Noe er noe slik ingenting også er noe, men ingenting er likevel noe på en annen måte enn ingenting.

Gjennom denne Labyrinten av hud i et forsøk på å finne ut. Jeg smelter sammen med et lys og jeg blir lyset jeg alltid har søkt.

Tomhetens tomhet. Ingentings ingenting. Alle nyanser i mellom.

Kalika timo to tunger makima isma har mitt hjerte

Jegerens jakt på jakten gjør også jegeren til en jaget. Jeg er jeger. Ja get me, sier jaget.

Speilet spiser seg selv til frokost. Vinduet går seg en tur. Veggene forlater meg.

I det skjulte, under sneen, venter livet på å neste avsnitt

Storbyens ansikt er også ditt ansikt. Storbyens øyne også dine øyne. Storbyens kropp fortsetter inn i din.

En alternativ anatomi får nytt fotfeste der den griper om seg. Ryggraden er forsøkt flyttet til et annet sted. Stadig vekk er det ikke forsent å se en annen vei selv om øynene slik vi kjenner dem er forbyttet ved en feil.