Høyesterett kom enstemmig til at oppsigelse av gravid arbeidstaker krever klar sannsynlighetsovervekt for at oppsigelsen ikke skyldes graviditeten.

En gravid arbeidstaker fikk svangerskapsplager og ble senere delvis sykmeldt. Noen uker ut i sykmeldingen ble hun sagt opp under henvisning til bedriftens nedbemanningsbehov.

Etter arbeidsmiljøloven § 15-9 skal oppsigelse under graviditet anses å ha sin grunn i dette forholdet dersom ikke noe annet gjøres «overveiende sannsynlig». Under henvisning til klare forarbeidsuttalelser kom Høyesterett til at det med «overveiende sannsynlig» menes klar sannsynlighetsovervekt for at oppsigelsen ikke skyldes graviditeten. Bedriften oppfylte med utgangspunkt i tidsnære bevis og manglende drøftelser etter § 15-1 ikke dette beviskravet.

Dommen klargjør beviskravet ved oppsigelse etter de særlige stillingsvernreglene i arbeidsmiljølovgivningen. Den gir også veiledning for hvilken betydning manglende drøftelser kan ha for bevisbedømmelsen og gyldigheten av oppsigelsen.