Hvordan kan vi få til frilek i klasserommet? Ukas gjest er Camilla Stien-Martinsen. Hun er lærer i 1. klasse på Høyenhall skole i Oslo. Gjennom sin Instagram-konto @frk.1.klasse viser hun hvordan hun lar elevene frileke i klasserommet. Hun deler også fra andre deler av skolehverdagen og lager ellers opplegg som hun gir ut gratis på sin Facebook-konto. 

Camilla forteller om hvorfor frileken er så viktig, læringen som ligger i det og hva som skal til for å få det til.

Frileken har sannsynligvis aldri eksistert i nevneverdig grad i norske klasserom, men med en voldsom økning i antall skoletimer mener Camilla det er store muligheter for å leke - noe hun også mener er helt nødvendig.

Ukas gjest er igjen Elise Farstad Djupedal.Hun engasjerer seg i mye innenfor skole. Derfor har Andreas denne gangen forberedt mange temaer og spørsmål som han trekker opp fra en bolle.

Farstad Djupedal er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008.

Ukas gjest er Elise Farstad Djupedal. Hun er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hennes doktorgradsprosjekt har arbeidstittelen Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens kunnskapsinnhold fra 1954 til 2008.

Elise snakker om den tverrpolitiske enigheten om en ny skolepolitisk kurs, konsekvensene av dagens smale kompetanseprofil blant lærere og hvordan overgangen til en mer praktisk skole kan realiseres. Hun er samtidig bekymret for om den kommende stortingsmeldingen om en mer praktisk og variert skole ikke gir tydelige økonomiske forpliktelser.

Elise sier også at dagens skole mangler den samme "praktiske infrastrukturen" som tidligere støttet valgfag og praktiske fag.

Hva er forskjellen på angst og det å være engstelig? Er det en misforståelse mellom foreldre, BUP og skole når det gjelder ufrivillig skolefravær? Hvordan kan lærere tilrettelegge for elever med Tourettes? Hvordan skal skole og foreldre forholde seg til kapittel 9 A i opplæringsloven som handler om elevens skolemiljø?

Alt dette og mer får vi svar på i denne episoden.

Ukas gjest er igjen barne- og ungdomspsykolog Kirsten Holtmon Resaland. Hun er forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg!

Kirsten har lang erfaring og bred kompetanse, og nettopp derfor har Andreas denne gangen forberedt drøssevis av spørsmål og temaer som han har skrevet på lapper og trekker fra en skål.

Ukas gjest er Kirsten Holtmon Resaland. Hun er barne- og ungdomspsykolog og forfatter av den prisbelønte boka Helt ærlig skrevet sammen med Astrid Nylander Almaas. Kirsten er aktuell med en ny bok; Snakk til meg! 

Andreas spør Kirsten om kravene til dagens unge endret har seg sammenlignet med tidligere generasjoner, og hvordan vi skal håndtere barn og unges følelser. Hun forklarer forskjellen på validering og invalidering. Hun kommer også inn på hvordan vi kan lære de unge å håndtere  avvisning, men at heller ingen skal måtte øve på utenforskap.

Hva sier læreplanen om Mat og helse? I denne episoden gis det en grundig innføring i hva som forventes av læreren og elevene i faget.

Dagens gjest er Siri Tøvik. Hun har en bachelor i ernæringsfysiologi og er lærer på Høyenhall skole i Oslo. Hun driver både skolekjøkkenet og skolens kantine. 

Hun brenner spesielt for folkehelse og at elevene som liker praktisk arbeid best, får en mestringsarena hos henne.

Siri og Andreas snakker om progresjonen i faget fra 4.-9. klasse, hva som kan lages, samarbeid, tilrettelegging, tallerkenmodellen, vurdering og mye mer. 

