- Den store effekten i energimarkedene av Russlands angrepskrig, er at kull, gass og olje vil prise seg enda raskere ut av markedet, sier Jarand Rystad, CEO i Rystad Energy. 

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina skapte umiddelbare sjokk i energimarkedene. Oljeprisen passerte 105 dollar fatet og gjennom 2022 nådde både gass- og strømprisene nye rekordnivåer.

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad er gjest i denne podkast-episoden - ett år etter invasjonen - og deler sine analyser av hvordan krigen har endret energimarkedene på kort sikt og energi-prognosene på lengre sikt.
- Olje-, gass- og kullproduksjonen i 2030, 2035 og 2040 vil være lavere enn slik det så ut før invasjonen. Tempoet i den grønne transformasjonen vil være avhengig av hvor raskt verden klarer å bygge ut sol og vind. Hvis vi tåler å være avhengig av Kina, så ser vi at kapasitet innen solkraft kommer til å øke årlig med over 1000 GW på 2030-tallet. Det er en femdobling i forhold til fjoråret da det ble installert 220 GW ny sol globalt, sier Rystad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våler, Bodø, Rendalen og Agder har våget å prioritere varmepumper, etterisolering, solceller og energistyringssystemer. Det belønnes de for nå.  

Da Agder fylkeskommune bygde nye Tvedestrand videregående skole i 2020, valgte de plusshus-standard med solceller, energibrønner, varmepumper og batterilagring.
- Faktisk kom forslaget om å bygge en skole som produserer mer strøm enn den bruker opp som et benkeforslag under den politiske behandlingen. Og det skal vi være veldig glad for i dag, sier Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune.
I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skolen en strømregning på minus 138 000 kroner.

Da Energikommisjonen la frem rapporten Mer av alt – raskere, var en av hovedanbefalingen fra et flertall i utvalget at Norge bør sette et mål om minst 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

For å få til det, trengs en betydelig innsats i alle fylker og kommer.
Noen går foran.

- En av flere kommuner som har imponert meg er Rendalen. Kommunen har 1700 innbyggere, men et gigantisk areal og mange bygg. I 2016 bestemte de seg for å bruke halve investeringsbudsjettet over fire år på energieffektivisering og energiproduksjon. Og de har kuttet forbruket med 1,5 millioner kilowattimer i året, sier nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit.

Høsten 2022 reiste hun rundt og besøkte fylker og kommuner som satser på energieffektivisering og egenprodusert energi. Gode eksempler fra blant annet Agder, Rendalen, Bodø, Våler er samlet i inspirasjonsheftet «Spar og produser mer energi».

Heftet er fullt av konkrete eksempler fra kommuner og fylker som har satt energieffektivisering og energiproduksjon i system.

- Her er det mange tiltak som enkelt kan kopieres og rulles ut i andre fylker og kommuner. Men en bremsekloss kan være mangel på politisk mot til å prioritere energisparing og energiproduksjon og som ikke har langsiktig nok perspektiv, sier Jortveit.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen har alle mer ambisiøse klimamål enn Norge. 

- Byen må gå foran fordi vi har muligheten til det. Byene kan utvikle transportsystem som er mindre bilbasert og bedre tilrettelagt for bane, buss, sykkel og gange. Vi kan teste systemer og verdikjeder for gjenbruk og deling, vi kan stille krav og vi kan engasjere næringslivet. Vi har mulighet til å være pilot for nye løsninger som etterpå kan rulles ut i stort hvis de fungerer, sier klimabyråd i Bergen, Ingrid Nergaard Fjeldstad.

Selv ønsker hun at Bergen skal bli en bedre sykkelby, hun ønsker nullutslippssone i sentrum, solkraftboom (bortsett fra kanskje på de historiske bygningene) og mange flere bruktbutikker. Hun vil utvikle byen uten å bygge ned naturen, og hun er ikke avvisende til vindkraft. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft til å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn, kraftkrevende industri.  Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.  

Onsdag 1. februar la Energikommisjonen frem rapporten «Mer av alt – raskere»
Et flertall av kommisjonens medlemmer mener at Norge bør sette et mål om å bygge ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030. Leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard, er verken sikker på om det er realistisk eller klokt.

I denne podkastepisoden går vi litt bak anbefalingen til Energikommisjonen og snakker om hvilke politiske mål – klimamål og næringspolitiske mål – som bidrar til å øke Norges energibehov.

