Fra den intellektuelle W. E. B. Du Bois til aktivisten Malcolm X, fra statslederne Kwame Nkrumah og Muammar Gaddafi til kunstnere som poeten Aimé Césaire og artisten Bob Marley – de har alle til felles at de har spilt en rolle i panafrikanismens historie.

Panafrikanismen er en politisk, intellektuell og kulturell bevegelse som først oppsto rundt forrige århundreskifte blant afrikanere i diaspora, i Storbritannia, USA og de vestindiske øyer. De kjempet for en felles, svart identitet, for avkolonisering av det afrikanske kontinentet, for at svarte i diasporaen skulle vende tilbake til Afrika og styrke kontinentet der, og enkelte ønsket et Afrikas Forente Stater.

Hvilken rolle har panafrikanismen spilt i ulike afrikanske staters selvstendighetskamper, og i å skape et fellesskap for kunst, kultur og identitet blant svarte? Og hvilken betydning har den nye bølgen av panafrikanisme vi ser i dag?

Hakim Adi er en prisvinnende historiker og forfatter, og den første historikeren med afrikanske røtter til å bli historieprofessor i Storbritannia. I dette foredraget gir han en innføring i panafrikanismens historie.

Foredraget er på engelsk, og arrangementet inngikk i Black History Month Norway.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kjølvannet av #metoo har den franske offentligheten vært preget av en rekke historier om seksuelle overgrep. Gjennom bøker som Vanessa Springoras Samtykket og Camille Kouchners Den store familien, har temaer som overgrepskultur, seksuell lavalder, samtykke, og maktmisbruk blitt problematisert.

Trist tiger av Neige Sinno (til norsk ved Egil Halmøy) skriver seg inn i denne rekken utgivelser, samtidig som boka tar samtalen til et litterært nivå. Varslingen er nødvendig, men også tung, og for å ta et oppgjør med sin egen overgrepshistorie, går Sinno til skjønnlitteraturen. Ved å analysere verk av blant annet Vladimir Nabokov, Virginia Woolf, Toni Morrison og Virginie Despentes, utforsker hun makt og maktesløshet, forutinntatte sannheter i kulturen, og hvordan man skal finne et språk for å snakke om denne typen erfaringer.

Neige Sinno er en fransk forfatter, med doktorgrad i amerikansk litteratur. Trist tiger ble hennes store gjennombrudd både i Frankrike og internasjonalt.Boka ble en bestselger og vant en lang rekke priser, blant annet Prix Femina, Prix Littéraire Le Monde, og Prix Goncourt des lycéens (tilsvarende Ungdommens Kritikerpris her i Norge), og har blitt trukket fram av forfattere som Annie Ernaux og Kathrine Nedrejord.

Hadia Tajik er stortingsrepresentant og justispolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, med utdannelse innen journalistikk, menneskerettigheter og rettsvitenskap. Her møtes Sinno og Tajik til samtale om overgrepskultur og maktmisbruk, og å bruke litteraturen som inngang til levde erfaringer.

Samtalen er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fantastisk litteratur (også kalt undringslitteratur) fra Afrika har i mange tiår vevd sammen fortid og nåtid. Forfattere har kombinert afrikanske myter og legender med samfunnskritikk og reiser i verdensrommet, i en type fiksjon som utvider rammene for både fantastisk litteratur og litteratur fra det afrikanske kontinentet.

I dette nyskrevne foredraget, bestilt av Litteraturhuset og fremført digitalt, presenterer den nigerianske forfatteren Wole Talabi en tidslinje for afrikansk fantastisk litteratur, fra spede begynnelser og frem til vår samtid. Her reflekterer han over sjangerens innflytelse og betydning og forteller om rekken sentrale verk som har definert sjangeren gjennom tiårene.

