Knoll og Tott kom ut første gang på norsk i 1911, og allerede i 1918 kom en norsk avlegger som het ”Skomaker Beck og tvillingene”. Før tegneseriene var det mer høytidelige julehefter, som ”Børnenes jul” fra 1892. Det var en kopi av danske Ernst Boyesens utgivelser, som hadde folkeopplysning, kunst, kultur og moral som hovedinnhold. Selv om det første julehefte i Norge ble gitt ut i Drammen allerede i 1819, fikk ikke juleheftene sin storhetsperiode før på 1920-tallet. Da kom Nils og Blåmann, Stomperud, Bamsemann , Jens von Bustenschiold, Haukepatruljen, Peik og mange flere. Mange av disse seriene, som ble solgt fra dør til dør på landsbygda, lever fortsatt i opptrykk av gamle utgivelser. Ved Opplandsarkivet på Lillehammer finnes en stor samling julehefter og norske tegneserier. I MUSEUM viser avdelingsleder Marit Hosar blant annet fram ”Arbeidets jul” fra 1920. Det var et sosialistisk julehefte med skarp brodd mot kristen og borgerlig feiring. Vi får også eksempler på hvordan innholdet har endret seg fram til Pondus, Nemi og Kollektivet. Borgerlig moral og folkeopplysning er erstattet med en ironisk og egosentrert humor, hvor idealet om ”god jul” er langt borte. – Juleheftene er som en temperaturmåler på det samfunnet vi lever i, sier Marit Hosar.

Programleder Øyvind Arntsen. Dwette programmet ble sendt første gang i 2005. Hør episoden i appen NRK Radio