Vi snakker om hvorfor Energikommisjonen legger vekt på at Norge er tjent med å handle kraft med landene rundt oss, hvorfor markedsløsninger bidrar til god ressursutnyttelse og hvorfor økt kraftproduksjon styrker Norges kraftbalanse og reduserer strømprisene.

Sammenhengen mellom klimamål og energibehov
Tiden tikker fort mot 2030, og Sørgard legger vekt på at det for alvor er blitt tydelig hvor mye klimamål betyr for energibehovet, og at andre ønsker kan måtte vike. 
- Å rense eksisterende industri eller transportsektoren kutter utslipp. En ny batterifabrikk gjør ikke det. En næringsminister som løper rundt med penger til ny, grønn industri, jobber jo litt i motstrid med en olje- og energiminister som skal få en kraftbalanse til å gå i hop, sier Sørgard.  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- EU og USA frontkolliderer i synet på hvilken politikk som skal drive det grønne skiftet. EU mener USA forrykker handelsbalansen og dette kommer til å bli en viktig sak gjennom 2023. I tillegg vil mye av den energi- og klimapolitiske diskusjonen dreie seg om energipriskrisen, om hvordan strømmarkedet skal fungere fremover, om implementering av hele klimapakken Fit for 55, og om politikken som skal sørge for at EU klarer å gire kraftig opp innen sol- og vindkraft, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. 

I denne podkast-episoden snakker han med podkast-vert Kirsten Å. Øystese og de store energi- og klimapolitiske sakene på EUs agenda i 2023. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Jeg gikk skeptisk inn i forskningen og er fremdeles skeptisk. Jeg håper vi klarer å bremse klimakrisen uten å ta i bruk teknologier som manipulerer klimasystemene, sier forsker ved NTNU, Helene Muri.

Klimafiksing eller klimamanipulering handler om å aktivt påvirke klimasystemet med mål om å bremse den globale oppvarmingen. Den mest lovende teknologien innebærer å sende partikler opp i stratosfæren som skal skjerme for solinnstrålingen. Inspirasjonen kommer fra vulkanutbrudd – der historien har vist at de voldsomste vulkanutbruddene – de som har sendt millioner tonn svoveldioksid ut i atmosfæren – har hatt en nedkjølende effekt på klimaet.

Muri mener forskningen er flere tiår unna å kunne tas i bruk i en skala som kan ha effekt på det globale klimasystemet, og helst håper hun at det aldri blir nødvendig. Men i USA forsøker et lite oppstartselskap å kommersialisere klimafiksing. Selskapet tilbyr kunder å kjøpe små doser svoveldioksid, som de etterpå sender opp i lufta med ballonger. Initiativet har skapt sterke reaksjoner – ikke minst fra forskningsmiljøene.

- Det er altfor prematurt. Jeg synes det er skummelt at aktører eksperimenterer på egenhånd, sier Muri.

Fascinerende og skummelt er det også at det ikke finnes lovverk eller retningslinjer som regulerer hvem som kan ta klimafiksingsteknologiene i egne hender.
- Kanskje blir en av konsekvensene av initiativet til oppstartsselskapet i USA at vi får på plass noe vi forskere har vært opptatt av lenge – nemlig styringsorganer, regler og lovverk, sier Muri.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Vi er optimistiske med tanke på at vi teknisk skal klare å transportere hydrogen i rør fra Norge til Tyskland, sier programleder for bærekraftig utvikling i Gassco, Svein-Erik Losnegård.

Norge har et nesten 9000 kilometer langt gassrørsystem. I dag forsyner det EU og Storbritannia med fossil gass. Men interessen for transport av både hydrogen og CO2 i rør, er økende.

I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese med Losnegård i Gassco om mulighetene og barrierene knyttet til å transportere hydrogen i CO2 i rør. 

- Som deltaker i det tysk/norske-hydrogensamarbeidet vurderer vi muligheten for hydrogentransport gjennom nye rør, gjennom eksisterende rør og gjennom en kombinasjon av nye og eksisterende rør. Teknisk har vi ikke avdekket noen showstoppere, men en slik etablering er avhengig av at det er en verdikjede med selgere og anlegg for produksjon av hydrogen på norsk side og mottaksanlegg og kunder på tysk side, sier Losnegård.

Gitt at det er et marked for hydrogen ser Gassco det som realistisk å ha på plass rørkapasitet i 2030.

- Vi ser det som realistisk at det kan produseres og eksporteres mellom en halv og én million tonn hydrogen i 2030 og at produksjonen kan øke til mellom 2,5 og 3 millioner tonn over en tiårsperiode. Vi tror det i hovedsak vil være hydrogen fra gass med CCS i starten men at det kan tas inn fornybart hydrogen fra Norge etter hvert og også langs røret - fra Danmark, Nederland og Tyskland.