Wole Talabi er en nigeriansk ingeniør og forfatter av fantastisk litteratur, bosatt i Perth, Australia. Han har blant annet utgitt novellesamlingene Incomplete Solutions (2019) og Convergence Problems (2024), samt romanen Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023), som vant den gjeve Nommo-prisen for beste roman innen fantastisk litteratur i 2024. Novellene hans har vært nominert til og vunnet en rekke priser, blant annet Sidewise-, Nommo- og Locus-prisen. Han har også mottatt Caine-prisen for afrikanske forfattere.

Talabi har også satt sammen en database med utgitte verk innen afrikansk spekulativ fiksjon, som han var redaktør for fra 2015 til 2021. Han er også redaktør for flere antologier med afrikansk fantastisk litteratur, inkludert den sentrale utgivelsen Africanfuturism. An Anthology (2020), og er i dag en av sjangerens sentrale tenkere og pådrivere.

Verk nevnt:

Tidlige verk (1930-tallet – 1960-tallet):

Jean-Louis Njemba Medou – Nnanga Kon (1932)

Muhammadu Bello Kagara – Gandoki (1934)

D.O. Fagunwa – Forest of a Thousand Daemons (1938)

Amos Tutuola – The Palm-Wine Drinkard (1952)

Uavhengighetsblomstringen (1960-tallet – 2000-tallet):

Sony Labou Tansi – Life and A Half (1979)

Buchi Emecheta – The Rape of Shavi (1983)

Kojo Laing – Woman of the Aeroplanes (1988)

Ben Okri – The Famished Road (1991)

Kojo Laing – Major Gentl and Achimota Wars (1992)

Ngũgĩ wa Thiong'o – The Wizard of the Crow (2004/2006)

Internett-alderen og sjangerens anerkjennelse (tidlig 2000-tallet – tidlig 2010-tallet)

Nnedi Okorafor – Zahrah the Windseeker (2005)

Ahmed Khaled Towfik – Utopia (2008)

Lauren Beukes – Moxyland (2008)

Lauren Beukes – Zoo City (2010)

Nnedi Okorafor – Who Fears Death (2010)

Ivor Hartmann (ed.) – Afro SF (2012)

Økene internaskonal anerkjennelse (2010-tallet – I dag):

Deji Bryce Olukotun – Nigerians in Space (2014)

Jennifer Nansubuga Makumbi – Kintu (2014)

Tade Thompson – Rosewater (2016)

Tochi Onyebuchi – Beasts Made of Night (2017)

Akwaeke Emezi – Freshwater (2018)

Namwali Serpell – The Old Drift (2019)

Oghenechovwe Donald Ekpeki – Ife-Iyoku, the Tale of Imadeyunuagbon (2020)

Andre nevnte verk:

Chinua Achebe – Things Fall Apart (1958)

Helen Oyeyemi – The Icarus Girl (2005)

Wole Talabi – Shigidi and the Brass Head of Obalufon (2023)

Black Panther (dir. Ryan Coogler, 2018)

«Afro-mythology and African futurism», essay av Pamela Phatsimo Sunstrum

Nnedi Okorafor – «Spider the Artist»

Chikodili Emelumadu – Dazzling (2023)

Yvette Lisa Ndlovu – Drinking from Graveyard Wells (2023)

Pemi Aguda – Ghostroots (2024)

Tlotlo Tsamaase – Womb City (2024)

Suyi Davies Okungbowa – Warrior of The Wind (2023)

T. L. Huchu – The Library of The Dead (2021)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Kathrine Nedrejords roman Sameproblemet drar Marie brått tilbake til Márkannjárga, til begravelsen til Áhkku, mormoren. Den fire måneder gamle babyen hennes blir igjen i Paris med den franske samboeren. Tilbake i Sápmi må Marie forholde seg til sin samiske side igjen, som hun har flyttet vekk fra og ikke engang fortalt samboeren om. Hva er igjen av den samiske identiteten hennes etter generasjoner med fornorskning, diskriminering og hat? Og hva vil den bety for datteren i framtida?

