Historiker og bergenser Morten Hammerborg kommer i høst med boken Bergenseren - En historisk analyse og undersøker i dette foredraget hvordan «det bergenske» manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut ­- igjen og igjen.

Bergens sterke byidentitet og bystolthet ansees som et særegent fenomen i Norge. Det «bergenske», i betydningen det som kjennetegner denne bykulturen og dens deltagere – «bergenserne», har likevel ikke blitt gjenstand for særlig oppmerksomhet i den omfangsrike litteraturen som eksisterer om byen. Du kan fylle flere biblioteker med lokal litteratur om allehånde sider ved Bergen. Sjangeren har til og med sitt eget navn – Bergensiana.

Bergensiana-litteraturen har i regelen få analytiske og slett ingen vitenskapelige ambisjoner. På et plan fungerer den som lokal mimre- og underholdningslitteratur. På et annet fungerer dens voldsomme omfang som en viktig bestanddel i hvordan byen og bergenserne dyrker seg selv: Den bidrar til å skape og å vedlikeholde «det bergenske» og ideen om «bergenseren» som noe for seg selv, men sjelden gjøres det forsøk på å drøfte hva denne eventuelle særegenheten består i og hvorfor det er slik.

Hvordan oppsto dette forestilte fellesskapet? Hvordan manifesterer det seg? Hvem tilhører dette fellesskapet? Hvordan blir det skapt gang på gang? Hvilke effekter kan det sies å ha hatt? Hva kan forklare hvorfor og hvordan «bergenseren» og hans by inntok en særegen rolle i det norske?

Historiker og bergenser Morten Hammerborg kommer i høst med boken Bergenseren - En historisk analyse og undersøker i dette foredraget hvordan «det bergenske» manifesterer seg, endrer seg og spiller seg ut ­- igjen og igjen. Bildet av det bergenske og bergenseren er oppsiktsvekkende standhaftig, konstant og bastant. Og det opprettholdes ved alltid å sammenlikne Bergen med Oslo, slik skjønner bergenseren hva byen betyr og hva den fortjener

På grunn av korona, er foredraget spilt inn uten publikum på Bergen offentlige bibliotek.