Den 12. september 1165 kom en dråpe av Kristi Blod til den nye domkirken i Nidaros, ifølge islandske kilder. Dette var et sjeldent relikvie som i tillegg til det flotte Olavsskrinet ga Nidarosdomen status som en av de viktigste pilgrimskirkene i hele Europa. – Dette var midt i korstogstiden, og det er jo ikke helt usannsynlig at fingerringen av gull hvor blodsdråpen var gjemt i en krystall, kunne ha kommet direkte fra Jerusalem, sier Øystein Ekroll. Det er kjent at også en splint fra Jesu kors, som Sigurd Jorsalfar fikk i Jerusalem, til slutt kom til Nidaros på 1200-tallet. – Til sammen vet vi at det var 24 relikvier som ble oppbevart i sine repositorier i sidekapellet, sier Ekroll. Hvert relikvie hadde sine festdager, med prosesjoner og korverk. Også Kristi Blodsdråpe fikk sitt eget officium, en messe, men i likhet med alle de andre kiorverkene og selve relikviene gikk alt tapt i reformasjonen. Men for noen få år siden fant musikkviteren Gisela Attinger 10 sider av et manuskript i Nasjonalbiblioteket i København. Pergamentet var gjenbrukt som innbinding til et regnskap, men på baksiden var både noter og tekst til Fingergullofficiet. – Ikke bar er manuskriptet et relikvie i seg selv, det et er også en av de aller eldste, norske komposisjoner vi kjenner til, sier professor og sanger Robert Hankeln. Han gir MUSEUMs lyttere et lite eksempel på ”lyden av middelalderen” ved å synge to av bønnene fra Fingergullofficiet.

Programmet ble sendt første gang 26/12 2004. Med Roman Hankeln, Gisela Attinger, Audun Dybdahl og Øystein Ekroll. Boken om Fingergullofficiet heter The Nidaros Office of the Holy Blood, Tapir Academic Press, 2004, utgitt av Senter for middelalderstudier i Trondheim. Hør episoden i appen NRK Radio