Poet og forfatter Ocean Vuong har på få år blitt en ledende litterær stemme i sin generasjon. Med utgangspunkt i eget liv – født i Vietnam og oppvokst i en arbeiderklassefamilie i USA – skriver han hudløst og glassklart om krig, traumer og tap, om immigrasjonserfaringer, klasse, maskulinitet, seksualitet og utenforskap.

I sin ferske roman Keiseren av gleden (til norsk ved Bjørn Alex Herrman) møter vi den 19 år gamle vietnamesisk-amerikanske Hai, som er i ferd med å gjøre ende på livet sitt. Redningen blir et tilfeldig møte med en gammel og senil litauisk kvinne, Grazina, og en eklektisk gjeng av kolleger på en sliten hurtigmatrestaurant.

I Vuongs USA blir ideen om at samfunnets utstøtte og den underbetalte arbeiderklassen kan løftes ut av fattigdom ved hjelp av hardt arbeid, avkledd som en illusjon. Det nærmeste de kommer et avbrekk fra den fastlåste hverdagen, er dop, piller og en pause på kjølelageret. Men gjennom fortellingen om Grazina, Hai og kollegene hans, viser han hvordan uventede vennskap og omsorg for de rundt oss kan være en lindring midt i håpløsheten.

Ocean Vuong er vinner av the American Book Award, the Mark Twain Award, the T. S. Eliot Prize og the Whiting Award. Han er kjent for kritikerroste og prisvinnende titler som Natthimmel med kulehòl og Tida er ei mor og romanen På jorda er vi glimtvis vakre. Poesien kommer tydelig til syne også i romanene: de er spekket med dirrende setninger som sitter igjen etter endt lesning.

På Litteraturhuset møter Vuong den norske poeten og tidsskriftredaktøren Priya Bains til samtale om tap og sorg, selvvalgte familier og å skrive om den underbetalte arbeiderklassen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Soukaina Habiballah er en marokkansk forfatter. Hun har utgitt fire prisvinnende poesisamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill.

Dette er Soukaina Habiballahs leseliste:

Iman Mersal, Traces of Enayat, (trans. Robin Moger)

                              How To Mend: Motherhood and Its Ghosts (trans. Robin Moger)

Abdelfattah Kilito, Thou Shalt Not Speak My Language, (trans. Waïl S. Hassan)

Laila Lalami, The Moor’s Account

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.

Intervjuer i denne episoden er Åshild Lappegård Lahn. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.

Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Jeg hatet ofte broren min, men jeg har behov for å forstå», skriver franske Édouard Louis i Kollaps, hans syvende roman, som avslutter hans berømte familiesaga om sin egen oppvekst og familie.

Louis skriver nådeløst og finslipt om temaer som klasseforskjeller, vold, rasisme, kjønn, politisk makt og avmakt, og han har blitt et referansepunkt og en inspirasjon for en rekke andre forfattere, både internasjonalt og her i Norge. Gjennom de romanene som utgjør familiesagaen hans, skildres de sosiale strukturene som ligger til grunn for volden Louis selv gjennomlevde som barn, og ambivalensen i forholdet til sin egen familie og den bredere arbeiderklassen, men aller mest nådeløs er han i utleveringen av seg selv.

I år er Louis aktuell med to romaner på norsk: Kollaps og Monique flykter, begge oversatt av Egil Halmøy. I Kollaps undersøker Louis forfallet til sin eldre bror, som han både fryktet og søkte tilflukt hos, som døde 38 år gammel, etter et liv preget av alkoholisme, fattigdom, omsorgsvikt og egne voldshandlinger.

I Monique flykter, skildrer Louis historien om morens flukt fra nok et destruktivt og voldelig samliv, preget av alkohol og nedverdigende behandling. Romanen skildrer hennes kamp for å finne en vei ut når man verken har penger, eksamensbevis eller førerkort.

