Trondheim folkebibliotek

I 2020 er det 125 år siden Arne Garborgs diktsyklus Haugtussa kom ut. Med sine beskrivelser av mystisk natur og ungdommelig lengsel har Haugtussa fengslet lesere i generasjoner, og verket har høy status i den norske nasjonallitteraturen. Hvordan kan Haugtussa og Garborgs forfattervirksomhet for øvrig sees i et samtidsperspektiv?

Nasjonalskatten Einar Økland er psykolog, essayist, lyriker, dramatiker, forfatter og kritiker. Han debuterte med diktsamlingen Ein gul dag i 1963, og har siden det vært sentral i det norske litterære offentligheten. Ikke minst har han utmerket seg som en entusiastisk formidler av norske forfatterkolleger.

Arrangeres i samarbeid med Kunnskapsbyen Trondheim

a-ha fremførte sitt ikoniske debutalbum Hunting High and Low i Trondheim Spektrum 7. februar. Klokken 17 samme dag samtalte forfatterne Jan Omdahl og Ørjan Nilsson med Audun Vinger om a-has vesen i bokform.

Omdahl er forfatteren bak a-ha-biografien The Swing of Things (2004, omarbeidet og utvidet utgave i 2010), mens Nilsson har skrevet Tårer fra en stein - samtaler om et arbeid (2017) om Pål Waaktaar Savoy. Høsten 2019 slapp han også boken Hjemkomst, om Morten Harkets intense 90-tall.

Hvilke perioder er a-has rareste? Hvor interessant er 2000-talls-a-ha sammenlignet med gullårene på 80-tallet? Og hva med det skjeggete og jammete 90-tallet?

Foto: Just Loomis

Universitetslektor og barnebokforfatter Agnes-Margrethe Bjorvand foredrar om legendariske Anne-Cath. Vestly i anledning hundreårsdagen for Vestlys fødsel. Foredraget vil ta for seg verdier i Vestlys liv og forfatterskap.

Bjorvand er ansatt ved Universitetet i Agder, og er ekspert på Astrid Lindgren og Anne-Cath. Vestly.

Arrangeres i samarbeid med Kunnskapsbyen Trondheim

Gikk du glipp av høydepunktene fra bokåret 2019? Vi har satt sammen et panel med bokfolk som vil trekke linjer og snakke om sine favoritter fra året som gikk.

I panelet:

Anne Cathrine Straume, kulturjournalist og litteraturkritiker hos NRK

Stein Roll, bokkritiker i Adresseavisen

Hanna Malene Lindberg, ansatt ved Trondheim folkebibliotek og utdannet litteraturviter. Styremedlem i Litterært Kollektiv, redaksjonsmedlem i BLA (Bokvennen Litterære Avis) og har arbeidet med en rekke kultur- og litteraturfestivaler

Samtalen ledes av Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis ved institutt for språk og litteratur, NTNU

"Romanen er ein imponerande litterær kollasj full av presise observasjonar og treffande litterære bilete som skaper store rom for vidare refleksjon".

Slik omtaler Prosa-redaktør og jurymedlem Merete Røsvik Hanne Ørstaviks "Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux" i kåringen av 25 moderne norske klassikere som Lom Folkebibliotek initierte i 2018.

For å feire kåringen og romanen har vi invitert Ørstavik til Trondheim for å diskutere "Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux", hvordan det er å bli trukket frem som forfatteren av en av de 25 viktigste nyere norske utgivelsene, og hvilke prosjekter hun jobber med nå. Samtalepartner blir en annen deltaker i juryen som satte opp lista: litteraturkritiker i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen.

Hanne Ørstavik debuterte i 1994, og har siden gjennombruddet med romanen "Kjærlighet" i 1997 vært en av våre mest prisbelønte og omdiskuterte forfattere.

Foto: Linda B. Engelberth / Forlaget Oktober

«Men er det bra?» er Litteraturhuset i Trondheim og NTNUs litteraturkritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere ser på aktuelle utgivelser.

Under Trondheim Litteraturfest er det de nominerte til NTNUs litteraturpris som skal diskuteres. NTNUs litteraturpris deles ut årlig, og går vekselvis til et skjønnlitterært og faglitterært verk. I 2019 er det et skjønnlitterært verk som står for tur. Prisen er på 20 000 NOK, og deles ut under Trondheim Litteraturfests kveldsarrangement.

Panelet består av Frode Lerum Boassen - førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Terje Eidsvåg - kulturkommentator i Adressa og Anne Berit Lyngstad - førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Trondheim Litteraturfest arrangeres årlig av Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim.

Ti år etter den kritikerroste biografien om Haakon Lie, er Hans Olav Lahlum aktuell med biografien Reiulf Steen. Historien, triumfen og tragediene.

