Ferdig slanka

I denne episoden snakker jeg med Bjørn Morten Hofmann, professor i medisinsk filosofi ved NTNU på Gjøvik og Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Vi snakker om hva medisinsk filosofi er, forskjellen på diagnose og sykdom, fedme som sosial sykdom, vektstigma, sykdomssalg («disease mongering»), autonomi, informert samtykke og etikken i fedmebehandling av voksne og barn.

Jeg forteller også om mitt eget møte med kronisk sykdom, og min reise gjennom helsevesenet i prosessen med å få fastslått en diagnose.

Og mot slutten av samtalen intervjuer Bjørn meg om vektstigma, estetisk urettferdighet og hva som kan bidra til å gjøre verden til et bedre sted for oss med høy vekt.

Temaer vi kommer innom:

• Hva er medisinsk filosofi? (0:01:21)
• Sykdom, diagnose og overdiagnostikk (0:06:02)
• Kronisk sykdom, helsevesenets siloer og diagnosens makt (0:09:39)
• Diagnoser med høy og lav status (0:17:26)
• Makt, avmakt og baksidene ved å få en diagnose (0:19:14)
• Fedme – en sosial sykdom? (0:26:15)
• Industriens interesse i at fedme forstås som en kronisk sykdom (0:32:25)
• Matstøy, sykdomssalg og forskningens autoritet (0:40:15)
• Polarisert forskning og hvorfor evidens ikke alltid endrer meninger (0:53:15)
• GLP-1 og Meta-briller: Når teknologien er raskere enn etikken (0:56:27)
• Etiske betraktninger rundt fedmebehandling av barn og voksne (1:02:14)
  

Bjørn stiller Marianne spørsmål:

• Fellesskap, stigma og definisjonsmakt (1:15:01)
• Hva kan vi gjøre for å redusere vektstigma? (1:22:47)
• Representasjon og estetisk urettferdighet når vekten er høy (1:27:39)

Utvalgte referanser relatert til temaene vi er innom

Om diagnoser, sykdom og medisinens grenser

• Diagnosesyke (Tidsskrift for Den norske legeforening, 2026)
• Diagnosenes makt: Skiller mellom dem som får, og dem som ikke får (Aftenposten, 2020)

• Forsker: Ikke bare positivt med fremskritt innen medisin (forskning.no, 2025)
• Managing the Moral Expansion of Medicine (BMC Medical Ethics, 2022)
  

Om fedme, sykdom og behandling

• Obesity as a Socially Defined Disease: Philosophical Considerations and Implications for Policy and Care (Health Care Analysis, 2016)
• Etiske aspekter ved behandling av fedme (Indremedisineren, 2017)
• Etiske aspekter ved fedmebehandling av barn og unge (Folkehelseinstituttet, 2016)
• Om å ønske seg syk for helsas skyld (2025)
• "Vet du hva vekten din er?" (2026)

An episode about putting larger-bodied kids on restrictive diets and weight loss drugs (GLP-1), eating disorder risk, informed consent, conflicts of interest, and the framing of obesity as a chronic disease.

And on how, over the past decade, Novo Nordisk has built the obesity market from scratch and hijacked the concept of weight stigma, turning it into a clever marketing technique.

Louise Adams is a clinical psychologist, author and podcaster from Sydney, Australia. She works within the non-diet and Health at Every Size field, and has also co-authored the recently published paper "GLP-1 Medication for Weight Loss: A Triumph of Marketing Over Patient Care".

