Stortingsvalget 1933 ble av mange oppfattet som et skjebnevalg. Fascismen bredte seg i Europa. Også i Norge fantes det fascistiske og autoritære krefter som mer enn gjerne allierte seg med de borgerlige partiene for å danne front mot arbeiderbevegelsen og trekke politikken lengst mulig mot høyre. Når streikeretten ble angrepet og organisasjonsfriheten truet, var begeret fullt for arbeiderbevegelsen. Og da det nyetablerte fascistpartiet Nasjonal Samling, med Vidkun Quisling som fører, arrangerte et valgmøte på Grünerløkka skole ved Birkelunden i Oslo, møtte mange tusen motdemonstranter opp og kjeppjaget fascistene ut av arbeiderstrøket. For én gangs skyld opptrådte sosialdemokrater, sosialister og kommunister samlet, og i spissen for motdemonstrantene stod senere statsminister Einar Gerhardsen. 

Slaget i Birkelunden reiste mange prinsipielle spørsmål. Med dagens fremvekst av fascistiske og høyreradikale bevegelser og autoritære regimer er de like aktuelle: Hvor går ytringsfrihetens grense? Er sivil ulydighet, og til og med vold, berettiget i antifascistisk kamp? Hvordan mobilisere en bred demokratisk front mot fascismen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.