Som en avlegger fra opplysningstidens Europa ble ”Det Trondhjemske selskab” stiftet i 1760. Hvordan det gikk til og hvordan man så på vitenskap og forskning for 250 år siden handler det om i denne utgaven av MUSEUM.

En teolog fra Oslo, en språkforsker fra Lofoten og en lykkejeger med adelige aner treffer hverandre i København for 250 år siden og reiser sammen til Trondheim. Peter Friderich Suhm vil gjerne gifte seg med byens rikeste datter, Johan Gunnerus blir biskop for hele Det Nordenfjeldske og Gerhard Schøning blir rektor på Katedralskolen. Disse tre gjør alle strålende karrierer i den dansk-norske Helstaten og tar med seg opplysningstidens idealer fra Europa til de øvre sjikt i Trondheims elite. Der stifter de i 1760 det som i nå i 250 år har vært kjent som Det kongelige norske Videnskapers Selskab, femti år før Universitetet i Oslo ser dagens lys. I MUSEUM blir vi med generalsekretær Kristian Overskaug inn i Selskabets festsal, som fortsatt ligger i Katedralskolen og vi møter museumsdirektør Axel Christophersen og formidlingsleder Morten Steffensen. Som forteller om Selskabets historie. På NTNU Vitenskapsmuseet feires 250-årsjubileet med en stor utstilling i fire etasjer som spenner fra Noahs ark til siste nytt fra NTNUs forskningslaboratorier. – På 1700-tallet så man på Bibelens skapelsesberetning som en konkret fortelling om jordens tilblivelse, og Gerhard Schøning mente at Noahs sønner, som strandet på Armenias fjelltopper, kunne være stamfedre for befolkningen i Norge, sier Steffensen. – Hvilke forestillinger har vi om kunnskap, tid og rom, om forskjellen mellom natur og kultur, spør Axel Christophersen. Han viser fram unike gjenstander fra Selskabets første ”raritetskabinetter”, blant annet en samling konkylier. – Naturens skjønnhet, med den ypperste symmetri og systematikk var 1700-tallets bevis for det gudommelige nærvær i naturen, sier Christhopersen. Sendt i P2 16/10 og 17/10 2010. Hør episoden i appen NRK Radio