Energi og Klima

Hva får statsbudsjettet å si for Norges mulighet til å omstille og kutte utslipp? Hvilke klima- og energisaker får mest å bety for oss innbyggere? Hør mer i ukens Klimax.

Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.

Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.

Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.

I denne ukens Klimax hører du:

• Lars Holger Ursin, redaktør forskningsformidling i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser.
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.

Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Podkasten er tatt opp 16. oktober.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: 

Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.

Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.

Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.

Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.

TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2024 gikk litt mer enn én prosent av strømmen i Norge til datasentre. Forbruket kan mangedoble seg på få år. Hvilke konsekvenser har det?

– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.

Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Motstanden mot elektrifisering + nye navn i Energi- og miljøkomiteen.

Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger.  

Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover? 

Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi? 

Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax! 

Denne ukas podkast-team er: 

• Olav Øvrebø, redaktør Energi og Klima 
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse 
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 

Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det seier Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse i denne episoden av Klimax, der energitryggleik er eitt av hovudtemaa. Vekas antiklimaks går for øvrig til ein tidlegare Høgre-statsråd.

Dei siste vekene sine droneobservasjonar i Danmark og fleire andre europeiske land har skapt frykt og avdekt sårbarheiter. Kva er det eigentleg vi står overfor – og er klimaomstillinga blitt eit sidespor i debatten om energitryggleik?

Panelet diskuterer òg utspela frå Equinor-toppen Torgrim Reitan om at ingen olje skal bli liggjande att på norsk sokkel dersom Equinor får bestemme. Men kva er det statens oljeselskap eigentleg fryktar at det nye Stortinget kan finne på?

Panelet kjem òg med tilrådingar til korleis det nye Stortinget bør forhalde seg til Norgespris, som tredde i kraft 1. oktober.

Som alltid vert episoden avslutta med kåringa av vekas klimaks og antiklimaks.

Med i denne podkasten er:

• Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastifting
• Lars Holger Ursin, redaktør og forskingsformidlar i Norsk klimastifting
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting

Finn kjelder og relevante lenker på energiogklima.no/podkast

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geir Ramnefjell ville skrive en løsningsorientert bok om det grønne skiftet. Det ble like mye en bok om konflikter, dilemmaer og komplekse sammenhenger. 

– Det føltes falskt og feil å skrive «dette skal vi klare, folkens». Verden har blitt vanskeligere i løpet av de to årene jeg har jobbet med boka. Jeg mener likevel at jeg har funnet mange løsninger på hvordan vi skal komme videre, sier Ramnefjell.

Han dro til Kiruna for å skrive om urfolksinteressene og gruveindustrien som står mot hverandre i den svenske gruvebyen. Men med boka Kiruna - gruvebyen, urfolkskampen og det store spillet om den grønne framtida. endte han også opp med å skrive om klimakamp, ressurskappløp, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering.

– Boka er et forsøk på å beskrive hvordan dette må ses i sammenheng, forklarer han.

Geir Ramnefjell er gjest i denne podkastepisoden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva sa statsminister Støre egentlig om Trumps antiklimatale i FN? Og: Nå kan du bestille Norgespris, men hva kan den føre til? Det er noen av temaene i ukens Klimax.

Kokko! Det er det statsminister Jonas Gahrs Støre mener om president Donald Trumps tale til FN denne uken, men han er diplomat og bruker andre ord. Det er redaktør Anders Bjartnes analyse av Støres reaksjon på Trump. Trumps bisarre tale – der han blant annet avfeide at klimaendringer er en utfordring - er et av temaene i Klimax denne uken.

Klimax-panelet diskuterer også at den amerikanske oljegiganten ConocoPhilips har skrevet brev til det norske Energidepartementet der amerikanerne sier at det å elektrifisere oljefeltene Heidrun og Grane på norsk sokkel, det vil de ikke være med på. Det blir for dyrt. Dette er to planlagte elektrifiseringsprosjekt ledet av Equinor i lisenser der også ConocoPhilips er deleier. Har amerikanerne et poeng? Vil de be Trump om hjelp om de ikke får gehør i Norge?

Og: Nå kan folk bestille Norgespris. Er det lurt? Hvilke konsekvenser kan Norgespris få, og for hvem?

Det og mere til får du i ukens utgave av Klimax som har hatt følgende panel:  

• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og utgivelsene til Norsk klimastiftelse,
• Lars Ursin, Journalist/redaktør, forskningsformidling, og
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse

Podkasten ble tatt opp torsdag 25. september.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

Skisenteret kollapsa (NRK, 20. september 2025).