I Mödramärg av Tina Harnesk flytter Majalis tilbake til Vuojat i Norrbotten fra Dublin, nysingel og gravid. Moren hennes har dødd, som den siste av foreldrene. Mens hun rydder i huset begynner Majalis å lese i morens dagbok, som setter både deres forhold og hennes egen graviditet i perspektiv. Samtidig går hun inn i den lokale kampen mot et omfattende gruveprosjekt, som fører historien tilbake til lulesamenes kamp mot gruvearbeid i området på 1600-tallet.

Både Nedrejord og Harnesk hører til en ny generasjon forfattere som skriver fram den historiske undertrykkelsen av samer. Gjennom skjønnlitteraturen tar de et oppgjør med den historiske samepolitikken i hvert sitt land, og synliggjør den fortsatt vedhengende stigmatiseringen mange samer opplever i dag.

Kathrine Nedrejord er forfatter og dramatiker, med et titalls utgivelser bak seg for ungdom og voksne, kjent for en analytisk og kompromissløs penn. Hun har blant annet blitt tildelt Havmannprisen og Oktoberprisen, og for sin siste roman Forbryter og straff ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Svenske Tina Harnesk debuterte i 2022 med romanen Folk som sår i snö, som også trekker linjer bakover i samisk historie, til tvangsflyttingen av reinsamer på svensk side tidlig på 1900-tallet. Romanen høstet store lovord da den kom, og ble tildelt den høythengende leserprisen Årets bok i Sverige.

Nå møter Nedrejord og Harnesk forfatter og historiker Aina Basso til samtale om slektskap, samisk tilhørighet og alle de små historiene som utgjør den store historien om Sápmi.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er drømmen om den grønne industrien for god til å være sann?

Det snakkes mye om det grønne skiftet, det vil si hvordan vi kan redusere utslipp og etablere en mer bærekraftig levemåte. Skiftet til grønn teknologi krever enorme mengder strøm og nye metaller, som begge finnes på Nordkalotten, men gruvedrift og vindmølleparker kritiseres for å gå på bekostning av naturvern og samiske rettigheter. Her i Norge har Fosen-saken og protestene mot gruvedrift i Repparfjord og Porsanger fått stor oppmerksomhet, med miljøbevegelsen og samiske organisasjoner på den ene siden, og storindustri med staten i bakhånd på den andre.

Norge har i utgangspunktet et lovverk som beskytter både naturen og urfolksgrupper som lever av den. Samtidig er det grønne skiftet ansett som så viktig, at det finnes egne reguleringer både nasjonalt og på europeisk nivå, som tillater at man kan overstyre dette lovverket når samfunnsnytten er stor nok.

Må vi ofre natur, artsmangfold og urfolkstradisjoner for å nå det grønne skiftet?

Arne Müller er journalist og forfatter, og har gjennom mange tiår fulgt industriutviklingen i Nord-Sverige fra et miljøperspektiv. Han har bakgrunn fra SVT, og har blitt tildelt Västerbotten-Kurirens journalistpris for Smutsiga miljarder. Den svenska gruvboomens baksida, og den prestisjefulle gravejournalist-prisen Guldspaden for Norrlandsparadoxen. Utvecklingsdröm med problem.

Med utgangspunkt i sin siste bok Norrsken. Drömmen om den gröna industrin vil Müller fortelle om industriutviklingen på Nordkalotten, om konflikter med urfolksgrupper, og om det er andre måter vi kan løse klimautfordringene på.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mona føler seg misforstått. Hun har en svigerdatter hun ikke kan fordra, to sønner hun ikke føler seg like nær som før og en voksende følelse av å være overflødig både på jobb og privat. Hvorfor er det ingen andre som ser ut til å forstå at hun er i sin beste alder? Når Mona får vite at hun skal bli bestemor, oppretter hun en instagramkonto, "evilgrandma65", der hun kan få utløp for sin frustrasjon. Etter å ha blitt snikfilmet skrikende på en babyshower, mottar kontoen hennes uventet mye respons.