Gjennom begge romanene utforsker Louis hvordan sosiale og økonomiske strukturer former og begrenser menneskers muligheter til å skape seg et liv i frihet. «Det mest politiske jeg gjør, er å vise frem det usynlige», uttalte Louis fra scenen sist han gjestet Litteraturhuset. Nå er han tilbake til for å snakke om sin fullførte familiesaga, litterær nådeløshet og veien videre. Louis møtte forfatterkollega og kritiker Erlend Loe, som har fulgt forfatterskapet tett.

Samtalen foregår på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En octobre 2022, Annie Ernaux a reçu le prix Nobel de littérature, en tant que première femme française, « pour le courage et l'acuité clinique avec lesquels elle découvre les racines, les étrangetés et les contraintes collectives de la mémoire personnelle ». Avec des livres comme Les Années, Une femme et L'Événement, qui font tomber les barrières entre autobiographie, fiction et sociologie, Ernaux a gagné un large lectorat dans le monde entier, et a agrandi ce qui est considéré comme un langage littéraire. D'une écriture économique et non sentimentale, elle fait émerger des expériences collectives à travers des histoires personnelles, et montre comment la classe, le genre et les structures sociales nous façonnent, et comment des événements apparemment mineurs peuvent changer toute une vie.

Les livres d'Ernaux sont à la fois une archéologie personnelle et une analyse sociologique, et montrent comment ce qui est profondément personnel, aussi toujours est politique. La double conscience de classe occupe une place centrale dans son expérience et son œuvre. Elle s'est décrite comme une « émigrante de classe » ou une « transfuge de classe », quelqu'un qui a quitté le monde de la classe ouvrière sans pour autant trouver complètement sa place dans la bourgeoisie.

Cet automne, Ernaux a deux nouvelles publications en norvégien, toutes deux traduites par Henninge Margrethe Solberg. L'Autre fille est écrite comme une lettre à la sœur qu'elle n'a jamais rencontrée, un texte sur le manque, la culpabilité et comment le silence familial peut être aussi formateur que ce qui est effectivement dit. Dans Les Armoires vides, le premier roman d'Ernaux de 1974, s'établit la voix implacable et profondément existentielle qui devait marquer toute son œuvre. Y est racontée l'histoire d'une jeune femme qui tente de surmonter l'expérience d'un avortement illégal, et qui doit démêler le passé pour comprendre comment son éducation a façonné son identité.

De retour à la Maison de littérature, Ernaux a rencontré Kjerstin Aukrust, maître de conférences en littérature française à l’Université d’Oslo, pour une conversation sur la classe, le travail de mémoire et sur comment l'écriture peut devenir une forme d'archéologie de sa propre vie.

La conversation a eu lieu dans la Salle des fêtes de l'Université d’Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«The moral component of history, the most necessary component, is simply a single questions, asked over and over again: When it mattered, who sided with justice and who sided with power?»

One Day, Everyone Will Have Always Been Against This, Omar El Akkad

Vestens manglende svar på Israels brutale krigføring i Gaza synliggjør hvordan Vesten setter noen menneskeliv over andre, mener forfatter og journalist Omar El Akkad. For El Akkad, født i Egypt og oppvokst i Qatar, var Vesten lenge motsatsen til alt han hatet i Midtøsten: undertrykkelsen, sensuren, overvåkningen, opphøyelsen av korrupte ledere.

Etter hvert flyttet familien til Nord-Amerika. Slik ble El Akkad en del av den liberale, vestlige verdensordenen, og tross enkelte motforestillinger, beholdt han troen på at dette var land som verdsatte menneskerettigheter, frihet, lov og rett. Fram til 8. oktober 2023, da Israels siste krig mot Gaza begynte.

Essaysamlingen One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er et oppgjør med det El Akkad anser som vestlig dobbeltmoral. Han avkler retorikk og eufemismer som godtar drap på uskyldige sivile, som nødvendiggjør det nye akronymet WCNSF (Wounded Child, No Surviving Family), og viser hvordan Gaza-krigen inngår i en lengre historie av oss og dem.

