Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Selv et Europa som ikke når 2030-klimamålene kommer til å etterspørre vesentlig mindre norsk olje og gass, men desto mer kraft og hydrogen. Vi er mer optimistiske på havvind nå enn for ett år siden og tror Norge kan levere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen fra havvind i 2050, sier leder for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik.

I rapporten Energy Transition Norway (rapporten kan lastes ned som PDF her: Energy Transition Norway) tar DNV utgangspunkt i den globale rapporten Energy Transition Outlook og gjør rede for DNVs syn på hvordan Norges energiomstilling mest sannsynlig vil utspille seg mot 2050.  

I år som i fjor er en av hovedkonklusjonene at Norge er langt unna å nå egne klimamål for 2030.
- Klimamålene har vært vanskelige å nå lenge. Det siste året har det blitt enda vanskeligere fordi målet er blitt mer ambisiøst mens vi har beveget oss veldig sakte i riktig retning, sier Alvik.

Krigens konsekvenser for norsk olje og gass

Russlands fullskala krig i Ukraina og energikrig mot Vesten gjør at DNV ser annerledes på norsk gasseksport nå enn for ett år siden.

- At russisk olje faller bort er et lite til moderat problem for Europa. For gass er situasjonen en helt annen. Bortfallet av russisk gass vil delvis dekkes inn av gass fra andre land. Men det vil ikke være nok, slik at nedgangen også må møtes med blant annet energieffektivisering og vekst i fornybar energi. I vår analyse tror vi derfor at Europas gassetterspørsel i 2030 vil være 20 prosent under nivået som vi trodde for bare et år siden og i 2050 tror vi etterspørselen etter gass vil være 45 prosent under nivået vi forventet i fjor, sier Alvik.

Større tro på havvind og hydrogen

Fra midten av 2020-tallet vil Norge ha en stram eller negativ kraftbalanse, mens i 2050 vil Norge ha et kraftoverskudd og mulighet for å eksportere 55 TWh strøm og 4 millioner tonn grønt hydrogen, tror DNV.

- Vi beregner at Norge vil ha bygd ut 16 GW havvind i 2040 og 42 GW i 2050 og i 2047 vil havvind passere vannkraft i installert kapasitet. Dessverre kommer havvind-utbyggingen for sent til at det kan bidra vesentlig til å nå Norges klimamål i 2030 og det kommer også for sent til at vi unngår at industriaktører velger vekk Norge fremfor andre markeder på grunn av usikkerhet om krafttilgang, sier Alvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Biden vil ha problemer med å få gjennom mer klimapolitikk de neste to årene. Men i Minnesota, Michigan, Maryland og Massachusetts står demokratene sterkt etter mellomvalget og kan både iverksette Bidens klimalov og vedta ny klimapolitikk, sier Guri Bang, professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk.

En uke etter mellomvalget i USA telles det fremdeles stemmer. Men det er klart at demokratene beholder kontrollen i Senatet.  
- Det ble ingen rød bølge og demokratene gjorde det bedre enn ventet. Men uten flertall i både Senatet og Representantenes hus blir det vanskelig å få gjennom ny politikk. Det viktigste for Biden på klimafeltet de neste to årene blir å iverksette klimaloven (the Inflation reduction act). Før neste presidentvalg vil demokratene trenge resultater å vise til. Milliardene som skal brukes på grønn teknologi må både kutte utslipp og skape nye grønne arbeidsplasser i USA, sier Bang. 

Kina/USA-samarbeid
Denne uka møttes Joe Biden og Kinas president for første gang ansikt til ansikt etter at Biden ble innsatt som president. At Kina og USA gjenopptar klimasamarbeidet er viktig for internasjonale klimaforhandlinger  Kina står for 40 prosent av globale utslipp og USA for 14 prosent. 
- Kina og USA spilte en  viktig rolle i å få på plass Paris-avtalen. De to supermaktene er verdens to største utslipps-nasjoner og det er viktig at de begge leverer klimapolitikk på hjemmebane, at de kjenner hverandres posisjoner og ikke stikker kjepper i hjulene på hverandre, sier Bang. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Å. Øystese dykker ned i to saker på den energipolitiske dagsorden i denne podkast-episoden: statsbudsjett-forhandlingene, og reaksjonene på at EU vil forby salg av bensin- og dieselbiler fra 2035. 

