Takle Livet Bedre

Kan man egentlig hypnotisere seg til en varig livsstilsendring, vektnedgang og et sunnere forhold til mat?

I denne episoden dykker vi dypt ned i et tema som engasjerer, fascinerer og ofte misforstås: Hypnose som verktøy for slanking og livsstilsendring.

Sigurd har i en årekke jobbet tett på kontoret med mennesker som ønsker å endre uvaner, bryte avhengighetsmønstre, mestre søtsug og finne en bærekraftig balanse mellom mat, trening og mentalt fokus. Med sin brennende brennende interesse og lange erfaring innen livsstilsendring, tar han oss med bak kulissene på hva som faktisk skjer i underbevisstheten når vi prøver å gå ned i vekt.

Enten du har prøvd «alt» av dietter, sliter med kveld spising, eller simpelthen er nysgjerrig på hvordan sinnet påvirker kroppen: Denne episoden gir deg både faglig innsikt, inspirasjon og praktiske tanker du kan ta med deg rett inn i din egen hverdag.

Vi besvarer et lytterspørsmålet om hvor langt vi kan ta hypnose - ift å overbevise noen om hva som har skjedd. 

• Hva hypnose mot søtsug og overspising faktisk er: Hvorfor det handler om fokusert oppmerksomhet og omprogrammering av gamle vaner – ikke «scenetriks» eller tap av kontroll.

• Myter vs. fakta: Hva hypnose kan (og ikke kan) gjøre for forbrenningen, motivasjonen og relasjonen din til mat.

• Hvorfor dietter ofte feiler i hodet: Hvorfor viljestyrke alene sjelden er nok når underbevisstheten klamrer seg til trøstespising, stressmating eller uvaner.

• Kombinasjonen av hypnose og livsstilsendring: Hvordan mentalt arbeid på kontoret kan kombineres med konkrete grep innen mat, trening og hverdagsrutiner for å skape varige resultater.

• Og Sigurd forteller hvordan du kan begynne å jobbe med underbevisstheten din i stedet for å kjempe imot den.

Og et viktig spørsmål:  

Hvilke automatiskeste vaner har du fått - som ikke har vært bevisst, før nå?

Ser du et ansikt i speilet du er glad i, eller ser du bare en "feil" du panisk prøver å skjule?

I denne episoden dykker vi ned i temaet kroppsmorfofobi / Body Dysmorphic Disorder (BDD) en lidelse som ofte kalles "speilsykdommen", men som i realiteten handler om alt annet enn forfengelighet. Ca. 2 % av befolkningen har dette, men blant dem som allerede står i en annen psykisk lidelse, er tallet helt oppe i 25 %. Dødeligheten og selvmordsrisikoen er svært høy – og det er derfor så enormt viktig at vi snakker om dette.

Har du noen gang lurt på hvorfor råd som «du ser jo kjempefin ut!» sjelden hjelper? Å kjenne på misnøye med utseendet har vi alle opplevd – men BDD er noe helt annet. Det handler ikke om forfengelighet, men om en dyp, lammende angst og tvang.

Når du har BDD, prøver du i praksis å fikse en programvarefeil i hjernen ved å endre på maskinvaren i ansiktet eller på kroppen. Det er derfor kirurgi og kosmetiske inngrep nesten aldri hjelper. Det blir aldri bra nok.

I dag forklarer vi hva som faktisk skjer på innsiden når hjernens visuelle synssenter låser seg i maksimal zoom, og alarmsentralen (amygdala) slår ut i full alarm over et helt vanlig speilbilde.

I denne episoden får du vite:

• Nevrovitenskapen bak BDD: Hvorfor hjernen kobler ut det helhetlige bildet og overaktiverer de lokale kretsene (digitalkameraet som er låst på maksimal zoom).

• Fellene og sikkerhetsatferden: Hvorfor speilsjekking 50 ganger om dagen, og kamuflering med store klær, luer eller sminke, bare gjør vondt verre på sikt.

