Feministisk Leseliste

I denne episoden tar vi for oss en av de største, norske forfatterne våre, nemlig Torborg Nedreaas. I 1947 kom romanen Av måneskinn gror det ingenting,  en roman som tematiserer både klassekamp, abort, begjær og morskapet. Og som fortsatt, til den dag i dag, blir debattert. Til å snakke om Nedreaas og boka har vi besøk av forfatter, oversetter og daglig leder i Torborg Nedreaas-selskapet, Grethe Fatima Syéd.

I denne episoden tar vi for oss en av de største, norske forfatterne våre, nemlig Torborg Nedreaas. I 1947 kom romanen Av måneskinn gror det ingenting,  en roman som tematiserer både klassekamp, abort, begjær og morskapet. Og som fortsatt, til den dag i dag, blir debattert. Til å snakke om Nedreaas og boka har vi besøk av forfatter, oversetter og daglig leder i Torborg Nedreaas-selskapet, Grethe Fatima Syéd.

“Intensiteten og tankekraften i Annie Ernaux’ selvbiografiske ­romaner savner sidestykke i nyere europeisk litteratur.” Det skrev Klassekampens anmelder, Tom Egil Hverven, om Hendelsen og Årene, da de kom ut i 2020. I år er to nye, nøkterne og intense bøker klare for det norske publikum, nemlig Far og En kvinne. I bøkene beskriver Annie Ernaux om sin far og mor, om sin oppvekst og om en fransk klassereise i etterkrigstida. Ernaux har blitt en populær forfatter også på bibliotekene, derfor har vi i denne episoden invitert med oss avdelingsdirektør ved Deichman Bjørvika, Merete Lie. 

“Intensiteten og tankekraften i Annie Ernaux’ selvbiografiske ­romaner savner sidestykke i nyere europeisk litteratur.” Det skrev Klassekampens anmelder, Tom Egil Hverven, om Hendelsen og Årene, da de kom ut i 2020. I år er to nye, nøkterne og intense bøker klare for det norske publikum, nemlig Far og En kvinne. I bøkene beskriver Annie Ernaux om sin far og mor, om sin oppvekst og om en fransk klassereise i etterkrigstida. Ernaux har blitt en populær forfatter også på bibliotekene, derfor har vi i denne episoden invitert med oss avdelingsdirektør ved Deichman Bjørvika, Merete Lie. 

I 2018 vant den polske psykologen og forfatteren Olga Tockarzcuk, nobelprisen i litteratur. Hun debuterte i 1979, under pseudonymet Natasza Borodin, med en novellesamling. Etterhvert har hun blitt en av Polens mest anerkjente forfattere og har i tillegg til Nobelprisen også vunnet den internasjonale Man Booker prisen for boka Løperne.  I fjor kom novellesamlingen Bisarre fortellinger på norsk, som er oversatt av Julia Wiedlocha. I denne episoden forteller Wiedlocha om sitt arbeid med boka, men også om Tockarzuks forfatterskap i sin helhet. 

I 2018 vant den polske psykologen og forfatteren Olga Tockarzcuk, nobelprisen i litteratur. Hun debuterte i 1979, under pseudonymet Natasza Borodin, med en novellesamling. Etterhvert har hun blitt en av Polens mest anerkjente forfattere og har i tillegg til Nobelprisen også vunnet den internasjonale Man Booker prisen for boka Løperne.  I fjor kom novellesamlingen Bisarre fortellinger på norsk, som er oversatt av Julia Wiedlocha. I denne episoden forteller Wiedlocha om sitt arbeid med boka, men også om Tockarzuks forfatterskap i sin helhet. 

I 1992 kom boka "Women Who Run With the Wolves. Myth and Stories of the Wild Woman Archetype". Det var psykoanalytiker, poet og såkalt cantadora, Clarissa Pinkola Estés, som brakte den til liv. Nesten 30 år senere har boka fått en slags kultstatus blant mange unge kvinner, kanskje spesielt i USA. Boka har blitt avbildet på utallige instagrambilder de siste årene. Hvorfor det? Hva er det med denne boka som er sånn i tiden akkurat nå? Vi får besøk av musiker Samsaya, som har et spesielt nært forhold til boka.

I 1992 kom boka "Women Who Run With the Wolves. Myth and Stories of the Wild Woman Archetype". Det var psykoanalytiker, poet og såkalt cantadora, Clarissa Pinkola Estés, som brakte den til liv. Nesten 30 år senere har boka fått en slags kultstatus blant mange unge kvinner, kanskje spesielt i USA. Boka har blitt avbildet på utallige instagrambilder de siste årene. Hvorfor det? Hva er det med denne boka som er sånn i tiden akkurat nå? Vi får besøk av musiker Samsaya, som har et spesielt nært forhold til boka.

Boka Kvinner uten menn, skrevet av den iranske forfatteren Shahrnush Parsipur ble utgitt i Iran i 1989/1990, men ble først oversatt til norsk i fjor. Parsipur har blitt fengslet flere ganger for sine bøker, også for denne, og hun bor nå i USA hvor hun fortsatt er aktiv som skribent og underviser.

I denne episoden snakker vi med Norges fremste oversetter av persisk litteratur, Nina Zandjani, som også har oversatt denne boka.

Boka Kvinner uten menn, skrevet av den iranske forfatteren Shahrnush Parsipur ble utgitt i Iran i 1989/1990, men ble først oversatt til norsk i fjor. Parsipur har blitt fengslet flere ganger for sine bøker, også for denne, og hun bor nå i USA hvor hun fortsatt er aktiv som skribent og underviser.

I denne episoden snakker vi med Norges fremste oversetter av persisk litteratur, Nina Zandjani, som også har oversatt denne boka.