Knapt noen politiker fra norsk etterkrigstid har engasjert folk like sterkt som karismatikeren og ideologen Reiulf Steen (1933–2014). Få kunne begeistre tilhørere og lesere som ham – og få har klart å bli så omstridt både i og utenfor eget parti.

Reiulf Steen var arbeidersønnen som tok spranget til å bli en av Norges ledende politikere. Etter en lang politisk karriere i Arbeiderpartiet, ble han i 1975 valgt til partiformann. Steen ble en viktig brobygger og reformator i Arbeiderpartiet, men store personlige utfordringer og et stadig skarpere motsetningsforhold til Gro Harlem Brundtland gjorde at han måtte trekke seg som partiformann i 1981. Steen forble en engasjert deltaker i norsk samfunnsdebatt helt frem til 2010-tallet.

Biografien gir svar på tidligere ubesvarte spørsmål om Reiulf Steen, og gir leserne ny innsikt i Arbeiderpartiets nyere historie. Men biografien er mest av alt et portrett av et sammensatt menneske med både store talent og krevende handikap.

Vi møter Hans Olav Lahlum i samtale med Mats Ingulstad, historiker ved NTNU.

Hans Olav Lahlum (f. 1973) er historiker og forfatter. Han debuterte med boka Oscar Torp. En politisk biografi (2007), og har siden skrevet en rekke biografier. I 2010 debuterte han som skjønnlitterær forfatter med krimromanen Menneskefluene.

Arrangementet er en del av Trondheim litteraturfest, som arrangeres årlig av Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim.

Foto: Agnete Brun

I år er det 60 år siden Vladimir Nabokovs beryktede roman "Lolita" kom ut på norsk, da den første norske utgaven ble utgitt på Cappelen forlag, oversatt av Odd Bang-Hansen, filmskaper og filmanmelder Pål Bang-Hansens far.

Nabokovs samtidig plettfrie og dypt urovekkende mesterverk om den middelaldrende Humbert Humbert og hans tragiske kjærlighetsaffære med sin tolv år gamle stedatter Dolores “Lolita” Haze har engasjert og provosert lesere i seks tiår. Hvordan lese den i vår tid?

Foredrag ved forfatter og oversetter Trude Marstein.

Åge Aleksandersen, nasjonalskatt og nasjonalskald, flere generasjoners kollektive minne-spinner og ledsager i livets store og små stunder, fyller 70 år i år. Hvordan har han nådd denne posisjonen?

Vi trommer sammen til en kveld hvor vi setter Åges tekster i fokus, med mimring, hylling og refleksjon som misjon.

I panelet:

Frode Saugestad, norsk litteraturforsker, forlegger og eventyrer. Åge-entusiast på sin hals. Opprinnelig fra Overhalla utenfor Namsos.

Idar Lind, forfatter og dramatiker. Mangeårig sangtekstforfatter for D.D.E. Opprinnelig fra Otterøya utenfor Namsos.

Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen. Åge-fan og musikk-quiz-stayer. Opprinnelig fra Gjerdinga i Nærøy, utenfor Rørvik.

Panelleder: Stian Wallum, leder for samfunnsavdelingen i Adresseavisen. Hobbymusiker og Åge-kjenner. Opprinnelig fra Namsos.

Arrangementet er i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim.

NB! Grunnet teknisk feil begynner opptaket ca. 40 minutter ute i arrangementet, midt i Idar Lind sitt resonnement om "Dekksgutten".

Av rettighetsgrunner er musikken som ble spilt under arrangementet redigert bort.

I 1976 debuterte en 38 år gammel dame fra Nordmøre med en historisk roman, "Folket på Innhaug". Forfatteren var Anne Karin Elstad, trebarnsmor, lærer og husmor. Hun som skulle komme til å bli Norges mest folkekjære forfatter.

Anne Karin Elstad (foto: Leif Ørnelund / Oslo museum) skrev historier om hverdagslivene til vanlige folk. Og det traff lesere over hele landet. Av det litterære Norge, derimot, fikk Elstads romaner mer lunken applaus. Selv om hun flere ganger mottok publikumspriser, uteble de seriøse litterære prisene. Hvorfor kom Anne Karin Elstad aldri riktig inn i den litterære varmen?

I "Som hennes dager var" skriver Hilde Hagerup frem et portrett av Anne Karin Elstad som viser hennes sterke tilknytning til slekten og området hun kom fra - Nordmøre. Herfra hentet hun også stoff til romanene sine. Hagerup følger Elstad fra barndommen, der tapet av moren blir et vendepunkt, til lærerutdanning, tre barn, tre ekteskap og en eventyrlig suksess som forfatter.

Foredrag ved forfatter Hilde Hagerup.