• Plastikkirurgi-fella: Hvorfor over 90 % som tar kosmetiske inngrep for BDD enten blir mer misfornøyde eller flytter fikseringen over på en ny kroppsdel.

• Forskning og håp: Hvordan kognitiv atferdsterapi (KAT), spesifikk eksponering (ERP) og speileksponering faktisk kan koble om hjernens visuelle nettverk.

Uansett om du selv har stått fast i et skjevt syn på deg selv, har en pårørende som strever, eller jobber med mennesker: Denne episoden gir deg innsikt til å forstå hvorfor dette føles så stormende ekte, og hvordan man steg for steg kan trene hjernen opp til å se hele bildet igjen.

Det er mulig å bli frisk – selv om det ofte krever god, langvarig og spisset behandling. Det som sjelden fungerer, er å leve seg helt inn i følelsen og tro at den er hele sannheten om hvem du er.

Følelser kommer og går. Alt starter med å anerkjenne det som ER akkurat nå, slik at du kan gi utløp for det og få plass til noe nytt.

Når dagslyset svinner, kjenner mange på en «mørketid i hodet». Kapasiteten daler, bekymringer tar over, og vi trekker ofte på oss en maske overfor verden for å skjule hvor slitne vi egentlig er. Men når vi bare viser frem fasaden, blir vi også stående igjen med en dyp og ubehagelig ensomhet.  VI er innom mange flere temaer og ikke alltid enig - men 

I anledning Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober dykker vi etterhvert ned i årets tema:

Tillit som beredskap. For det holder ikke bare med vann og havregryn i kjelleren - hvis du ikkke også har et liten nettverk.  Og for å få det må du ut av ditt eget mørke.  

Ensomhet handler sjeldent om å være alene i et rom. Ensomhet handler om å gjemme seg bak en maske og håpe at ingen ser gjennom den. I år, rundt Verdensdagen for psykisk helse, skal vi øve på det motsatte:

Å legge ned masken, møte andre med raushet, og tørre å tro på at vi er gode nok akkurat slik vi er når vi er helt genuine. Det er der gleden og tilhørigheten bor.

I denne episoden snakker vi om hvordan vil kan bygge tillit, og tross at vi tilsynelatende mener forskjellige ting - lander vi på samme svar. 

• Vi ser på hordan maskefall og det å tørre å være ufullstendig og sårbar er selve nøkkelen til ekte tilhørighet - og viktigheten av å være genuin.

• Hvor vanskelig det kan være å være ærlig med deg selv og særlig om du ikke kjenne hele historien din,  og viktigheten av å anta positiv intensjon hos menneskene rundt deg i stedet for å overtenke i verste mening.

•  

 I episoden inviterer vi deg til å stille deg selv disse spørsmålene:

• Hvor kommer din tillit – eller mistillit – fra?

  (Hva lærte du om trygghet og ærlighet da du var yngre? Er mistilliten din en beskyttelse fra en gammel urett som du ikke lenger trenger å bære på?)

• Vil du videreføre denne historien, eller vil du velge annerledes nå?

  (Du kan ikke endre det som har vært, men du har et valg i dag: Hvilke tanker og antakelser ønsker du å mate videre?)

• Hvordan liker du selv å bli møtt når du har det vanskelig?  

   Og hva med å gi det ønsker å få?

Legg ned masken, møte andre med raushet, og tørre å tro på at vi er gode nok akkurat slik vi er når vi er helt genuine. Det er der gleden og tilhørigheten bor.

PS. Episoden ble spilt inn før ca 1 måned før den ble lagt ut, da Sigurd skulle reise bort.  Han er når tilbake og vi fortsetter å levere hver 10 dag :) 

Hvorfor kan sorgen føles så lammende i kroppen, og hvorfor gråter vi over mennesker vi aldri har møtt?  

Kanskje handler det om at du er full av uforløst sorg - for andre enn den offentlige personen?