In this episode:

• A critical look at the obesity field, the failings of the weight loss industry and blind spots in weight loss research
• The link between Australia and Norway: how the controversial Fast Track to Health trial connects to the Norwegian eMAMMO trial
• The ethical dilemmas surrounding putting larger-bodied children on restrictive diets and GLP-1s
• Dieting and restriction as a risk factor for eating disorders, especially in adolescence
• The metabolic consequences of dieting, and the risk of malnutrition
• A clinical psychologist's perspective on GLP-1 drugs
• Why and how informed consent matters
• Advice for worried parents of larger-bodied kids
• Why weight-neutral health care is not the same as doing nothing
• The troubling medicalization of larger-bodied people
• Novo Nordisk's decade-old strategy to build the obesity market from scratch
• How Novo Nordisk hijacked the fight against weight stigma and turned it into a clever marketing technique

Some references and relevant links:

Chastain, R., Meadows, A., & Adams, L. (2026). GLP-1 medications for weight-loss: a triumph of marketing over patient care. Fat Studies, 1–18. doi.org/10.1080/21604851.2026.2646492

Jebeile, H., et al. (2019). Treatment of obesity, with a dietary component, and eating disorder risk in children and adolescents: A systematic review with meta-analysis. Obesity Reviews, 20(9), 1287–1298.

Gow ML, Jebeile H, House ET, et al. Efficacy, Safety and Acceptability of a Very-Low-Energy Diet in Adolescents with Obesity: A Fast Track to Health Sub-Study. Nutrients. 2024;16(18):3125. Published 2024 Sep 16. doi:10.3390/nu16183125

Lister NB, Baur LA, House ET, et al. Intermittent Energy Restriction for Adolescents With Obesity: The Fast Track to Health Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr. 2024;178(10):1006-1016. doi:10.1001/jamapediatrics.2024.2869

Jebeile H, Baur LA, Kwok C, et al. Symptoms of Depression, Eating Disorders, and Binge Eating in Adolescents With Obesity: The Fast Track to Health Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr. 2024;178(10):996-1005. doi:10.1001/jamapediatrics.2024.2851

House ET, Ghouri H, Baur LA, et al. The recruitment of adolescents with obesity to a randomised controlled trial: A Fast Track to Health sub-study. Obes Res Clin Pract. 2025;19(3):214-222. doi:10.1016/j.orcp.2025.04.012

Jebeile H, House ET, Baur LA, et al. Dieting Practices of Adolescents Seeking Obesity Treatment. Nutrients. 2025;17(19):3100. Published 2025 Sep 29. doi:10.3390/nu17193100

Kwok C, Lister NB, House ET, et al. Additional Support Needs of Adolescents with Obesity During an Obesity Treatment Trial: Fast Track to Health. Child Obes. 2025;21(7):608-617. doi:10.1089/chi.2025.0023

Links:

• Etiske aspekter ved fedmebehandling avbarn og unge⁠ / Ethical aspects of obesity treatment in children and adolescents (Folkehelseinstituttet, 2016)
• Effekt av tiltak for barn og unge med overvekt eller fedme / The effectiveness of interventions for children and adolescents with overweight or obesity (Folkehelseinsitituttet, 2016)
• eMAMMO-studien

The episode was recorded in April 2026.

Interessekonflikter påvirker medisinsk forskning – spesielt når industrien selv finansierer studiene.

Men handler påvirkningen primært om industriens relasjoner og pengeoverføringer til enkeltleger – eller om de systemene vi som samfunn har skapt for å passe på forskningens uavhengighet og integritet?

I denne episoden snakker jeg med Andreas Lundh, lege og forsker ved Cochrane Danmark og Syddansk Universitet.

Lundh er det som kalles en metaforsker, og er særlig opptatt av interessekonflikter i klinisk forskning, spesielt i industrifinansierte studier.

Vi snakker om systemene og prosessene vi som samfunn har bygget opp rundt medisinsk forskning – og hvordan de påvirker kunnskapen vi ender opp med, blant annet fordi vi i helseforskning har lagt mye tillit i hendene på en sterk industri – og fordi leger og forskere også bare er helt vanlige, påvirkelige mennesker.