Støre etter Trump-tale: –⁠ Sterkt uenig (VG, 23. september 2025).

Klimakrisen skaper uro blant barn (Nationen, 24. september 2025).

Barn etterlyser mer klimakunnskap (CICERO Senter for klimaforskning og Redd Barna, 12. august 2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs medlemsland ble ikke enige om et nytt, ambisiøst og forpliktende klimamål for 2035 før denne ukas FN-toppmøte og fra talerstolen raljerte Donald Trump over EUs klima- og energipolitikk. 

EU har ledet an i den globale klimakampen. Nå lyser ledestjernen adskillig svakere. Unionen lyktes ikke med å vedta et ambisiøst og forpliktende nytt klimamål for 2035 i forkant av denne ukas FN-toppmøte. Nå begynner tiden å renne ut før klimatoppmøtet COP30 i Brasil.

– Skal EU ha legitimitet i de globale forhandlingene må de klare å bli enige om et nytt klimamål før klimatoppmøtet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Men dette er på ingen måte EUs eneste utfordring. Ett år etter at Draghi-rapporten advarte om EUs svekkede konkurransekraft, sier Mario Draghi selv at det står enda verre til nå enn da han la frem rapporten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å bruke opp mot 35 milliardar statlege kroner på ein flytande havvindpark er eit enormt beløp. Men er det likevel verdt det? 

Denne veka har to konsortium meldt seg på konkurransen om å få bygge ut 500 MW med flytande havvind i Utsira Nord. Det markerer eit viktig steg vidare for flytande havvind i norske farvatn – sjølv om ei mogleg investeringsavgjerd ligg fleire år fram i tid.

– Det er eit stort potensial viss ein lukkast her. Først og fremst for kraftproduksjon globalt – som eg tenkjer er det viktigaste perspektivet. Viss teknologien lukkast, kan ein byggje ut mykje fornybar kraft verda over. Det trur eg er den viktigaste grunnen til at Noreg bør bidra, seier Kirsten Ånestad Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse.

Klimax-panelet diskuterer òg vurderinga av Noregs nye klimamål frå analytikarane i Climate Action Tracker, og nyheita om at eit knapt fleirtal i kommunestyret i Sauda har sagt ja til bygging av ein ammoniakkfabrikk – eit prosjekt som skapar stor debatt.

Med i denne podkasten er:

• Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse

Podkasten er teke opp torsdag 18. september.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• To søknader om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord (Regjeringen, 15.09.2025)
• Kun to søker om å bygge flytende havvind på Utsira Nord (E24, 15.09.2025)
• Norges 2035-mål i tråd med 1,5 °C, men olje og gass må fases ut (Energi og Klima, 12.09.2025)
• Grønt lys for ammoniakkfabrikk i Sauda (NRK, 15.09.2025)
• New DNV report: Ammonia shows notable progress as maritime fuel, but barriers remain (DNV, 03.09.2025)
• The Electrotech Revolution (Ember, 16.09.2025)
• Rettsstrid om oljerelaterte dødsfall (E24, 15.09.2025)
• Status ny kraftproduksjon i Norge per. 2. kvartal 2025 (tilnull.no)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortingsvalget 2025 ble historisk på flere måter.

Miljøpartiet de grønne (MDG) klarte for første gang å bryte sperregrensen.

Partiet, med partileder Arild Hermstad i spissen gikk til valg på å fase ut Norges olje og gassproduksjon innen 2040 og på å gjøre Jonas Gahr Støre grønnere.  

På høyresiden var det Fremskrittspartiet som gjorde det historisk godt. Partiet har lovet å jobbe for et oljefritt Norge – som for Frp betyr at Norge skal lete mer og produsere mer til det ikke er en dråpe igjen på norsk sokkel.

Fem av ni partier på Stortinget vil begrense leteaktiviteten på norsk sokkel.

Fire partier vil opprettholde eller øke aktiviteten på norsk sokkel. Men disse fire partiene har et solid flertall. Strekket i laget kan bety mer bråk, tror prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther.

I denne pokastepisoden forklarer hun hvordan oljepolitikkdebatten har endret seg, hvor de ulike partiene står i oljepolitikken og hvilke konkrete saker som kan komme på spissen i kommende stortingsperiode. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.