Line Baugstøs nye roman Evil grandma giret annet blikk på bestemorrollen enn det vi er vant med fra populærkulturen. Med sin lekenhet og skråblikk på tilværelsen tar hun opp temaer som overgangsalderen, generasjonsskiller og sosiale medier med bitende satire og fandenivoldsk energi.

Baugstø debuterte med romanen Reise i gult lys i 1986, og har siden den gang gitt ut en rekke kritikerroste bøker for barn, unge og for voksne. Forfatterskapet hennes utforsker blant annet kvinnerollen i møte med samtidens forventninger, og belyser gjerne underkommuniserte temaer som voksne kvinners innerste lengsler og seksuelle behov.

I kveld møter hun forfatterkollega Vigdis Hjorth til en samtale om vanskelige familierelasjoner, sosiale avvik og det å ende opp som antagonisten i eget liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg ville skrive om kvinner. Om kvinnelige vennskap. Om vold mod kvinner», har Naja Marie Aidt selv sagt om sin nyeste roman Øvelser i mørket, som nå er ute på norsk ved Trude Marstein.

Hovedpersonen er en 57 år gammel navnløs kvinne som forsøker å bygge seg selv opp igjen etter et voldelig overfall, og romanen beskriver veien tilbake til hverdagen etter denne traumatiske opplevelsen. Hendelsen tvinger fram gamle minner, og hun reflekterer over alle situasjonene hvor hun som kvinne ikke har vært trygg. Må kvinner virkelig gå gjennom verden og alltid være litt redd for overgrep?

Hun har god støtte i familien, fra moren, sønnene og barnebarna, og fra «PTSD-mannen» (psykologen hennes). Med hjelp fra dem øver hun seg på å gjennomleve traumene, for å kunne leve et normalt liv igjen, og tre ut av mørket.

Men de som virkelig holder henne oppe, er venninnene. Vennskapet og det kvinnelige fellesskapet bærer henne tilbake til livet, gjennom deling av historier, råd, gråt og latter. Sammen gir venninnegjengen et bredt bilde av kvinnelig erfaring, og romanen er en hyllest til livslange vennskap og det kvinnelige fellesskapet.

Naja Marie Aidt er en av Danmarks fremste forfattere, og har blant annet blitt tildelt Nordisk råds litteraturpris for novellesamlingen Bavian, og Det Svenske Akademis nordiske pris for sitt forfatterskap. I 2017 kom Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake – Carls bok, en personlig og kritikerrost roman om det plutselige tapet av hennes 25 år gamle sønn. Øvelser i mørket fortsetter utforskningen av smerte, kjærlighet og livet som skal gå videre.

En av dem som har fulgt Aidts forfatterskap hele veien, er forfatterkollega Linn Ullmann. Hennes seneste roman, Jente, 1986, beskriver også en voksen kvinnes innsirkling av fortidige vonde minner. Nå møtes Aidt og Ullmann til samtale om kvinneliv, venninner som livsvitner, og verdien av fellesskap for bearbeiding av traumer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ordet diktator sender kanskje tankene til historiske skikkelser som ene og alene styrte fjerne stater med jernhånd. I dag er bildet et annet: Verdens autokrater spiller på samme lag, og inngår pakter i hemmelighet for å beholde makten og rikdommene. De deler trollfabrikker og andre ressurser på tvers av politisk ståsted, enten de er kommunister, nasjonalister eller sjia-radikalister, og skjuler penger i skatteparadis over hele kloden. Og vestlige stater spiller med.

Dette er bildet Anne Applebaum tegner opp i Diktatorklubben (til norsk ved Rune R. Moen), hennes nye bok om det skjulte nettverket av autokrater og autokratiske stater som har vokst frem siden årtusenskiftet. I boken beskriver Applebaum diktatorenes gullalder, og kartlegger de politiske og især økonomiske båndene de knytter – ofte med demokratiske stater som nyttig idiot eller tilrettelegger.

