«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.

En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.

På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.