I denne soloepisoden tar Rita deg med på et dypdykk i sorgens fysiologi og psykologi. Du får vite hva som egentlig skjer i hjertet og nervesystemet når vi sørger, hvorfor den klassiske teorien om «sorgens faser» ofte misforstås, og hvordan en nasjonal krise kan utløse dine egne, ubearbeidede tap.

Rita deler også en personlig historie fra sitt eget liv - og boken hun snakker om, kan du finne her.

Hun utforsker blant annet:

• Nevrobiologien bak sorgen: Fra «Broken Heart Syndrome» (Takotsubo-kardiomyopati) til hvorfor sorg kan føles identisk med en klinisk depresjon.

• Oppgjør med myten om linjær sorg: Hvorfor To-prosess-modellen gir en langt mer treffsikker og trygg forståelse av følelsene våre.

• Nervesystemet og berøring: Hvorfor samhold, klemmer og fysisk nærhet utløser oksytocin som roer kroppen.

• Tidens rolle: Hvordan «tiden er vår venn» – dersom vi bruker den godt.

Gjør deg klar for en varm, lærerik og trøstende episode om å forstå kroppens reaksjoner, ta vare på nervesystemet og la de gode sporene leve videre.

Opplever du at folk sjelden tar initiativ lenger, eller at sosiale møter føles som et maratonløp for nervesystemet? Du er ikke alene. Mange kjenner på en dyp ambivalens: Vi lengter etter fellesskap, men opplever at kapasiteten er på bunn.

I denne episoden rydder vi opp i spørsmålet:

Er det å isolere seg løsningen på det moderne livet, eller lurer vi oss selv?

 I denne episoden utforsker vi blant annet:

• Hvorfor vi kan bli slitne av folk vi er glade i?

  Hvorfor det ikke handler om at du er sosialt udugelig, men at nervesystemet ditt kjører på høygir og rollen du tar i rommet tapper deg.

• Sosial muskelatrofi: Har folk sluttet å bry seg, eller er vi bare overveldet?

  Hvorfor vi isolerer oss fordi vi er slitne, men blir mer ensomme av isolasjonen.

• SoMe-fellen og romantiseringen av isolasjon: En reality check på TikTok-trendene om «solo dates» og kamillete. Forskjellen på sunn egenomsorg (self-care) og skadelig selvopptatthet.

• 3 konkrete verktøy for hverdagen:

  1. Hvordan gjøre sosiale møter lavterskel (mikro-møter).

  2. Hvordan skifte rolle fra «vertskap» til tilskuer når du er ute.

  3. Hvordan bryte mønsteret og sende pressfrie meldinger som åpner døren.

Vi trenger ro og egenomsorg, ja – men biologien vår er bygget for flokken.

Lær hvordan du finner balansen der du er åpen og sosial, uten å bli utslitt og ubeskyttet.

Hva gjør man når en klient eksploderer midt i timen?

I dagens solo-episode deler Rita en ufiltrert historie hun aldri har fortalt på podkasten før — om feilen hun gjorde, den rasende nordlendingen med et nytt og ukjent vokabular, og den dype lærdommen som endret måten hun jobber på.

Dette er en av mange historier hun deler i sin helt ferske bok som kommer ut i oktober.

Så mye kjærlighet — fortellinger fra terapirommet.

Du får bli med bak de lukkede dørene, og får et inntrykk av hva som kan skje — hvordan også terapeuter gjør feil, og hvordan det er noe å lære av alt. I denne episoden leser Rita hele det første kapittelet fra sin nye bok, som etter hvert også kommer som lydbok.

Du trenger ikke ha vært i terapi for å kjenne deg igjen. Dette er historier om skam, sorg, kjærlighet og de øyeblikkene der livet butter imot — fortalt slik at du ikke bare leser om andres liv, men får et speil for ditt eget. Kanskje gjenkjenner du deg selv i noen av dem. Kanskje gir de deg språk for noe du ikke helt har klart å sette ord på selv.

FORHÅNDSBESTILLINGEN ER NÅ ÅPEN!

