De ansatte anførte at de hadde ervervet individuelle rettigheter til å ha en ytelsesbasert pensjonsordning, dvs. en pensjonsordning der pensjonen, sammen med utbetalinger fra folketrygden, var fastsatt til 70 % av sluttlønnen ved full opptjeningstid. Banken hadde avviklet den ytelsesbaserte ordningen og erstattet den med en innskuddsbasert ordning, dvs. en ordning der banken sparer et avtalt beløp på vegne av den ansatte. Den ansatte bærer risikoen for hvor stor den endelige pensjonen blir. 

Tingretten ga banken medhold, mens lagmannsretten under dissens 2-1, var enig med arbeidstakerne i at endringen var uberettiget. Bankens anke til Høyesterett førte frem.

Rt. 2002 side 1576 (Hakondommen) og Rt. 2008 side 1246 (Statoildommen) oppstiller en presumsjon for at arbeidsgiveren har rett til å ensidig endre kollektive pensjonsordninger. De ansatte kan imidlertid ha individuelle rettigheter som hindrer ensidig endring av pensjonsordningen. Det beror i så fall på en konkret vurdering. I dette tilfellet var det ikke forhold som tilsa at de ansatte hadde individuelle rettigheter. Langvarige forventninger ga ikke de ansatte rettskrav på å beholde en ytelsesbasert pensjonsordning.

De ansatte påberopte også at endringen var urettmessig på grunn av saksbehandlingsfeil i prosessen. Formålet med formreglene var imidlertid at de ansatte skulle få informasjon, og dette hensynet var tilstrekkelig ivaretatt i dette tilfellet.

Arbeidsgiverens ensidige omlegging til en innskuddsbasert pensjonsordning var rettmessig.