Temaer vi kommer innom:

• Hva er en interessekonflikt (0:07:45)
• Hva er bias (0:17:30)
• Rapporteringsbias, spin og overfortolkning (0:19:42)
• Faglige overbevisninger som interessekonflikt (0:21:41)
• Industristudier versus uavhengige studier (0:26:14)
• Registreringsstudier (0:27:49)
• Selekterte populasjoner og klinisk relevans (0:32:59)
• Medisinsk forskning vs. andre bransjer: analogier (0:37:08)
• Eksempel fra Norge: ME/CFS-studien (0:40:55)
• Transparens og åpen datadeling (0:42:36)
• Økonomiske interessekonflikter hos tidsskrifter og fagfeller (0:45:27)
• «Reprints» – en inntektskilde for tidsskriftene (0:47:45)
• Hvorfor gir industrisponsede studier oftere resultater i produsentens favør (0:55:53)
• Nytt verktøy for å fange interessekonflikter (TACIT) (1:03:06)
• Industriens markedsføringsspråk, «commercial lingo» og framing (1:10:30)
• Medical writers (1:13:13)
• Run-in-perioder (1:16:17)
• «Key opinion leaders» (KOLs) (1:20:11)
• Industrien som portvokter for uavhengig forskning (1:24:46)
• Leger er bare mennesker: Kulturell normalisering (1:38:25)
• Advisory boards: Hvem får pengene? (1:39:08)
• Utligner samarbeid med flere produsenter risiko for påvirkning? (1:41:07)
• Kan status quo endres – og hvordan? (1:43:42)
• Etiske komiteer og maktasymmetri: Hvem kikker industrien i kortene? (1:46:20)

Utvalgte referanser:

• Læger uden sponsor
• Tool for Addressing Conflicts of Interest in Trials (TACIT)
• Industry sponsorship and research outcome
• ⁠Conflict of interest policies for editors and peer reviewers in medical journals: cross-sectional study⁠
• ⁠Cochrane: GLP-1 drugs effective for weight loss, but more independent studies needed⁠
• ⁠Case fra Norge: ME/CFS⁠
  
• 
  De nasjonale forskningsetiske komiteenes definisjon av bias

Det hevdes at slanking av barn som skjer under oppfølging av helsepersonell, gir færre plager og redusert risiko for utvikling av spiseforstyrrelser, og dermed er tryggere enn slanking man gjør i egen regi.

Dette løftes ofte fram som et argument i debatten om behandling av barn med fedme, blant annet av fedmelege og professor Jøran Hjelmesæth, som leder den mye omtalte eMAMMO-studien.

Men stemmer det egentlig? Hva slags forskning bygger denne påstanden på? Hva vet vi – og hva vet vi ikke – om risikoen for spiseforstyrrelser og utvikling av forstyrret spiseatferd når barn slankes på denne måten?

I denne episoden snakker jeg med klinisk ernæringsfysiolog Inger Bols. Hun har lang erfaring med behandling av spiseforstyrrelser.

I forbindelse med hennes Master i Public Health ved Københavns universitet, dykket hun ned i nettopp den forskningen som ofte legges til grunn for argumentet om at slanking er trygt når det skjer i en klinisk setting med oppfølging av helsepersonell.

Hennes funn reiser kritiske spørsmål.

Episoden er en samtale om alt vi vet og ikke vet – og den store ydmykheten som kreves når man utfører forskning på barn med høy vekt i 2025.

Vi kommer også innom industriens langvarige nærhet til fedmefeltet,  interessekonflikter, informert samtykke, sykdomsdefinisjonen av fedme, kroppsbildeproblematikk, mangelfull forskningskvalitet, stigma – og hvordan man møter et barn med høy vekt når man jobber såkalt vektnøytralt.

Har du spørsmål eller kommentarer, ta kontakt.

Utvalgte referanser:

Jebeile, H. et al. Treatment of obesity, with a dietary component, and eating disorder risk in children and adolescents: A systematic review with meta‐analysis. Obesity Reviews 20, 1287–1298 (2019).

Jebeile, H., Lister, N. B., Baur, L. A., Garnett, S. P. & Paxton, S. J. Eating disorder risk in adolescents with obesity. Obesity Reviews 22, e13173 (2021).

Alcoat, C. & Køster-Rasmussen, R. Monitoring and reporting of adverse effects in weight loss trials in children. Dan Med J 1–7 (2025).

Lister, N. B. et al. Intermittent Energy Restriction for Adolescents With Obesity: The Fast Track to Health Randomized Clinical Trial. JAMA Pediatr 178, 1006 (2024).

