1. Beviskravet i sak om avskjed av arbeidstaker.

Saken gjaldt beviskravet i en sak om avskjed begrunnet med at den ansatte hadde tilegnet seg kontanter fra arbeidsgiveren.

Høyesterett viste til at det verken i lovteksten eller i forarbeidene til arbeidsmiljøloven er angitt noe beviskrav.

Det er heller ikke noen tidligere høyesterettsdom som direkte tar stilling til spørsmålet.

Ved den videre drøftelsen tok Høyesterett utgangspunkt i at det i rettspraksis er slått fast at beviskravet kan skjerpes for faktiske omstendigheter som er særlig belastende for en part.

Også i en avskjedssak som den foreliggende vil rettens konstatering av at vilkåret for avskjed er oppfylt være sterkt belastende.

Det er derfor i tråd med den foreliggende rettspraksisen å skjerpe beviskravet også i denne saken til kvalifisert sannsynlighetsovervekt.

Et slikt skjerpet beviskrav er også i samsvar med det som er lagt til grunn i hovedtyngden av praksis i avskjedssaker fra ting- og lagmannsrettene, og med den gjennomgående oppfatningen i teorien.

Verken forholdet til beviskravet i injurieretten eller hensynet til uskyldspresumsjonen kunne lede til at beviskravet skjerpes ytterligere slik at det ble sammenfallende med det som gjelder i strafferetten.