Anne Applebaum er en av verdens fremste forfattere av historiske dokumentarer, blant annet Jernteppet og den banebrytende Rød sult. Stalins krig mot Ukraina. Som forfatter og journalist har hun vært en tydelig stemme i samfunnsdebatten i USA og Øst-Europa og en skarp kritiker av vestlige staters tendering bort fra demokratiske verdier og prinsipper.

Nils August Andresen er historiker og ansvarlig redaktør i Minerva. Han har tidligere studert i Russland, og er særlig opptatt av Putins fremvekst og truslene mot den internasjonale orden.

Applebaum og Andresen møttes til samtale om den nye verdenseliten – og hvordan de kommer unna med det.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kyrre Andreassen er en av våre aller fremste forfattere. Med romaner som Svendsens Catering og For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges har han begeistret både lesere og kritikere med sin språklige finesse og humor. Karakterene hans er ofte mistilpassede og lett aggressive, men dypt troverdige. Det skyldes ikke minst Andreassens umiddelbare og muntlige språk, som også rommer det såre og smertefulle.

I høst er Andreassen aktuell med sin første roman på åtte år. Ikke mennesker jeg kan regne med følger Linda Hansen, en middelaldrende tobarnsmor som inntil nylig var gift med bilselgeren Svein, til han en dag forteller at han har mistet følelsene for henne – mens han tiner en pirog i mikrobølgeovnen. Den mange år yngre Veronika Hagen har kapret Sveins hjerte.

Linda føler at livet har løpt fra henne. Den rasende indre monologen gir et portrett av et menneske som står midt i en sorg og en livskrise, men med et presserende behov for selvhevdelse og hevn. Samtidig forstår leseren at Lindas versjon av hendelsene kanskje ikke alltid kan tas for god fisk.

En av dem som har fulgt Andreassens forfatterskap hele veien, er forfatterkollega Marie Aubert. Nå møtes Aubert og Andreassen til en samtale om livsløgn og hevn, ensomhet og sannhet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da britisk-ugandiske Jennifer Nansubuga Makumbi ville forsøke å få debutboka si Kintu (til norsk ved Johanne Fronth-Nygren) utgitt i Europa, fikk hun nei fra forlag etter forlag – romanen var «for afrikansk»: Den handlet ikke om kolonitiden, eller om Idi Amin, de to tingene ved Uganda vestlige lesere har kjennskap til. Dessuten hadde karakterene så vanskelige navn. For det er vel ingen europeiske lesere som har lyst til å lære noe de ikke vet fra før om ugandisk historie?

Makumbi har skrevet en episk familiesaga som tar oss med gjennom Ugandas historie – fra kongeriket Buganda før europeerne kom, og til dagens samfunn, der hun kombinerer myter og bibelsk historie med muntlig fortellertradisjon og eventyr. I et lyrisk og fortettet språk møter vi stamfar Kintu på 1700-tallet, som utsettes for en mørk forbannelse, og følger vi hans mange etterkommerne inn vår tid, der de alle på ulike vis strever med sine egne forbannelser. Ikke minst ser vi hvordan slektens menn strever med trange kjønnsroller og hvordan de skal leve opp til samfunnets mannsideal. Kanskje er dette den virkelige forbannelsen, som rammer livene deres en etter en og forgifter hele samfunnet?

Jennifer Nansubuga Makumbi debuterte med romanen Kintu i 2014, etter å ha vunnet en manuskonkurranse hos kenyanske Kwani Trust. Hun har siden gitt ut novellesamlingen Manchester Happened og romanen The First Woman, og vunnet en rekke priser for sine bøker.

På Litteraturhuset møter hun forfatter og kunstnerisk leder for organisasjonen Radical Books Collective, Bhakti Shringarpure, til samtale om en familie og en nasjon, om forbannelser og forsoning.

Samtalen er på engelsk.

Arrangementet er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.