I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget.

Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur.
Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Arbeiderpartiet og Høyre er nøkkelpartier. De har et ansvar i å ikke sette hverandre sjakk matt når vi diskuterer olje- og gasspolitikk, sier direktør i Cicero, Kristin Halvorsen.

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. 
– Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen. 

Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet. 
– Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg.

I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om:

• Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned
• Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned
• Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil
• Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket
• Behovet for politisk lederskap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bonden får dårligere betalt samtidig som prisen på innsatsvarer som energi, drivstoff og gjødsel har økt. Sinte bønder har parkert traktorene i hjertet av Brussel i protest. 

Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi ønsker» og «Vår død - deres sult» har bønder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnøye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de får mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strømmer inn i EU fra øst.

Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nå står i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den på som en del av problemet.

- Det er en illusjon å tro at du kan gjennomføre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men så er spørsmålet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På 90-tallet «tapte» natrium-ion-batterier konkurransen mot litium-ion-batterier, som i dag finnes i omtrent alle elbiler i verden. Men tretti år senere er interessen for natrium-ion-batterier tilbake. 

- Det som er litt overraskende akkurat for øyeblikket er at man begynner å se natrium-ion-batterier i biler, sier Sigmund S. Kielland, forretningsutvikler ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Grunnen til at han er overrasket, er at natrium-ion-batterier har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier. Men fordelen med natrium-ion-batterier er at de kan produseres rimeligere og uten kobber, nikkel og kobolt. Svenske Altris tror natrium-ion-batterier vil komme mer og mer.

- Natrium-ion-batterier kommer ikke til å konkurrere ut men snarere komplettere litium-ion-batterier. Vi tror det vil være et marked for natrium-ion-batterier særlig innen energilagring fordi tilgangen på litium ikke vil holde tritt med etterspørselen, sier Björn Mårlid, CEO i Altris.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statkraft og Eviny vil investere milliarder i kraftproduksjon. Særlig planene om ny vindkraft er avhengig av lokal aksept.

- Som næring må vi gå for de mindre konfliktfylte prosjektene. Den raskeste og minst konfliktfylte måten for Norge å få mer kraft inn i markedet er å videreutvikle eksisterende anlegg, sier konsernsjef i Eviny, Ragnhild Janbu Fresvik.

Nylig kjøpte Eviny vindkraftparkene Guleslettene og Tellenes fra investeringsselskapet BlackRock.

Statkraft skal investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i Norge. 10 - 12 milliarder av disse planlegger Statkraft å investere i eksisterende og nye vindparker.

- Norge har spesielt gode vindressurser. Det er et attraktivt marked å investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden.
Men lokalisering av nye vindturbiner er avhengig av mer enn vindressurser og lønnsomhet.

- Lokal aksept er noe av det viktigste vi må lykkes med for å klare å realisere gode prosjekter i Norge, sier Vartdal.

Hør Ragnhild Janbu Fresvik og Birgitte Ringstad Vartdal snakke om:

• Investeringsplaner i eksisterende og ny kraftproduksjon
• Lokal aksept for vindkraft
• Lønnsomhet i havvind
• Vannkraftens verdi
• Hvordan få til et raskere grønt energiskifte

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Jeg begynte med klimastudier i 1990 og dette er kanskje første året jeg virkelig har vært bekymret og forbauset over hvor raskt temperaturen har steget, sier klimaforsker ved Geofysisk institutt ved UiB og Bjerknessenteret, Helge Drange.

Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin.

Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt.

Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere.
- Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Drange.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge og Tyskland har en ambisjon om å etablere en norsk-tysk hydrogenverdikjede der hydrogen produseres i Norge, transporteres i rør til Tyskland og erstatter fossil energibruk i tysk industri. 

En fersk studie fra Gassco viser at det vil være mye billigere å transportere hydrogen i eksisterende gassrør enn å legge nye hydrogenrør. Men vil det fungere? Eller vil hydrogenet lage sprekker i stålrørene? 

- Av og til føler jeg meg som en litt kjip festbrems som må rekke opp hånda og si at vi må være sikker på at disse materialene faktisk tåler å bli eksponert for hydrogen, sier Vigdis Olden, seniorforsker ved Sintef Industri.

- Den største risikoen er at transport av hydrogen i eksisterende gassrør ikke blir kommersielt attraktivt, sier Hans Kristian Danielsen, direktør for forretningsutvikling i Energy Systems, DNV.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Hvis det er viktig for myndighetene å få på plass en norsk-tysk verdikjede for hydrogen innen 2030, er det ganske travelt, sier prosjektleder i Shell, Eirin Sandberg. 

Norge og Tyskland har en felles intensjon om å få på plass storskala leveranser av hydrogen fra Norge til Tyskland innen 2030.

Skal det bli en realitet, er det mange brikker som må på plass – blant annet må det være aktører som er interessert i å produsere hydrogen i Norge for det tyske markedet.

Shell er interessert, men enn så lenge er det nok av barrierer som kan sette en stopper for planene, forklarer Sandberg i denne podkast-episoden:

• Det er usikkert om det er tilstrekkelig etterspørsel etter og betalingsvilje for blått hydrogen i Tyskland.
• Det er usikkert om hydrogen fra Norge til Tyskland kan transporteres via eksisterende gassrørledninger eller om det er bedre å etablere nye rørforbindelser.
• Det er usikkert om det vil bli produsert nok hydrogen i Norge til at det kan forsvare investeringene i infrastruktur.
• I tillegg vil produksjonsanlegg for blått hydrogen i Norge trenge tilgang på areal, gass, strøm, ferskvann og kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2.

– Vårt prosjekt – hvis det realiseres – innebærer at vi vil produsere opp mot 450 000 tonn blått hydrogen i året i 2030. Det innebærer at vi vil ha behov for å lagre 3,5 millioner tonn CO2 per år, sier Sandberg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Beslutningen fra Dubai er ganske ambisiøs retorisk, men inneholder i liten grad krav til land og gir ingen krystallklar marsjordre, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

Hør Steffen Kallbekken oppsummere hva som kom ut av klimatoppmøtet COP28 i denne samtalen med podkast-vert Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.