Transport av CO2- da primært motsatt vei – fra Tyskland til Norge –er også noe Gassco vurderer potensialet for. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge importerer store volum biodrivstoff fra USA og Kina som er laget av slakteavfall og brukt frityrolje. Kan to norske industriprosjekter konkurrere med biodrivstoff av flis og kvister? 

Podkast-vert Kirsten Å. Øystese har med tre gjester i denne podkast-episoden om biodrivstoff: Mats Nordum, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Per Are Hellebust, administrerende direktør i Silva Green Fuel og Thomas Skadal, administrerende direktør i Biozin Holding. 

Alt biodrivstoff regnes som klimanøytralt i bruk. Men hvor bra biodrivstoff egentlig er for klimaet, er avhengig av hva det er laget av.

- Mesteparten av biodrivstoffet som vi bruker i Norge er importert. Og en god del er laget av slakteavfall og brukt frityrolje fra Kina og USA, forteller Mats Nordum, seniorrådgiver i Miljødirektoratet.

I dag produseres det lite biodrivstoff i Norge. Men dette kan se annerledes ut om noen år.

På Tofte i Asker har Silva Green Fuel, som er eid av norske Statkraft og svenske Södra, bygd et demonstrasjonsanlegg for produksjon av biodrivstoff fra flis og rester fra skogbruk. Administrerende direktør i Silva Green Fuel, Per Are Hellebust håper selskapet kan ta en investeringsbeslutning for et fullskala anlegg i desember 2023.

 250 kilometer sør for Silva Green Fuels demoanlegg i Asker, i Åmli, planlegger også selskapet Biozin å bruke skogsråstoff til å lage avansert biodrivstoff.
- Bilparken er i ferd med å elektrifiseres og det jobbes med hydrogen og ammoniakk. Men det trengs mange løsninger for å erstatte det store volumet fossilt drivstoff som verden bruker i dag. Vi tror at luftfarten og skipsfarten vil gode markedet for biodrivstoff i lang tid, sier administrerende direktør i Biozin Holding, Thomas Skadal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det viktigste som har skjedd i EU i 2022 på energi- og klimafeltet?

Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese oppsummerer året som vi er i ferd med å legge bak oss. 

- Til tross for krig og kriser vil 2022 også bli stående som et år der EU landet store, tunge, reformer som tar unionen betydelige steg i retning av 55 prosent kutt i utslippene innen 2030, sier Ask. 

Gasspriskrisen har ført til økt bruk av kull og økt import av LNG. Det gir høyere utslipp på kort sikt. Men med den store klimapakken Fit for 55 og Repower EU, skal EU raskere erstatte fossil energi med fornybar energi og sørge for at det vil koste mer - for flere - å slippe ut klimagasser. 

- Norge har ikke bare sittet på gangen når forhandlingene har pågått. Vi har sittet i feil gang - uten innflytelse. Først etter at EU har vedtatt lovforslagene og direktivene, starter EØS-forhandlingene. Skal Norge henge med på EUs tempo i det grønne skiftet, må mesteparten av EUs nye klima- og energipolitikk gjennom behandling og vedtak i Norge i løpet av et år eller halvannet, sier Ask. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Ambisiøse mål er viktig. Ambisiøse mål gir motivasjon til handling. Men det er ikke nok. Verdens fineste visjon har aldri reddet noen arter. De reddes og tapes på bakken, sier professor Vigdis Vandvik.  

Vi er halvveis inn i naturtoppmøtet COP15 i Montreal i Canada.

Vigdis Vandvik er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen og leder senter for bærekraftig arealbruk. Hun bidrar inn i arbeidet til FNs naturpanel og det er i denne rollen hun deltar på naturtoppmøtet COP15.

Det er et håp om at når møtet avsluttes 19. desember så er 196 land enige om en ny, global naturavtale.

Avtaleutkastet inneholder 22 mål, men hvor mange og hvor tydelige disse målene er når møtet avsluttes, er foreløpig uvisst.
- En hovedkonfliktlinje går mellom land som ønsker ambisiøse og tydelige mål og land som ønsker mindre ambisiøse og mer vage formuleringer. Et eksempel er land som ønsker formulering om at 30 prosent av jordens arealer skal vernes og land som ønsker formuleringer om at «mye av jordens arealer» skal vernes. 30 prosent er mulig å etterprøve. Hva som er «mye» er uklart og dermed lite etterprøvbart, forteller Vandvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.