På Gotland er det ikke så mange helleristninger, men til gjengjeld ligger det flere hundre bronsealderskip som steinmonumenter rundt i kulturlandskapet. Også noen av de berømte bildestenene fra vikingtiden kan man fortsatt finne på sine opprinnelige steder.

Skipet, som en helt konkret ting, til frakt av mennesker og dyr, fra bronsealderens padlekanoer via jernalderens roskip og til vikingtidens første forsøk med råseil og rigg, har alltid preget Gotlands historie. På de store bildesteinene, som sto i hundretall utover langs oldtidsveiene og på gravfelt fra de første hundreårene i vår tidsregning, var skipet i alle dets former det viktigste motivet. Blandet med en rik bildeverden av mytiske figurer og fortellinger fra åsatroen. Skipene gikk ikke bare til vanns, de var også de dødes transport til dødsriket. Ennå står det nesten 900 skipssetninger fra bronsealder og jernalder som steinmonumenter i Gotlands kulturlandskap. Fra store skip, opptil 26 meter lange, til skipssetninger hvor mange skip i stein seiler i en tett konvoi, en armada med sin last av døde mennesker på vei til en mytologisk havn som er ukjent for oss i dag. – Men vi kan undres over hva de tenkte og mente, og vi kan reflektere over i hvor stor grad skipet preget både det praktiske og det religiøse, sier professor Einar Østmo. I MUSEUM tar arkeolog Per Widerstrøm fra Gotlands museum lytterne med til flere steder utenfor allfarvei i Gotlands kulturlandskap, for å fortelle om disse bemerkelsesverdige fornminnene. - Jeg tror skipet betydde like mye for bronsealderens mennesker som bilen gjør for en Stocholmare i dag, sier Widerstrøm. – Det betydde mye mer, sier Einar Østmo. Steder MUSEUM besøker : Stor skipssetning ved Gannarve, armada av små bronsealderskip ved Rannarve og bildesteinene ved Änge i Butle. Sendt første gang lørdag 11.desember 2010. Hør episoden i appen NRK Radio