Boken er i trykken nå! Bestiller du i dag, får du den til forhåndsbestillingspris, med levering i oktober. De 50 første får i tillegg et signert eksemplar sendt rett hjem i postkassen første uken i oktober.

👉 Sikre deg ditt signerte eksemplar til en bra pris her!

Sitter du igjen med noen tanker etter å ha hørt kapittelet? Send gjerne en melding :)

Og takk for at du deler dette videre — til andre som er opptatt av selvutvikling, og som tror vi kan lære like mye av hverandres feil som av suksesshistoriene.

Om du vil vite mer om Rita: Link til hjemmeside

Må man egentlig tilgi for å finne fred?

Dette spørsmålet åpner for mange tanker hos oss, og vi er innom flere temaer.  Vi svarer på for oss et lytterspørsmål fra en som føler på skam, raseri og et svik - etter å ha fått høre at hun «må tilgi for å gå videre». 

Hun sitter med en følelse av at det er noe galt med henne - som ikke klarer å tilgi ennå. Sannheten er at reaksjonen ikke betyr at det er noe galt med deg – det betyr at nervesystemet ditt og din egen verdighet passer på deg.

I denne episoden utforsker vi:

• Fred versus tilgivelse: Hvorfor du ikke trenger å si at en urett var «greit» for å finne indre ro.

• Det indre rettsmøtet: Hvordan uforløst bitterhet fører til kronisk kamp/flukt-modus i kroppen, mental utmattelse og «brain fog».

• 4 ting vi må slutte å blande sammen: Forskjellen på å høre en unnskyldning, tro på den, tilgi, og det å velge å fortsette relasjonen.

• Når unnskyldningen endelig kommer: Hvorfor en god beklagelse ofte utløser dyp sorg heller enn umiddelbar glede.

• Fra tilgivelse til forsoning: Psykologiske og eksistensielle perspektiver (fra Bessel van der Kolk og Marsha Linehan) på radikal aksept og hvordan kroppen husker urett.

Du har ingen moralsk plikt til å tilgi!

Men du har en mulighet til å forsone deg med det som har skjedd, legge vekk kassen med beviser, sette sunne grenser fremover, og gå ut i solen igjen. Leve livet og legge ifra deg smerten - uten at du glemmer... 

Har du opplevd å få ti hyggelige tilbakemeldinger, men det eneste du ligger våken og kverner på klokken to om natten er den én kjipe kommentaren?

Du er ikke alene, og det er ingenting galt med deg.

I dagens solo-episode (Sigurd er tilbake neste uke!) tar Rita utgangspunkt i et lytterspørsmål om hvorfor vi så lett glemmer det gode og henger oss opp i det negative.

I denne episoden lærer du:

• Hvorfor hjernen din elsker drama: Hvorfor vi evolusjonsmessig er programmert til å være som «borrelås for det negative og teflon for det positive».

• Røykalarmen i hodet: Hva som egentlig skjer i amygdala når noen sier noe skjevt til deg.

• Et lite stue-eksperiment: En kort øvelse du kan gjøre underveis i episoden for å kjenne på mønsteret i din egen kropp.

• Metaforen om glasset med vann: Hvorfor panisk «positiv tenkning» ofte gjør vondt verre – og hva du bør gjøre i stedet.

• Tre spørsmål til kveldstankene: Et mentalt filter for å skille fakta fra hjernens egne «Netflix-dramaer»   

  1. Hva skjedde faktisk – og hva er historien jeg dikter opp?

  2. Hvorfor traff dette så hardt akkurat nå?

  3. Trenger jeg å gjøre noe med dette – eller skal jeg la det synke?

• 15-sekunders-hacket: Hvordan du lurer hjernen til å faktisk ta imot komplimenter og gode øyeblikk.

Bli med på en varm, tankevekkende og praktisk episode om hvordan du slutter å røre rundt i grumset og tar kontrollen over tankekjøret tilbake.

Sitter du inne med spørsmål eller tanker etter episoden?