Vanskelige budsjettforhandlinger
Anders Bjartnes tror den viktigste og vanskeligste budsjettsaken i forhandlingene mellom SV og regjeringen er forslagene som er knyttet til skatt på vannkraft.

- Regjeringen har lagt frem et forslag som er dårlig kvalitetssikret og dårlig forankret rundt om i landet. Det viktigste å få på plass i budsjettet er politikk som stimulerer til mer og ikke mindre fornybar energi og mer energieffektivisering, sier Bjartnes.   

Krav om utslippsfrie biler fra 2035
27. oktober ble Europaparlamentet og Ministerrådet enige om at fra 2035 må alle nye biler som selges i EU være utslippsfrie. Dette er det første direktivet under politikkpakka Fit for 55 som har landet og dermed en viktig milepæl. Men selv om Kommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om at bensin- og dieselbiler skal forbys fra 2035, er det kritiske røster.
- Den franske kommisæren for det indre markedet, Thierry Breton, har helt kaldt vann i blodet på de mest optimistiske. Han har signalisert at det kan tenkes at EU ikke får dette til med den hastigheten som er skissert, og at fristen dermed må utsettes.  Det tror jeg kommer til å bli veldig omstridt fordi dette er en viktig symbolsak, sier Alf Ole Ask.  

I Norge utgjorde utslippsfrie biler 77 prosent av alle nye og bruktimporterte personbiler i oktober i år. EU ligger foreløpig et stykke bak. 
- For ett år siden var andelen elektriske personbiler av nybilsalget på 9 prosent. Tredje kvartal i år er andelen nesten 12 prosent. Så det går riktig vei, og det er noen land som trekker resten av feltet med seg, slik som Tyskland og Frankrike, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 EU sliter med energipris-tiltak, men klimapolitikk-lokomotivet ruller.

- Forhandlingene om lovforslagene og direktivene i den store politikkpakken Fit for 55 er i gang. I løpet av neste halvår vil EU ha skaffet seg en helt ny energi- og klimapolitisk plattform. Men på kort sikt sliter EU-landene med å enes om tiltak som kan dempe energiprisene, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.   

I denne podkast-episoden snakker Alf Ole Ask og podkast-vert Kirsten Øystese om hvorfor EUs 27 medlemsland ikke har klart å bli enige om tiltak for å dempe de høye energiprisene og hvilke konsekvenser det har for den langsiktige energi- og klimapolitikken. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimatoppmøtet COP26 handlet om å øke ambisjonene.  På COP27 må land vise at de kan gå fra ambisjon til gjennomføring, sier Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning.

- Glasgow-møtet var på mange måter et enklere klimatoppmøte. Der skulle land levere løfter. Nå må løftene følges opp. Med vedtatt politikk er verden på vei mot 2,7 graders oppvarming. Hvis alle lands klimaløfter innfris, kan den globale oppvarmingen begrenses til 1,8 grader, forteller Kallbekken.

 I denne podkast-episoden ser Kallbekken tilbake på hva som kom ut av COP26 og hva vi bør følge med på i opptakten til og i løpet av COP27. I samtalen er han innom spørsmålene:

• Er verden nærmere eller lengre unna 1,5-gradersmålet nå enn rett etter COP26?
• I Glasgow ble verdens land enige om å komme tilbake innen COP27 med nye og forsterkede nasjonale klimaplaner. Hvor mange har levert?
• Hvorfor blir klimafinansiering et viktig tema på COP27?
• Hvordan påvirker Russlands angrepskrig og energikrisen agendaen for klimatoppmøtet?
• Hva kan vi forvente av Kina og USA?
• Hva skal til for at COP27 ikke blir en fiasko, og hvilket utfall av klimatoppmøtet er det beste vi kan håpe på?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om snau to måneder arrangeres FN-toppmøtet om biodiversitet (COP15) i Montreal i Canada. Målet er å enes om en ny global avtale – en slags Parisavtale for naturen.

- Jeg ønsker en avtale som innebærer et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold. Men det er behov for mer enn mål. Vi trenger mekanismer for å følge opp målet og vi må ha på plass system for fordeling av kostnader ved naturinngrep og inntekter ved å la være å bygge ned naturen, sier Vigdis Vandvik.

Hun er professor i planteøkologi ved Universitetet i Bergen, og leder ved Senter for bærekraftig arealbruk (CeSAM). Vandvik er også medlem av regjeringens naturrisikoutvalg og en av ekspertene fra Norge som bidrar inn i arbeidet til FNs Naturpanel.

