Det er mange som berøres direkte av samarbeidet mellom staten som arbeidsgiver og hovedsammenslutningene som representerer statlige ansatte.

Hovedavtalen er selve fundamentet for den samhandling som finner sted i alle statlige virksomheter over hele Norge, og det er mange ansatte, både ledere og tillitsvalgte, som behøver kunnskap om avtalen.

På tross av mange års erfaring rundt Hovedavtalens formål og innhold, det det fortsatt mange som ikke helt har klart for seg hva den bestemmer, og hvordan samarbeidet skal fungere.

Derfor gir Juspod dere alle nå anledning til å høre avtalen lest opp fra start til slutt.

Så sett inn øreproppene og lytt når du har tid, og gjerne når du går tur.

God lytting!

En lege tok under en helgevakt matpause i hjemmet, etter å ha hatt en arbeidsøkt der. Da hun gikk ut i hagen for å spise, falt hun og skadet foten stygt. Planen var at hun etter pausen skulle reise inn til sykehuset og fortsette arbeidet. 

Høyesterett har kommet til at legen ikke var «i arbeid» da skaden inntraff. Hun har derfor ikke krav på yrkesskadedekning. 

Begrunnelsen er at skader som skjer i pauser fra arbeidet på hjemmekontor, faller utenfor lovens ordlyd. Videre tilsier de særtrekk som knytter seg til hjemmet, at arbeidstakerne bare er dekket på hjemmekontor mens arbeid utføres. Den romslige praksisen som gjelder for skader som skjer i pauser på det ordinære arbeidsstedet, får ikke anvendelse.

To dommere dissenterte. De mente det fulgte av langvarig lovforståelse at matpauser var omfattet av yrkesskadedekningen og at dette også måtte gjelde matpauser på hjemmekontor.

Dommen avklarer at arbeidstakere ikke er yrkesskadedekket når de tar pauser i hjemmet fra arbeidet. 

Høyesteretts dom av tjuesjette juni 2024.

En helsefagarbeider ble sagt opp fra sin stilling i hjemmehjelptjenesten i Oslo kommune etter at han var blitt fratatt autorisasjonen som følge av manglende faglig innsikt. Det var ubestridt at han etter dette ikke kunne fortsette som helsefagarbeider. Spørsmålet var om kommunen pliktet å tilby annen passende stilling.

I motsetning til ting- og lagmannsretten mener Høyesterett at oppsigelsen er gyldig.

Også i tilfeller der oppsigelsen skyldes forhold hos arbeidstakeren, kan arbeidsgiver ha plikt til å tilby en annen passende stilling. Om det er framsatt et tilbud, er imidlertid kun et moment i avveiningen av om oppsigelsen er en uforholdsmessig streng reaksjon. En plikt til å tilby annen stilling er derfor begrenset og situasjonsbestemt. Det må forutsettes at bakgrunnen for oppsigelsen ikke er til hinder for annet arbeid, at arbeidstakers interesse i å fortsette arbeidsforholdet er særlig sterk, og at arbeidsgiver har annen ledig stilling å tilby. I dette konkrete tilfellet kom Høyesterett til at alder og ansiennitet tilsa at kommunen hadde plikt til å tilby annen passende stilling, men at det var gjort rimelige undersøkelser av om slik stilling var ledig i kommunen. Oppsigelsen var derfor saklig, selv om det ikke var tilbudt alternativt arbeid.

Dommen gir veiledning om når arbeidsgiver plikter å tilby annet passende arbeid ved oppsigelse som gjelder forhold på arbeidstakers side.

Innsyn i e-post og annet elektronisk lagret materiale

Retten til personvern og privatliv er en grunnleggende menneskerettighet. Den gjelder også når du er på arbeidsplassen. Det finnes derfor strenge regler for når en arbeidsgiver kan gå inn i ansattes e-postkasse eller private filer.