Det er en menneskerett å ikke bli domfelt i hemmelighet. Alle europeiske land har derfor regler om at straffesaker i domstolene skal være offentlige og åpne for innsyn for enhver. Men hvor mye og hva slags innsyn skal den tiltalte tåle?

Kan man gjøre unntak i koronatider eller plikter domstolene å tilby fjernmøteteknologi for alle? Og hvorfor er reglene om dette så forskjellige i de nordiske land? Hvorfor kan alle få dokumentinnsyn i straffesaker som verserer for svenske domstoler, men ikke for norske? Og hvorfor kan man ikke filme fra svenske rettssaker? Og hva med alle sakene som blir henlagt og aldri kommer for domstolene: Kan du eller jeg eller pressen få innsyn i disse?

Professor Ragna Aarli gir en oversikt over de mange mulige reguleringsalternativene for prinsippet om offentlige straffesaker i vår tid og stiller spørsmål ved hva som er ønskelig for Norge.

Aarli er medieviter og professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktoravhandling om offentlig rettergang i straffesaker og arbeider for tiden med en utredning for Justisdepartementet om dagens regler bør endres og åpne for mer innsyn enn vi har i dag.

Akademisk lunsj er et samarbeid mellom Universitetsbiblioteket, HVL og NHH, og dette opptaket er fra 21. oktober 2020.