OVERGANG

Klar til â gå over. 
Klar til â overgå.

i håp om å passere meg selv
skyver jeg meg
videre 

(Fredrik Hossmann)

DRÅPENE DRÅPER

Dråpene har badet i havet
og svømt mellom bølger blå
Snart skal dråpene hjem

men først skal de sole seg litt
så skal de tørke seg tørre
og kle seg i vanntette klær

Da skal dråpene dråpe seg hjem
til sin sky eller sin egne lille pytt
Der skal dråpene spise sin mat 
svelge den ned med en slurk vann

Tilslutt skal dråpene legge seg i sin seng
og gi hverandre en skikkelig våt kos
Ja det skal de, dråpene 
når de endelig har dråpet seg hjem

(Fredrik Hossmann)

REISEN MOT NATTENS ENDE


søvnen legger 

seg som en hinne 

omkring meg 


kroppen 

sover mens 

tankene våker 


en omvei gikk jeg

for å komme 

til deg 


det hvite 

mitt eneste våpen 

i kampen


mot søvnen 

suger våkenheten 

ut av meg 


og erstatter 

den med et søvnbehov 

av en annen verden 


nei nei nei roper jeg 

når jeg ser dine handlinger 

nei nei nei ikke forlat meg 


vergeløs er jeg

med meg kan du gjøre 

hva du vil 


reisen mot nattens ende 

begynner hver gang 

på nytt 


tårene samler seg 

til et folkemøte 

i mine øyne 


renner ned mine kinn 

tørkes bort og gravlegges 

i et papir


om det umulige 

ber jeg 

deg


bare det umulige 

verdt å be 

om


(Fredrik Hossmann)

AKKURAT SOM

Jeg vet ikke hva eller hvorfor
men jeg vender alltid tilbake
og hver gang jeg ser meg selv
er jeg blitt en annen

Akkurat som et av disse bildene
jeg kan betrakte lenge i undring 
like mye for hva det er 
som hva det ikke er

Akkurat som et av disse diktene
jeg kan lese og lete i
like mye for hva det sier
som hva det skjuler

Akkurat som et av disse øyeblikkene
jeg kan leve i utenfor tiden
like mye for det som skjedde
som for alt som aldri ble

Jeg vet ikke hva eller hvorfor
men jeg vender alltid tilbake
og hver gang jeg ser meg selv
er jeg blitt en annen

En annen meg som jeg ennå 
en gang skal bli kjent med
like mye for den jeg er
som for alt jeg ennå ikke er blitt

Som jeg ennå ikke vet 
om jeg liker eller ikke
men som alltid får meg 
til å tenke noe jeg ikke tenkt før

Akkurat som et av disse bildene
jeg kan betrakte lenge i undring 
like mye for hva det er 
som hva det ikke er

Akkurat som et av disse diktene
jeg kan lese og lete i
like mye for hva det sier
som hva det skjuler

Akkurat som et av disse øyeblikkene
jeg kan leve i utenfor tiden
like mye for det som skjedde
som for alt som aldri skal bli

(Fredrik Hossmann)

OMRINGET

Mitt siste 
dikt
er ditt første

Min tro 
begynner
der din slutter

Min tvil
slutter
der din begynner

Din grav
min 
vugge

Dine sekunder
min
evighet

Min straff
din
belønning

Din mor
min 
datter

Din sønn
min
far

Dine løfter
mitt
svik

Min stillhet
din
sang

Dine siste 
ord
mine første


(Fredrik Hossmann)