I dag er Veiten 3. i Bergen sentrum mest kjent for byens uteliv. Men i dette bygget hadde Gestapo sitt hovedkvarter hele krigen igjennom. Her døde flere motstandsmenn etter brutal tortur under avhør. Nå skal celleavdelingen bli museum.

«Det er snart 80 år siden 2. verdenskrig brøt ut. For oss er det fortsatt viktig å fortelle denne delen av krigshistorien til kommende generasjoner. Veiten 3. er et ypperlig autentisk sted å drive slik formidling. Det har vi allerede erfaring med, sier Gita Frimannslund Storegjerde . Hun er museolog og kulturviter, og sekretær i Gestapomuseets forening.

Foreningen ble stiftet i 2012 og 2020 håper hun at museet i Veiten 3. kan være en realitet.

«Riksantikvaren har gitt oss støtte og vi håper å få samlet nok midler til nødvendige arbeider, sier hun.

Tidsvitnet Norvald Bolstad (95) fikk selv smake torturistenes voldsomhet da han som meget ung mann ble arrestert. Familien hans drev illegal virksomhet. Den hjalp folk som prøvde å komme seg til England.

«Vi ble også tatt for å høre på radio, forteller Bolstad

Selv stjal han også en Colt pistol fra en høyere tysk offiser. Etter først å ha vært innom Sikkerhetspolitiet (SIPO) ble han ført til Veiten 3.

«De var ganske hardhendte. De banket meg med gummikøller og jeg ble løftet opp slik at skuldrene mine fikk seg en alvorlig knekk. Det har jeg slitt med hele livet, forteller Bolstad.

Kjell Wernøe mistet både sin onkel og far under krigen. Onkelen var under avhør i hovedkvarteret.

«Han visste at tyskerne torturerte. Så i et ubevoktet øyeblikk greide å han å kaste seg ut gjennom vinduet i 4. etasje og rett i døden, forteller nevøen Kjell Wernøe.

Faren til Terje Olsen, Reidar, var en aktiv motstandsmann i Bergen. Han ble tatt i et bakhold og bragt til Veiten 3. I løpet av noen timer ble han så hardt torturert at han døde senere på dagen.

«Far hadde selv drept to fra statspolitiet, forteller Terje Olsen.

Dang Inge Magnussons farfar var Oscar Magnusson. Også han ble torturert. Det skjedde over lang tid og han ble etter hvert sent til Tyskland.

«Farfar var en utrolig sterk person. Etter krigen ble han leder for Krigsinvalideforeningen og var med å kjempe fram krigsseilerpensjon til de etterlatte, forteller barnebarnet.

Magnusson fikk St.Olavs orden og Kongens fortjenestemedalje og skrev boken «Jeg vil leve» som ble utgitt i 1967.

Gestapomuseets forening håper å kunne åpne museet neste år. Hør episoden i appen NRK Radio