O’Connor, E. A., Evans, C. V., Henninger, M., Redmond, N. & Senger, C. A. Interventions for Weight Management in Children and Adolescents: Updated Evidence Report and Systematic Review for the US Preventive Services Task Force. JAMA 332, 233 (2024).

Look AHEAD Research Group. Eight-year weight losses with an intensive lifestyle intervention: the look AHEAD study. Obesity (Silver Spring). 2014; 22(1):5‐13. doi:10.1002/oby.20662

I denne episoden snakker jeg med ernæringsbiolog, forsker og lektor Marit Kolby. Noen av temaene vi kommer innom:

• Matens rolle utover kalorier og næringsstoffer
• Viktigheten av nok og næringsrik mat
• Om å lytte til kroppens signaler for sult og metthet
• Vektstigma og skam
• Hvordan matstøy fyller – både som følge av slanking og matintoleranser
• Big Food og Big Pharma: Industripåvirkning i forskningen på ernæring, overvekt og fedme - et skråblikk på to store industrier
• Hvilke strukturelle endringer som må til for å legge til rette for bedre ernæring og et mer helsebringende samfunn
• Lavkaloridietter og slankesprøyter til barn og unge i vekst og utvikling (eMAMMO-studien)

Omtrentlige tidspunkter for utvalgte temaer:

02:14 Mat - mer enn næringsstoffer

05:01 De sosiale og atferdsmessige sidene ved å spise

08:52 Vektstigma og helse

10:26 Hvordan kosthold, stress, søvn og andre faktorer påvirker helsa

20:27 Kroppens naturlige reguleringsmekanismer

29:59 Utfordringer med vektnedgang og slanking

33:47 Energibalanse – mer komplisert enn vi tror

35:57 Helhetlig tilnærming til helse

38:23 Hvorfor tradisjonelle slankemetoder ikke virker

38:53 Betydningen av nok og næringsrik mat

44:31 Matstøy og diettkultur

59:19 eMAMMO-studien: Lavkaloridiett og slankesprøyter til barn og unge i vekst

01:11:29 Konsekvensen av underernæring av barn og unge 

01:18:31 Big Food og Big Pharma

01:24:51 Interessekonflikter og industrifinansert forskning

01:26:15 Behovet for systemiske endringer

Spørsmål? Kommentarer? Ta kontakt.

Kroppsvekten bestemmes i stor grad tidlig i livet, forsøk på å gå ned i vekt resulterer sjelden i varig vekttap. Samtidig viser forskningen at vektstigma, diskriminering og mobbing er skadelig for fysisk, psykisk og sosial helse. Så hvordan henger egentlig vekt og helse sammen?

Sammen med allmennlege og vektforsker Rasmus Køster-Rasmussen utforsker jeg ulike perspektiver på helse og vekt. Rasmus deler innsikter fra forskning og klinisk erfaring for å belyse vanlige misforståelser og myter rundt vekt og helse. Vi dykker blant annet ned i følgende spørsmål:

• Er mennesker med høy vekt «tikkende bomber» helsemessig?
• Hvorfor utvikler noen en høyere vekt enn andre?
• Hva er egentlig helserisikoen ved overvekt og fedme?
• Kan man være tjukk og sunn?
• Hvorfor får vekttap ofte æren for forbedret helse, selv når forskningen ikke støtter det?
• Slankemedisiner, en god løsning?

Temaer vi kommer innom:

• Helse og kroppsvekt: Hvor farlig er det egentlig å ha høy BMI, overvekt og fedme?
• Varig vekttap er en illusjon: Hvorfor er varig vektnedgang så utfordrende for de fleste?
• Kan man være tjukk og sunn? Hva sier forskningen om atferd, helse og livskvalitet uten vekttap som mål?
• Kalorirestriksjoner og sult: Hvordan reagerer kroppen på sult?
• Vektstigma som samfunnsproblem: Hvordan påvirker det tjukke menneskers psykiske og fysiske helse?
• Kultur og fordommer: Hvordan farger vår kulturelle oppfatning av høy vekt som noe negativt forskningen?
• Barn og slankemedisiner som Wegovy: Etiske spørsmål og betenkeligheter
• Veiing av barn - og ineffektive intervensjoner
• Vektnøytrale tilnærminger: Fordi helse er mer enn vekt.