- En million arter er utryddingstruet. Vi lever i en tid der menneskene fullstendig dominerer verden. Jeg skjønner ikke at vi tør å teste grensene for hvor mye naturen tåler, sier Vandvik.

I denne podkast-episoden forteller hun om hvorfor naturkrisen må løses sammen med klimakrisen. Hun forteller hvorfor vi trenger globale mål og avtaler om å stanse tap av biologisk mangfold og hvordan målene må følges opp. Og så er hun opptatt av at vi må bli flinkere til å se det positive ved å endre samfunnsstrukturer fra å være ressurs-sløsende og naturødeleggende til å bli mer sirkulære og naturbevarende.

- Vi tror gjerne at valget handler om å gi avkall på velstand eller å fortsette å ri på velstandsbølgen. Men valget vi har er mellom en fremtid med mer ekstremvær og en fremtid med grønnere byer, bedre leveområder og sunnere mat, sier Vandvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Vi skal telle utslipp som vi teller penger, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foreløpig gjør vi ikke det. Men med regjeringens klimastatus og -plan som for første gang ble presentert sammen med statsbudsjettet 6. oktober, er det lagt et grunnlag for å kunne gjøre nettopp det.

– Pengebudsjettet har 207 års forsprang. Vi teller utslipp på samme måte som vi teller penger i ikke-kvotepliktig sektor. Der har vi et definert utslippsbudsjett år for år. For 2023 vil vi holde oss innenfor utslippsbudsjettet ved å kutte utslippene med 700 000 tonn CO2-ekvivalenter. I kommende klimaplaner skal vi også få på plass utslippsbudsjett for kvotepliktig sektor. Her vil det imidlertid ikke bli en lineær nedgang år for år, sier Barth Eide.

I denne podkast-episoden snakker Espen Barth Eide om hvordan regjeringens klimastatus og -plan, statsbudsjettets grønne bok, skal fungere som styringsverktøy mot målet om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030 og nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet Nils Gunnar Kvamstø.  

Han er direktør for Havforskningsinstituttet i en tid der det er store ambisjoner for vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet.

- Havvind kan bidra med energiproduksjon og utslippskutt. Vi har mye kunnskap men vi vet ikke alt om konsekvensene havvind har. I den situasjonen vi står i nå, der klimaendringene akselererer, mener jeg det er et nødvendig kompromiss å bygge ut havvind samtidig som vi forsker hardt på effektene, sier Kvamstø.

Kvamstø er utdannet meteorolog og har tidligere jobbet med klimamodellering og klimaanalyser. Når han ser tilbake på kunnskapen klimaforskerne hadde for 30 år siden, mener han at kunnskapen burde vært kommunisert tydeligere.
- Det ligger i forskningens natur å nevne alle forutsetninger, forbehold og usikkerhet. Men det gjør at budskapet forsvinner i forbeholdene.  

I dag er han ikke redd for å være tydelig.  
- Den takten klimaendringene har økt med frem til i dag vil bare øke hvis vi ikke handler. Det er nesten et eksistensielt problem. Ikke i den forstand at vi begår et kollektivt selvmord i nær fremtid. Men hvis vi ikke greier å bremse utviklingen, vil klimaendringene føre til store endringer. Alt vi gjør for å bremse utviklingen, kan ha en veldig positiv effekt og vi har ennå et handlingsrom, sier Kvamstø.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Høsten og vinteren blir tøff, men neste høst og vinter kan bli verre, sier fagsjef i Norsk Industri, Knut L. Baumann.

Over Europa skrus flomlysene som lyser opp monumenter, kjente landemerker og reklameplakater av. Termostaten senkes til 19 grader. I kranene på offentlige toalett er det kun kaldt vann.

- I Frankrike forberedes vinterturistene på at skiheisene kommer til å gå saktere, heiskortene blir dyrere og det kommer også til å bli et spørsmål om man kan kjøre snøkanonene som suger enormt med kraft, forteller Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Det spares energi der det kan. Men for en del industribedrifter betyr energi-knappheten og energiprisene bare en ting – de må redusere produksjonen eller stenge ned.

- Det er alvorlig for den europeiske industriens konkurransekraft i konkurranse med selskaper i andre deler av verden som har en behagelig avstand til den europeiske energikrisen. Og den alvorlige situasjonen har også konsekvenser for klimapolitikken og EUs ambisiøse klimamål. Jeg tror 2030-målene vil bli vanskelige å nå, sier Baumann.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.