Høyesterett kom til at det ikke generelt kreves vesentlige kompetanseforskjeller for å kunne fravike ansiennitetsprinsippet i Hovedavtalen LO-NHO § 8-2.

En arbeidsgiver gjennomførte en større nedbemanning av fagarbeidere. Ved utvelgelsen til oppsigelse fravek arbeidsgiveren ansiennitetsrekkefølgen og la i stedet særlig vekt på kompetanse og faglig dyktighet. Lagmannsretten kjente oppsigelsene ugyldige, blant annet fordi kompetanseforskjellene som begrunnet oppsigelsene, ikke var store nok til å kunne fravike ansiennitetsprinsippet. Arbeidsgiver hadde anket til Høyesterett over rettsanvendelsen.

Høyesterett kom til at ansiennitetsprinsippet kunne fravikes uten at det ble stilt så strenge krav som lagmannsretten hadde stilt. Anken ble likevel forkastet, fordi det var mangler med arbeidsgivers saksbehandling ved utvelgelsen.

Dommen gir veiledning om hvilken vekt arbeidsgivere må legge på ansiennitetsprinsippet ved utvelgelse til oppsigelse i nedbemanningsprosesser, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 og Hovedavtalen LO-NHO § 8-2. Den gir også veiledning om hvilken saksbehandling som i den forbindelse kreves fra arbeidsgivers side.