Ekspedert

Opptak av Mandagskåseriet til Ofoten slekts- og historielag 16. November 2020. Harald Harnang tar oss gjennom historien til Narvik og omegn turistforening. 

I tre hundre år var jektefarten fra Nordlandene til Bergen, vår og høst, Norges økonomiske livline. Enorme verdier i pelsverk, tauverk, tran, tørrfisk og annet ble seilt sørover for videresalg og eksport. På tilbaketuren var jektene fylt med mel og korn, tøyvarer, metaller, redskap, sukker, salt, kaffe og tobakk. Og masse inntrykk fra den store verden utenfor egen fjord. Langs kysten av Nord-Norge var det få 18-åringer som ikke kjente leia og hadde vært i Bergen en eller flere ganger. Også i Ofoten var jektene en viktig geskjeft. Martin Indregard forteller om da Virek og Liland på 1700-tallet lå i kappestrid om hvem som kunne ha jektebruk og hva det å ha ei jekt betydde for et lite sted i Ofoten. Programleder: Trond Blomlie. 

Var det tilfeldig at byen fikk navnet Narvik? En kort periode het stedet Viktoriahavn. Hvor lå Narvikgården? Hvordan så den ut, hvem bodde på Narvikgården og hvor ble de av når gård og grunn ble ekspropriert av det engelske jernbaneanlegget? I denne episoden prøver vi å gi svar på noen av spørsmålene om gården som forsvant. I studio: Ida Fossli og Trond Blomlie. 

Den 42 kilometer lange jernbanestrekningen fra Narvik til Bjørnfjell er en sammenhengende rekke av kulturhistoriske godbiter ispedd vakker natur og svimlende utsikter. Vi inviterte med Leif Simonsen og Lars Slettjord på togtur med Arctic Train, og sammen med dem har vi gjort et godt forsøk på å få med det meste av høydepunktene langs Ofotbanen - fra spøkelse i vanntårnet på Rombak til fotballkampen i Grusgropa. Velkommen ombord og god tur! Programledere: Ida Fossli og Trond Blomlie.

Norddalsviadukten eller Norddalsbrua som vi kjenner konstruksjonen som, var strengt tatt ikke nødvendig for å bygge jernbane til Kiruna. Men militæret krevde at det måtte bygges en bru som kunne sprenges. Dette var bakgrunnen for at NSB sitt brokontor i Kristiania i hui og hast måtte hive seg rundt å tegne en bru som Generalstaben kunne godkjenne. Tiden var knapp, høsten 1900 godkjente de militære myndighetene bruplanene og to år senere skulle den stå ferdig. I mellomtiden skulle jobben ut på anbud, brua skulle bygges og så fraktes vinterstid opp til fjells med kun hest og vogn som fraktehjelp. Blant annet skulle 20 kilometer med tømmer hugges i Skjomen, tørkes, sages og fraktes til Rombaksbotn. Bare det en nesten umulig oppgave, tidsnøden tatt i betraktning. Hør den spennende historien fortalt av Leif Simonsen. Programleder: Trond Blomlie.

Narviks første bil var en fabrikkny Overland mod. 79 fra Ohio, USA. Det fantes ikke mange kjørbare veier, men rikelig med pågangsmot og evne til omstilling hos byens mange vognmenn. 103 år etter den første bilen laget oppstyr i byen, ankom en maken bil. Få med deg den spennende historien om hvordan noen i Narvik aldri ga opp drømmen om å få tilbake byens første bil. Historien fortelles av Ulf R. Hanssen, leder ved Narvik Kjøretøyhistoriske Museum. Programleder: Trond Blomlie. 

En gang hadde Narvik og Ankenes like mange registrerte kjøretøy som hele resten av Nordland fylke. Ofotens bilhistorie fram til andre verdenskrig fra den første bilen ankom Narvik 17. mai i 1914 er spennende og det er ingen ringere enn mangeårig leder av Narvik Automobilselskap Ulf R. Hanssen som forteller. Programleder: Trond Blomlie. 

Joakim Aalmen Markussen er en ung og spennende forsker som straks leverer sin avhandling om grunnfortellinger i etterkrigshistorien. I denne episoden skal vi høre hvordan historiene blir til, og hvordan historiene er med på å skape det kollektive minnet hos folk. Programleder: Jon Framnes.

Museet i Narvik har en fantastisk modell av Norddalsbrua. Hvem bygde modellen, og er dette det eneste eksemplaret? I studio: Ida Fossli og Trond Blomlie.

Det er tre navn og en dato som sammen er risset inn i Norgeshistorien. Det er Eidsvold, Norge, Narvik og 9. april 1940. I denne episoden forteller marinehistoriker Viggo Halfdan Nordvåg Kristensen om mannskapet på panserskipet Eidsvold sin siste kamp. Panserskipet var et av fire moderne krigsskip som Norge anskaffet i forkant av Norges selvstendighet i 1905. I 1940 var panserskipene ikke lengre moderne våpen i kamp mot det tyske angrepet, men de to dreibare 210 mm kanonene og de seks 150 mm sidekanonene om bord var fortsatt en dødelig trussel som en angriper hadde stor respekt for. PS Eidsvold hadde normalt en besetning på 270 mannskaper og offiserer, men under nøytralitetsvakt var besetningen redusert til 235 mann. 9. april var besetningen ytterligere redusert på grunn av permitterte som ikke var kommet tilbake etter påskeferien på grunn av storm og dårlig vær. I tillegg var det noen i arrest på land og noen på sykehuset. Tidlig morgen 9. april 1940 var det 183 mann om bord på Eidsvold, kun seks mann overlevde torpederingen klokken 04.37. Programleder: Trond Blomlie.