Send oss gjerne en melding! Og husker du noen du tror har godt av å høre dette i dag, må du gjerne dele episoden videre :) 

Har du alltid har følt deg litt annerledes? Blir du totalt utmattet av sosiale sammenkomster, elsker særinteressene dine, og lurer på om du egentlig har autistiske trekk? Kanskje kjenner du deg litt igjen i denne lytteren som lurer på "hva som er feil"...

I denne episoden dykker vi ned i et spørsmål som stadig flere voksne stiller seg: Hva er egentlig forskjellen på å være en introvert med sære hobbier, og det å være på autismespekteret?

Mange tror at autisme handler om en skala fra 1 til 10. I denne episoden knuser vi de vanlige mytene og ser på vitenskapen bak nevrodivergens. Ved hjelp av lettfattelige metaforer forklarer vi hvorfor introversjon handler om hvilke «apper» du bruker, mens autisme handler om et helt annet operativsystem (Linux vs. Windows) i hjernen.

• Fargesirkelen og blandebordet: Hvorfor «alle er litt på spekteret» er en feilslutning, og hvordan symptomer slår ulikt ut. 

• Maskering: Hvorfor så mange voksne oppdages sent i livet fordi de har lært seg sosiale koder intellektuelt.

• Autistisk utbrenthet (Autistic Burnout): Forskjellen på vanlig utbrenthet fra jobb og den dype kollapsen som skjer når man har overstyrt sitt eget nervesystem i tiår.

• Hvorfor eksponeringsterapi kan gjøre vondt verre: Hvorfor tilnærmingen som hjelper mot sosial angst kan re-traumatisere en autistisk hjerne med sensorisk overbelastning.

• CAT-Q (skjult autisme/maskeringstest) for å forstå ditt eget operativsystem bedre - finnes flere sider for selvtest - bl.a denne https://neurodirect.co.uk/screening-tests/online-autism-tests/cat-q-test/#form_main

Uansett om du har et nevrotypisk system som bare trenger mye alenetid (introvert), eller en hjerne som filtrerer verden på en helt unik måte - så kan denne episoden gir deg kunnskap du trenger for å passe inn i en norm som kanskje ikke er laget for deg.

I denne episoden lærer du om:

Sommeren står for døren, og vi runder av sesongen i et fullstendig overopphetet lydstudio!

Rita sitter klar med sprayflasken for å holde temperaturen nede, og i denne siste episoden før ferien tar vi tak i et av psykiatriens mest mystifiserte og misforståtte temaer:

Psykoser.

Hva skjer egentlig når stresset overtar og hjernen trekker i nødbremsen? Er en psykose en livstidsdom, eller er det en tilstand du kan bli helt frisk av?

I denne episoden rydder vi bort skammen og knuser mytene. Du vil lære om sårbarhets-stress-modellen, hvorfor barndomstraumer gjør hjernens alarmsystem overfølsomt, og hvordan ekstremt eksamenspress eller kjærlighetssorg kan utløse en psykotisk episode – helt uten rusmidler inne i bildet.

Vi deler også oppsiktsvekkende tall: Visste du at så mange som 10–15 % av oss har hatt forbigående psykotiske tendenser i løpet av livet? Det er en glidende overgang fra normalpsykologi til psykose, og i dag lærer du hvor grensen går.

Viktig beskjed til deg som lytter:

Hvis du, eller noen du er glad i, opplever at verden begynner å endre seg, eller at stresset blir så lammende at kontakten med hverdagen svinner hen – søk hjelp tidlig. En psykose er ikke en svakhet. Det er bare en hjerne som roper desperat på avlastning.

Tusen takk for at du har fulgt oss denne sesongen!  

Husk å fortsette å sende inn spørsmål til oss gjennom sommeren, så høres vi plutselig på den andre siden av ferien.

God sommer, ta vare på flokken din – og husk å puste! 

Og vil du ha ned stresset i sommer   finner du veien ut av det HER