Malgorzata Maciejewska deler sin historie om ufrivillig skolefravær hos eget barn. Hun holdt et flammende foredrag på Bli sett-konferansen på Gol i høst, og ønsker nå å gå ytterligere ut med foreldrestemmen rundt temaet. Hun tar til orde for å se nærmere på presset barn kan føle i skolen og hvilke strukturelle utfordringer hun mener skolen har. Hun forteller blant annet om hvordan hun mener ungdomsskolen kan omstruktureres slik at den blir mer praktisk og variert.

Hun forteller om hvilke tidlige signaler på utrygghet hun så hos eget barn og hvordan hun møtte seg selv i døra i sitt syn på hva vi skal forvente av barnas skolegang.

Det diskuteres skolen som system, vurdering og vi får høre om hvordan avdøde Per Fugelli har vært til inspirasjon for Malgorzata når han snakket om det å være god nok.

Hun forteller også hvorfor pandemien faktisk var positiv for hennes familie.

I oktober kom Jon-Are Masternes ut med boka “Det som spiser meg” med undertittel “Min historie om autisme og utenforskap” (Aschehoug). Jon-Are fikk diagnosen ASF (autismespekterforstyrrelser) da han var 35 år, for to år siden. Gjennom en åpenhjertig samtale får vi høre om hans vei til en diagnose. Vi får høre om barndommens utfordringer, der tankene om død allerede meldte seg da han var åtte år. Vi snakker om skolegangen og overgangen fra ungdomsskole til videregående, med rus i bildet. Vi berører også hvorfor overganger generelt har vært og fortsatt er en utfordring for ham. Gjennom samtalen avdekker vi hva barn med ASF trenger fra voksne i barnehagen og skolen for å navigere i sosiale settinger og håndtere overganger i hverdagen. Vi diskuterer også dagens skolesystem, ufrivillig skolefravær, samt maskering – en strategi for å passe inn – og hvordan det påvirker både barn og voksne med ASF. Episoden berører personlige bekymringer, som frykten for ikke å bli trodd. Til slutt snakker vi om behovet for flere bøker om ASF sett fra innsiden. Vi får høre hva Jon-Are tenker om kvaliteten på bøkene fra folk som ikke har ASF og hvordan de står i forhold til den virkelige opplevelsen av å leve med ASF.

Professor i historie Merethe Roos er igjen gjest i Utforsk. Hun kom nylig ut med boka “Å se framtiden gjennom fortiden”. I boka kan lærere plukke fra ulike undervisningsopplegg, men Roos sier også at intensjonen er å inspirere lærere til å utforme sine egne undervisningsopplegg. Vi snakker ellers om hvordan historieundervisningen kan bidra til å forme en dypere forståelse av samfunn, kultur og menneskeheten generelt. Målgruppa for denne boka er studenter i lektorutdanning og lærerutdanning, samt lærere som jobber i videregående opplæring.

I 2022 kom professor i historie Merethe Roos ut med boka “Å forstå fortiden og formidle for framtiden”. Vi snakker om hvordan historieundervisningen kan tilpasses for å engasjere dagens elever.  Vi drøfter utfordringene lærere kan møte og hvordan de kan håndtere dem. Vi dykker ned i en bok som fokuserer på konkrete metoder for å vekke historieinteressen hos elever, og deler grunnleggende prinsipper som kan gjøre historiefaget mer engasjerende. Vi snakker om hvordan lokale ressurser og steder kan integreres i historieundervisningen, med eksempler som inkluderer gravhauger og historiske lokalaviser for å forsterke forståelsen av historie. Vi diskuterer også hvordan historisk kunnskap kan fylle kompetansemålene i samfunnsfag i henhold til den nyeste læreplanen (LK20). Vi kommer også inn på hvordan lærerutdanningen kan bedre forberede fremtidige lærere til å undervise i historiefaget, med vekt på bruk av lokale ressurser og historiske kilder. Denne episoden gir verdifull innsikt for lærere som ønsker inspirasjon til sin historieundervisning. Boka er tilpasset grunnskolelærerstudenter og lærere i grunnskolen.