For å finne noe som ligner de store gravmonumentene ved Borre, til sammen mer enn 50 store og små gravhauger, må man reise til Uppsala og Gnezdovo i Ukraina. Helt siden Snorre Sturlason kom fra Island for å se nærmere på disse gravhaugene på 1200-tallet har historikere og arkeologer diskutert hva de egentlig skal bety. Når ble de bygget og hvem ligger der ? Er det ”Norges vugge” og Ynglingeættens æreskirkegård ? Etter at det store Borreprosjektet startet i 1988, med nye, arkeologiske undersøkelser, har det blitt presentert nye teorier om maktkampen i Viken og ”utenrikspolitikken” på 900-tallet. Blant annet er det klarlagt at hele Borrefeltet med de ti store haugene var ferdig bygget allerede på 600-tallet og at vikingskipet som ble satt inn i en av de største haugene er å regne som ”gjenbruk” av haugen. Og Harald Hårfagre er plassert på Vestlandet. Arkeolog Bjørn Myhre har ledet Borreprosjektet, og i MUSEUM forteller han om hvordan forbindelsene østover mot Sveariket og videre til Russland kan forklare at høvdingen som ble kremert i skipsgraven hadde med seg rikt dekorert hesteutstyr i såkalt Borrestil. – Etter å ha undersøkt en rekke gravfunn fra Uppsala, Russland og Ukraina oppdaget jeg at slike gjenstander finnes flere steder i øst, men ikke noe annet sted i Norge. Høvdingen i Borregraven kan ha vært alliert med datidens supermakt, Sveariket, som ville ha en alliert i Oslofjorden for å sikre sine handelsruter, sier Myhre. Som påpeker at også i Gokstadgraven, noen kilometer fra Borre, er det gjort funn i Borrestil. – Men der er det også danske gjenstander, sier Myhre, som ser for seg at de to høvdingene valgte hver sin side i maktkampen om kongedømmet i Viken. Hør episoden i appen NRK Radio