Påvirkes ditt åndelige liv av skjønnheten i kunsten eller naturen? Hvor leter vi etter identitet? Nå befinner vi oss virkelig «På dypet» midt i semesterets aktuelle tema. Denne høsten skal vi i smågrupper og undervisning reflektere sammen over «Hvor og hvordan Gud møter meg». Vi begynner i begynnelsen. Gud møter meg i skaperverket. Men spørsmålet er hvilket gudsbilde har du? Bibelen vil gi deg et klart bilde på hvem Gud vil være for deg. Hvilket Gudsbilde er det Jesus gir oss?

Sommeren er på hell. Strandlivet er friskt i minne. Nå inviteres vi enda lengre ut, på dypet.

Bli med på Torsteins refleksjoner omkring historien der Jesus møter Peter på dypet.

Vi kan ikke velge storm, men vi kan velge innstilling. Kjenner vi Jesus igjen - stormen? Og hører vi hva han sier til oss?

Den første pinsedag satte startskuddet for kirka som har spredt seg til hele verden. Vi leser om ildtunger som ble sendt over disiplene, og vi bruker ofte ild eller flamme som symbolet for Den hellige Ånd. Hvorfor er det slik? Hva var det Den hellige Ånd tilførte? Og hvordan kan du holde flammen ved like? Lytt til Karoline Ramsdal sin preken over pinseteksten fra Apg 2,1-37. Etter talen synger Hanna Stakkeland "Jesus din søte forening å smake". 

Når vi ser oss sjøl i speilet, ser vi speilvendt. Når Jesus forkynner Guds rike, kan vi oppleve det som selvmotsigelser. Men det vi opplever gåtefullt og motsigende, det bruker Gud. Vi hører gjerne det blir sagt "Du er god nok som du er". Men stopper Jesus der? Er det ikke mer? Hør Torstein avslutte prekenserien fra The Chosen, og bli med å reflektere omkring dette.

Jeg kjenner ikke din far. Kanskje du ikke gjør det selv heller? Det kan godt hende vi må gjennom noen barrierer sammen før du kan i det hele tatt begynne å tenke på Gud som far, be til Gud som far, oppleve Gud som far. Det var Jesus som lærte oss at vi kan kalle Gud "Vår far". Ved unnfangelsen er du skapt, ved troen født på nytt. Kanskje ikke pappaen din var der og tok kampen for deg. Jeg vet ikke om du opplever deg i stand til å ta kampen for barna dine. Men dårlige erfaringer for deg trenger ikke bety dårlig teologi for kirken: Gud er Far, og han har tatt kampen for deg.

Av og til skjer det noe som gjør at en preken må skrives helt på nytt. Slik var det med denne prekenen. Krigen i Ukraina utviklet seg på en måtte som gjorde det nødvendig å legge jubileumsprekenen i skuffen. Selv har jeg hatt gleden av å undervise prestestudenter fra mange kirkesamfunn på et teologisk fakultet i Kyiv, som nå er evakuert etter russernes bombing. Mine ukrainske venner står midt oppe i krigens brutale virkelighet. Og hva er det de sender meldinger om og deler fra krigshverdagen? Det er ord om håp. Dermed ble det en preken som forsøker å favne festen og gleden over ti års menighetsutvikling på Bogafjell, fortvilelsen over krigens grusomhet og det som bærer oss gjennom både jubel og krise: det kristne håp.