Antimobbeentusiasten

Planen var å ha bølgeskvulp og barnelatter i bakgrunnen når vi skulle ha dagens god-sommer-prat, men den får ligge for nå skjer det helt relevante ting i politikken med potensiale for både elever og lærere. Svarer de på elevenes utfordringer og er til beste for barna? Klart, vi kan snakke om det!

Til foreldre som ønsker litt tips tilknyttet sommeren, anbefales episodene 34 og 35 i sesong 1.

God uke :-)

Så utrolig mye skjer gjennom et skoleår og å se tilbake på akkurat hva du følte, nøyaktig hvordan du hadde det og hvor sliten du var på denne dagen for akkurat ett år siden, er vanskelig. Har du tenkt på det? Likevel er det så viktig, særlig når en står i tøffe tak over tid – som forelder, lærer osv. Å fange opp forskjellen, få med den faktiske utviklingen til barnet, i klassen, i saken osv. – om den har vært i positiv eller negativ retning eller mer lignende en berg- og-dalbane-tur, som jo er viktig før en kan konkludere hvordan det har gått, er ofte en utfordring. Ikke minst, fordi vi baserer oss på hukommelsen, men hukommelsen stemmer jo ikke alltid. I dag: Et tips for å hjelpe på minnet, tre spørsmål du burde stille deg selv i løpet av de tre neste dagene og så et triks til slutt som frigjør plass i et slitent hode og legger til rette for helt andre tanker i mange uker fremover. Klart, vi kan snakke om det!

Den økte volden i skolen, er ikke bare en utfordring, men et problem. Den er et problem for elevene, et problem for lærerne og et problem for miljøet. Nå åpnes det for lovregulering, som gir lærerne større anledning til å bruke fysisk makt ved behov - riktignok så kortvarig og skånsomt som mulig, og så skal det rapporteres i etterkant. Mange foreldre reagerer på dette. Hvorfor gjør de det? Har de grunn til det? Holder det at lærere kun har ordets makt til å løse voldelige situasjoner? Og hvem holder det for – den/de voldelige, elevene rundt eller læreren? Jeg skal forsøke svare på alle disse spørsmålene i dag ved å dele mine erfaringer med vold og trusler om vold innenfra og utenfra– mot meg og mot enkeltelever, og hvilke to områder jeg tenker er de eneste lovreguleringer kan hjelpe lærerne i voldssituasjon. Klart, vi kan snakke om det!

Vi må snakke om den ene også - barnet som er hjemmeværende. Det blir stadig flere av dem. Det kan være flere årsaker til det, men vi skal holde oss til barna som blir hjemme på et eller annet tidspunkt etter å ha opplevd mobbing - på den ene eller andre siden. Ja, for vi vet jo at mange av de som utøver mobbing har selv blitt utsatt først. Klart, vi må snakke om barnet hjemme og hva

- du, i FAU, kan gjøre vis á vis foreldrene, og hva

- du, som lærer, kan gjøre overfor eleven som er hjemme.

Klart, vi kan snakke om det!

Både skole og hjem må med i forebyggingen mot mobbing. Kontinuerlig. Her kommer en rekke tips til begge. Klart, vi må snakke om det!

Skal samarbeidet mellom skole og hjem bli bedre i mobbesaker, må dagens punkter med og derfor sendes episoden om igjen. Den er fullspekket med mekanismer det slettes ikke snakkes om. Tas det ikke tak i slike punkter og mekanismer, blir mobbesaker fort lik politikernes arbeidsprosesser, altså som når ulike nivåer er tiltenkt å skulle samarbeide, men kan tjene mer på motarbeidelse. Klart, vi kan snakke om det!

Jeg prater med så mange, både i skolen og foreldre, som sier at de er drittlei av mobbesaker, all verdens tilpasninger, ting som ikke funker

Kan vi snakke om deg i disse møtene i mobbesaker, om hvem du makter å være og litt om rollen du har? Klart, vi kan!