En personlig assistent som var ansatt for å yte brukerstyrt personlig assistanse etter helse og pasientlovgivningen til en bestemt bruker, ble sagt opp da brukeren byttet leverandør av tjenesten.

Høyesterett mente det forelå en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven paragraf 16-1, idet både enhetsvilkåret og identitetsvilkåret var oppfylt.

Ansettelsesavtalen knyttet assistenten til den aktuelle brukeren.

Assistenten inngikk i en enhet på fem assistenter som ytet bistand i brukerens hjem og der han ellers oppholdt seg.

Brukeren styrte innholdet i tjenesten etter sitt behov, og ledet selv det daglige arbeidet i enheten.

At virksomheten sentralt bisto med begrensede støttefunksjoner var ikke til hinder for at enheten ble ansett som en selvstendig operasjonell enhet.

Tre av assistentene ble etter brukerens valg ansatt hos den nye tjenesteleverandøren for å fortsette i hans enhet der.

Det kommunale tildelingsvedtaket ble fornyet hvert år, og utgjorde det økonomiske grunnlaget for tjenesten både før og etter leverandørbyttet.

Anken over lagmannsrettens dom, som gikk ut på at assistentens rettigheter og plikter som følgge av arbeidsavtalen med tidligere leverandør var overført til ny leverandør, ble forkastet.

Dommen gir veiledning for anvendelsen av virksomhetsoverdragelsesregelen i arbeidsmiljøloven paragraf 16-1.