Omar El Akkad er en prisvinnende forfatter og mangeårig journalist. One Day, Everyone Will Have Always Been Against This er hans første sakprosabok, som har fått overveldende mottakelse og er under oversettelse til en rekke språk.

Her møter El Akkad forfatter og journalist Yohan Shanmugaratnam til samtale om sinne, lidelsene i Gaza, og vestlig dobbeltmoral.

Samtalen er på engelsk, og arrangementet er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På barnesengene på fødeavdelingene stod det til langt utpå 1970-tallet en V for viv om mor var gift, og en S for Spuria om moren var ugift. Dette er utgangspunktet for Johan Mjønes’ roman Spuria, hvor 87 år gamle Kristin bestemmer seg for å finne barnet hun ga bort til adopsjon da hun var 16 år. Et helt liv har Kristin båret på denne hemmeligheten, men tausheten og sorgen over at hun aldri fikk være mor for den lille gutten som hun måtte gi fra seg, har preget hennes liv og relasjonen til de tre barna hun senere fikk.

Kjersti Annesdatter Skomsvold graver også i generasjoners hemmeligheter i romanen Hun er levende. Elises bok, den første av fire bøker om Skomsvolds oldemødre. Skomsvold skriver frem en kvinne som engang elsket livet, men som hardner under tøffe livsvilkår og sorg. Som tolvåring mister hun faren, som 17-åring blir hun blir gravid og må gifte seg med den betydelige eldre læreren som er barnefaren. Gjennom årene føder hun barn etter barn, og flere av dem må hun også begrave. Sorgen over de døde barna preger relasjonen hennes til barna som vokser opp.

Både Mjønes og Skomsvold vever fortid og nåtid sammen i sine romaner, og viser hvordan de eldre kvinnenes ungdomstid var preget av både lidenskap og lengsler – og av folkesnakk og kjønnsroller. Begge forfatterne har tidligere skildret alderdommens kompleksitet i sine forfatterskap, og er kjent for sin språklige presisjon og varme skildringer av menneskelige relasjoner.

Nå møtes Skomsvold og Mjønes til en samtale om hverandres bøker, og hemmeligheter som går i arv, tapte drømmer og ungdommens lidenskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en begivenhet som mange har ventet på når nigerianske Chimamanda Adichie utgir sin første roman på 12 år. Adichie har fått en bred leserskare verden over med kritikerroste titler som Americanah, En halv gul sol og Vi burde alle være feminister.

Både i romanene og sakprosabøkene utforsker hun hva det vil si å være kvinne og feminist i verden i dag, og med egne bøker så vel som gjennom alle forfatterspirene hun hjelper fram, bidrar hun til et større mangfold av fortellinger og litterære stemmer.

I hennes nye roman Drømmeregnskap (oversatt av Hilde Stubhaug) følger vi fire kvinner som på hver sine måter må kjempe mot samfunnets forventninger og rammer for hva en kvinne kan kreve og gjøre. Chiamaka bruker nedstengingen under pandemien til å gjennomgå alle sine mislykkede kjærlighetsforhold, Zikora forsøker å få tilbake eksen som forlot henne gravid, Omelogor starter en blogg henvendt til menn, og stuepiken Kadiatou prøver å skape et nytt liv for seg selv og datteren i USA.

Historiene deres veves inn i hverandre, og gjennom nære portretter av de fire kvinnene utforsker Adichie kvinnelige erfaringer som forventninger om ekteskap og barn, abort, kjønnslemlestelse, seksuelle overgrep, så vel som kvinnefellesskap og solidaritet.

Chimamanda Adichie har siden debuten i 2003 blitt et litterært og feministisk ikon, og hun har introdusert afrikansk litteratur for utallige lesere i resten av verden. Hun har blant annet blitt tildelt the Commonwealth Writer’s Prize, the Orange Prize og the US National Book Critics Circle Award. Bøkene hennes er oversatt til over 30 språk.