Dette er episoden for deg som ønsker å forstå helse og vekt fra et nytt perspektiv – enten du er helsepersonell, lever i en stor kropp eller har erfaring med mislykkede vektnedgangsforsøk.

Noen relevante studier og referanser:

Radio Ligevægt (podcast om vekt med legene Rasmus Køster-Rasmussen og Christian Vøhtz)

Vektstigmatisering

Forebygging av overvekt hos barn og unge

Look AHEAD Research Group. Cardiovascular effects of intensive lifestyle intervention in type 2 diabetes. N Engl J Med. 2013. PMID: 23796131; PMCID: PMC3791615.

Zucatti et al. Long-term Effect of Lifestyle Interventions on the Cardiovascular and All-Cause Mortality of Subjects With Prediabetes and Type 2 Diabetes: A Systematic Review and Meta-analysis. Diabetes Care. 2022. PMID: 36318674.

Madigan et al. Effectiveness of weight management interventions for adults delivered in primary care: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ. 2022 PMID: 35636762; PMCID: PMC9150078.

Johnson and the Look AHEAD Study Group. The Effect of Intentional Weight Loss on Fracture Risk in Persons With Diabetes: Results From the Look AHEAD Randomized Clinical Trial. J Bone Miner Res. 2017. PMID: 28678345; PMCID: PMC5685890.

Podadera-Herreros et al. Long-term consumption of a mediterranean diet or a low-fat diet on kidney function in coronary heart disease patients: The CORDIOPREV randomized controlled trial. Clin Nutr. 2022. PMID: 35030530.

I denne episoden snakker jeg med psykolog Lene Meyer om overspisingslidelse, også kalt "binge eating disorder" (BED) – en spiseforstyrrelse som rammer mange, men som fortsatt er lite kjent.

Sammen utforsker vi hva BED egentlig handler om, og hvordan faktorer som sult, restriksjoner og en følelse av tap av kontroll spiller inn. Vi snakker også om hvilke funksjoner maten fyller for den som overspiser.

Jeg deler også egne erfaringer fra mine år med et forstyrret forhold til kropp og mat – blant annet fra tiden jeg så på meg selv som mat- og sukkeravhengig. Jeg forteller om hvordan mitt forhold til mat forandret seg da jeg turte å spise meg mett over tid, og hvordan jeg jobbet med å gjenopprette kontakten med kroppen etter over tretti år med utallige forsøk på å gå ned i vekt.

Lene forklarer hva det egentlig betyr å jobbe vektnøytralt – et begrep som fremdeles er ganske ukjent i Norge. Hun deler hvordan vektnøytralitet påvirker hvordan hun møter menneskene hun hjelper som psykolog, spesielt mennesker med høy vekt hvor stigma ofte er en ekstra faktor det er viktig å bli bevisst.

Til slutt: Kjenner du deg igjen i noe av det Lene og jeg deler om å ha et forstyrret forhold til kropp og mat, så vil jeg tipse om ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser), en gratis rådgivningstjeneste for alle som strever med mat og kropp. Du finner dem her:

https://www.nettros.no

https://www.instagram.com/nettros/.

Lene Meyer finner du her:

https://www.instagram.com/lenemeyer/

https://www.lenemeyer.dk/

https://www.linkedin.com/in/lene-meyer-b074706/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker jeg med Sunniva Ária Tobiasen, som er PhD-stipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.

Hen jobber med en doktorgrad innen kjønn, seksualitets- og kroppsnormer, med spesielt fokus på vekt. I tillegg er Sunniva frivillig rådgiver i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og vi snakket derfor også om overspising og om det å ha et komplisert forhold til kropp og mat.

