler om mer enn hans tanker. Det ubevisste sinnet kan være nøkkelen til å forstå deg selv bedre og kanskje til og med åpne dørene til et mer bevisst og oppfylt liv.
I denne episoden vil vi ta for oss:
Så len deg tilbake, slapp av, og bli med oss når vi utforsker de skjulte dybdene av sinnet ditt!
PS.
vi referer også til episode 43; om nudging - som er en måte å bevisst påvirke ditt ubevisste sinn.
Trenger du en liten pause? Trenger du å finne stillheten i deg selv?
Puste ut og finne tilbake til balanse, tillit og god helse?
Da er du på rett sted - for i dag får du en liten smakebit av noe vi har liggende på MittPusterom.com; en god og dyp hypnotisk meditasjon på 20 minutter.
Gi deg selv tid og koble deg av fra verden der ute. Bare finn et komfortabel stilling - følg Ritas vennlige stemme og opplev hvordan kroppen din lader opp - når du puster ut.
Denne meditasjonen er
🌟 Koble deg på deg selv i sommer🌟og oppdag kraften i ro og tilstedeværelse!
Husk, din tid er verdifull og livet går fort.
Så gi deg selv tid til å tenke og kjenne på hva som får hjertet ditt til å smile.
Fortsatt god sommer 🌼 Vi høres igjen 15 august 🌞
PS
Liker du dette - kan du få 14 dagers gratis tilgang til mange flere meditasjoner / avspenninger her;
https://www.mittpusterom.com/
Hadde det ikke vært godt å være blant "de heldige"? De som tilsynelatende alt går bra for, der dører åpnes, mulighetene er mange og lønnforhøyninger og gode tilbud kommer regelmessig.
Akkurat dette har Prof Richard Wiseman, en britisk psykolog ved University of Hertfordshire - gjennomført omfattende forskning på gjennom flere tiår:
Hva som gjør folk heldige og hvordan man kan øke sin egen lykke?
Hans arbeid innenfor dette feltet strekker seg tilbake til 1990-tallet og har fortsatt frem til i dag. Han har publisert flere bøker, forskningsartikler og populærvitenskapelige artikler om emnet og har vært en ledende stemme innen positiv psykologi og selvutvikling.
Vi snakker om noen konkrete tips som kan bidra til å øke følelsen av lykke og gjøre deg heldigere:
1. Ha en positiv holdning
2. Vær åpen for nye muligheter og vær nysgjerrig
3. Følg intuisjonen din
4. Vær observant og årvåken
5. Lær av motgang
Richard Wisemans forskning viser at det å være heldig ikke nødvendigvis handler om flaks, men om å adoptere en bestemt holdning og atferd som kan tiltrekke positive hendelser og muligheter.
Kanskje blir du inspirert til å teste ut noe av dette i sommer? Og andre ting vi snakker om i podcasten er boken vår - som kan hjelpe deg stresse helt ned.
Trenger du en god massør, kan du sjekke ut Monika ved Squeeze på Ski - eller oppsøke henne i Askim: https://agaton.no/hjem-1
Bøker av Wiseman som er verdt å lese om du liker det vi snakker om:
Og med det sier vi takk for oss noen uker og riktig god sommer.
VI er tilbake medio august.
The podcast currently has 88 episodes available.