Gud har skapt oss ulike og gitt oss forskjellige gaver. Han vil at vi skal jobbe sammen i enhet og bygge kirken, som er Kristi kropp. Til dette uttrykker Paulus det vi definerer som den femfoldige utrustningen (Ef 4,7; 11-13) Jesus har gitt disse gavene til hver enkelt av oss. Jesus var ikledd alle utrustningene Kol 2,3 Vi kan kjenne om utrustningene stemmer overens med vår personlighet, men ingen av oss har alle fem, vi har ulike styrker. Hva er din?

Alle kan lede noen andre. Enten i venneflokken, i familien, gjennom yrkesliv eller personlige interesser kan vi havne i situasjoner der vi må ta ledelsen. Jesus hadde sine måter å lede på. Forrige samling leste vi Lukas 10,1-12 Her kan vi lese hvordan Jesus inviterer disiplene til å være en del av hansnoppdrag. Han kontrollerer ikke, men sender dem ut frigjort for å tjene. Vi kan finne flere spor av Jesu lederskap der han forbereder lærlingene til å lede.

Sokneprest Torstein tar her utgangspunkt i Lukas 10,1-12 der Jesus sender ut sine disipler to og to. Historien forteller oss viktige prinsipper i oppdraget kirken - og alle kristne - har fått, å fortelle de gode nyhetene: 

1. Det er Jesus som sender 2. Bønnog utfoldelse hører sammen 3. Du er ikke sendt alene 4) Jesus sender oss til fredens mennesker. Spørsmålene er: Hvem sender Jesus deg til? Hvem sender Jesus deg sammen med?

At Gud er med oss er en bekjennelse vi må holde fast med når det stormer rundt oss, om jorden rister i Tyrkia og Syria, om den brenner i Ukraina eller om den tørker i Somalia. 

Misjon er en del av Guds vesen, det er slik han er. Og han har kalt oss til "å gjøre disipler" mens vi gjør alt det andre som vi pleier å gjøre til daglig i vår hverdag. Midt i dette er det et løfte, at Jesus skal være med alle dager. Dette er andre preken om vårens tema "Agenda1: Et liv i fellesskap og etterfølgelse", og innsettelsesprekenen til kappelan og ungdomsprest Andreas Lunde.

Det begynner med Guds kjærlighet. Det kan være vanskelig, særlig hvis du opplever at du ikke legger merke til den.  Torstein stiller seg ved døpefonten med en tørr svamp, den kan bare gi hvis den hele tiden er nær kilden. Og i bunnen av oss kan det ligge mye som tynger. Men lar vi oss fylle med Guds kjærlighet, kan det komme til overflaten og bli tatt bort. Dette er første preken om vårens tema "Agenda1: Et liv i fellesskap og etterfølgelse".

Tradisjonen har gitt de vise menn et antall, tre navn og utallige varianter av opprinnelsessted og yrker. Gull, røkelse og myrra. Det er gavene de bringer til Jesus. Hva er ditt? På Kristi forklaringsdag reflekterer Torstein over betydningen av gavene, hvilke symbolverdi de har og hva de kan fortelle om hvem Jesus er. Og, hva kan de fortelle om fellesskapet vårt?

I denne prekenen reflekterer Torstein over Ordet som ble mennesket og Lyset som skinner i mørket, med utgangspunkt i evangeliet etter Johannes 1,1-9. Til alle tider har mennesker knyttet seg sammen gjennom ord, høytider og tradisjoner. Dette har skjedd for at vi skal holde sammen med hverandre, med fortiden og være tilknyttet vårt opphav. Men likevel kan vi oppleve at ord kan være tomme og høytidene ensomme. Derfor trenger vi å koble oss på Ordet som gir skaperkraft og liv. Til slutt ønsker vi alle våre lyttere en riktig god adventstid med den nye julesalmen "Lyset skinner i mørket". T: Torstein Eidem Nordal. M: Sonja Nilsine Thingbø

"Lær oss å be" sa disiplene til Jesus. Torstein tar utgangspunkt i sin barndoms slalåmbakke i Nordbygda. Der var det en tauheis som ble drevet av et aggregat. For å komme til toppen kunne du enten klamre deg fast så det verket i armene, eller du kunne feste deg fast med en T-krok. I prekenen snakker Torstein om et bønneliv som kan festes til T-krokene Tilgivelse Takknemlighet Tillit Transparent og Tålmodighet.

Det er historien fra Lukas 15 om "Sønnen som kom hjem", eller "Faren som ventet" eller "Den fortapte sønn" som er utgangspunktet for Vidar Mæland Bakke sin refleksjon over kirken som stedet der Gud møter deg.

"Herre hadde du vært her, var min bror ikke død!" sier Marta til Jesus. Det kan være lett å klandre Gud for døden. Sigve Ims reflekterer over Johannes 11,17-44, da Jesus trøster Marta og Maria over tapet over broren Lasarus, og vekker ham opp fra de døde. Hva er det viktigste kirka kan fortelle til verden om døden og det evige livet?