Hun møtte journalist og forlegger Jessika Gedin til samtale om kvinners erfaringer, samfunnets forventninger og det universelle behovet for å bli elsket.

Samtalen er på engelsk.

Arrangementet fant sted i Universitets aula og var støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Wole Talabi er en nigeriansk science-fiction-forfatter. Han er særlig kjent for sine noveller, der de fleste er samlet i utgivelsene Incomplete Solutions og Convergence Problems. Hans siste roman, Shigidi and the Brass Head of Obalufon vant den høythengende Nommo-prisen for beste roman. Talabi har også vært redaktør for antologiene Africanfuturism og Mothersound, som begge hadde utslagsgivende kraft innen afrikansk fantasy og science fiction. Dette er Talabis leseliste:

• Nnedi Okorafor, Lagoon
• Kojo Laing, Woman of the Aeroplanes
• Lauren Beukes, Zoo City
• Tade Thompson, Rosewater
• Tlotlo Tsamaase, Womb City
• T. L. Huchu, Library of the Dead

Han nevner også:

• Ben Okri
• Chinua Achebe
• Wole Soyinka
• Carmen Maria Machado
• Arthur C. Clarke
• Isaac Asimov
• Larry Niven, Ringworld
• Jerry Pournelle
• Cyprian Ekwensi
• Flora Nwapa
• Pemi Aguda, Ghostroots
• Amos Tutuola, My Life in the Bush of Ghosts og The Palm-Wine Drinkard

I denne podkastserien inviterer Stiftelsen Litteraturhuset forfattere og tenkere til å snakke om sine forfatterskap, lesepraksis og sin leseliste fra det afrikanske kontinentet og diaspora.

Intervjuer i denne episoden er Daniel Røkholt. Redigering og produksjon ved Stiftelsen Litteraturhuset. Musikk av Ibou Cissokho.

Litteraturhusets satsing på afrikansk litteratur er støttet av NORAD.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Youssef Rakha er en prisvinnende forfatter av både romaner og poesi, og er dessuten journalist og fotograf. I 2009 ble han valgt ut av Hay-festivalen som en av de beste arabiske forfatterne under 40. Han er blant annet kjent for The Crocodiles-trilogien, som følger en gruppe poeter før, under og etter revolusjonen i 2011. The Dissenters er den første romanen han har skrevet på engelsk.

Her følger vi Nour, som når moren dør, begynner å rydde i sakene hennes på loftet. Da trer det snart fram et langt mer komplekst bilde av kvinnen han trodde han kjente. Fra hun ble tvunget inn i et arrangert ekteskap med en langt eldre mann på 50-tallet – som hun forlot, via en frigjort fransk-studine og strengt religiøs mor til en radikal aktivist under revolusjonen i 2011.

Morens mange ansikter skildrer Egypts skiftende historie, så vel som kvinners begrensninger og muligheter gjennom denne turbulente tiden.

På Litteraturhuset møter Rakha professor i arabisk litteratur, Teresa Pepe, til samtale om egyptisk historie, revolusjoner, mødre og sønner.

Samtalen er på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en digitalisert verden gir vi mye makt til teknologiselskapene som styrer plattformene vi kommuniserer på. Samtidig henter de ut enorme mengder informasjon om oss alle, enten vi vil det eller ikke, og informasjonen konsolideres blant en håndfull aktører.

Hvem sitter bak kontrollspakene? Hvilket ansvar har teknologiselskapene, og hva kan gjøres for å regulere dem?

Bente Kalsnes er professor ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Der forsker hun blant annet på politisk bruk av sosiale medier, plattform-makt, desinformasjon og kunstig intelligens. I 2019 ga hun ut boken Falske nyheter. Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten.

I dette foredraget tar hun for seg tek-gigantenes innflytelse i Norge og hva vi kan gjøre for å sikre oss et fritt og rettferdig ytringsrom.

Arrangementet er en del av «I løgnens tid», en foredragsserie viet desinformasjon og propaganda.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.