Bob flytter hjemmefra og sammen med kjæresten i en liten leilighet i Vanløse og voksenlivet kan begynne, men hvordan skal dette livet være? Bob vet det ikke. Kjæresten skal studere, mens Bob har ikke de store framtidsplanene. Han lar tilsynelatende tilfeldighetene styre.

I Helle Helles nye roman BOB, oversatt av Trude Marstein, møter vi igjen henne, fra romanen de (2019). Hun som i ungdomsårene måtte takle sin mors alvorlige sykdom. Men møter vi henne, egentlig? For fortelleren i romanen syns nesten ikke. Det er Bob det handler om. Det er Bob vi blir kjent med, det er Bobs interesser for gatenavn, Bobs lettdistraherte væremåte og Bobs barndomsminner vi møter. Hun fungerer som en slags allvitende, men også omsorgsfull forteller. Eller er hun angrende eller dømmende? Blikket hennes hviler uavbrutt på Bob.

Helle Helles romaner har av flere kritikere blitt kalt minimalistiske, men tolkningsrommet leseren inviteres inn i er stort. Hos Helle veier ordene om mulig litt mer enn hos andre forfattere. I hennes hender får de en suggererende effekt, de er nøye utvalgt og de maner fra en stemning som er umiskjennelig Hellesk. «Det er som om ho har valt bort store deler av verktøykassa og så utnyttar ho det som er att til fulle.» skrev Marta Norheim i sin anmeldelse av BOB for NRK.

Det er nettopp denne evnen som har gjort Helle Helle til en av Danmarks fermeste prosaister. Hun har blant annet mottatt Kritikerprisen, P.O. Enquists pris, og Det Danske Akademis Store Pris og bøkene hennes er oversatt til 22 språk. Hun har en stor og dedikert leserskare i Norge. På Litteraturhuset møter hun forfatter og redaktør Eivind Hofstad Evjemo, til en samtale om krystallklart språk, fortellerposisjoner og om å la seg drive med i livet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.