Noen av temaene vi kom innom var:

• Hvordan samfunnsnormer påvirker vår oppfatning av kropp, kjønn og seksualitet, spesielt for mennesker i store kropper.
• Utfordringer med å ha en kropp som bryter med samfunnets normer
• Konseptet minoritetsstress og hvordan det treffer tjukke mennesker spesielt
• Viktigheten av tverrfaglighet for å forstå verden og finne løsninger som utgjør en forskjell
• Hva spiseforstyrrelsen overspisingslidelse (Binge Eating Disorder) egentlig innebærer og hvordan du kan få hjelp
• Hva ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) tilbyr av hjelp og støtte
• Når du bør søke hjelp hvis du sliter med et anstrengt forhold til kropp og mat

Tidspunkter for de ulike temaene:

00:49 - Sunnivas forskning

03:54 - Samfunnsnormer og kroppsbilde

09:49 - Minoritetsstress og tjukkhet

14:59 - Tverrfaglig vs. silo for å oppnå endring

24:21 - Overspising / overspisingslidelse / ROS

33:00 - Ensomhet og skam når man sliter med kropp og mat som tjukk

Her finner du mer om Sunniva og forskningen deres:

• Tjukkforskning på Instagram
• Universitetet i Bergen

Ressurser om spiseforstyrrelser og ROS (Rådgivning om spiseforsyrrelser):

• ROS på Instagram
• Podcasten Uforstyrra
• Podcastepisoden med Sunniva, "Overspising og evig på slanker'n"

I denne episoden snakker vi med Heidi Isager om barns forhold til kropp og mat. Hun deler sine erfaringer fra å jobbe med familier som ønsker å hjelpe barna sine til å utvikle et sunt og avslappet forhold til mat og kropp.

Vi utforsker temaer som:

•Hvordan foreldre kan støtte barn i å utvikle et balansert forhold til mat og kropp uten stress og press.

•Betydningen av måltidsstruktur og ansvarsfordeling mellom foreldre og barn.

•Hvordan håndtere bekymringer rundt vekt fra helsepersonell, og kommentarer fra andre barn eller familiemedlemmer.

•Hvordan møte barns bekymringer rundt egen kropp og vekt på en støttende og forståelsesfull måte.

Heidi gir også råd om hvordan foreldre kan være gode rollemodeller og skape en positiv ramme rundt måltidene. Dette er en episode for alle som ønsker å støtte barn i å utvikle et sunt forhold til mat og kropp.

Intervjuet er fra juni 2023.

I denne episoden snakker jeg med Lene Bull Christiansen, medie- og samfunnsforsker samt lektor ved Roskilde Universitet i Danmark. Vi utforsker en rekke temaer relatert til stigma, kroppsbilde og medierepresentasjon av mennesker med høy vekt:

• Framstilling i media: Hvordan tjukke mennesker fremstilles på TV og i avisene, og hvordan mediedekningen former holdninger.
• Betydningen av språk: Hvorfor ordene vi bruker om kroppene våre er viktige, og hvorfor vi begge velger å kalle oss tjukke i stedet for overvektige.
• "Hodeløse tjukkaser": Hva en "hodeløs tjukkas" er og hvordan bruken av slike bilder påvirker vårt syn på mennesker med høy vekt.
• Moralsk panikk og fedmeepidemien: Om vi lider av moralsk panikk når det gjelder håndteringen av den såkalte "fedmeepidemien".
• Fedme som kronisk sykdom: Kan vi bekjempe stigma mot tjukke og samtidig diskutere det å være tjukk som en kronisk sykdom?
• Stigma: Hvordan dette påvirker samfunnets syn på og behandling av tjukke mennesker.
• Rollen til helsepersonell: Hva leger og andre fagpersoner kan gjøre for å bekjempe fordommer og hjelpe mennesker med å oppnå bedre helse.

Rapporten om vektstigmatisering som det refereres til:

https://vidensraad.dk/nyhed/ny-rapport-stigmatisering-paa-grund-af-hoej-vaegt-er-udbredt-og-skal-forebygges

Her finner du boken og podcasten til Lene:

• Boken "Tyk"
• Podcasten "De Fede Feminister"