Denne søndagen snakket vi om hvordan kirken er ment å være familie. Alt for ofte ender det opp med å ha alle andre assosiasjoner, men Guds visjon var at det skulle være først og fremst Guds familie. Vi så på hvordan vi blir innlemmet i kirken – ikke på grunn av vår prestasjon, men på grunn av vår posisjon i Jesus; ingrediensene i familien – NT har rundt 59 «hverandre»-vers, hvor nerven er kallet til å elske hverandre, i sterk kontrast til vår samtids «individualisme» og «familieegoisme»; intensjonen med familien – å lede menneskets uhelbredelige hjemlengsel hjem til Far. 

____

Hovedtekst: Efeserne 2,13-22

Tilleggstekster: Mark 3,32-35; Kol 3,11; Joh 13,34; Rom 12,12-13; Fil 2,4

____

Spørsmål:

1.     Les Efeserne 2,13-22

2.     Hva er de første tankene som slår deg og utfordrer deg? 

3.     På hvilken måte kan det at kirken er «familie» bety noe for mennesker i vår bydel?

4.     Hvordan kan vi ta enda flere steg mot å være en «kirkefamilie»? 

5.     Avslutt med å be for hverandre inn mot tema.