Et mord har ennå ikke skjedd på Nesoddbåten. Statuene i Vigelandsparken er fortsatt urørlige. Pâ Tøyen torg finner en dikter plassen.

Et brev til den du du engang var fra den jeg jeg har blitt. Vi som ikke ble den oss vi begge engang drømte. Finnes vi fortsatt?

Diktet som dikter seg selv og som også dikter dikterens kamp mot diktets diktede dikt. Hvem går videre til neste runde?

Hvis taperen er en vinner og vinneren en taper: hvem vinner og hvem taper? I kampen mot kampen er det kampen som vinner hver eneste gang og alle vi andre som taper.

De røde fuglene samler seg omkring deg. Lytter til den hvite fuglens tale. Jeg tar av meg masken for å vise deg ditt eget ansikt.

Kake møter kake. De spiser hverandre og gir fødsel til en ny kake. Bit for bit danser de stadig nærmere den store munnen som venter ved reisens slutt.

Jeg ligger i hengekøyen og svinger hit og dit. Et bilde ennå i bevegelse, ennå ikke stivnet. Hva kan jeg ta med videre? Hva må jeg la ligge igjen?

Mauren er henne. Hun er en maur. Hvordan vet hun at hun er en maur, og mauren at den er henne?

Tåken taler om seg selv og kanskje også om deg. Tåken har ordet og så er det din tur om du ønsker.

Vår felles tåke. En tåke av trygghet. En trygghetens tåke. Tåk tu mi, sier du og jeg nikker i tåken, men det kan du ikke se.