Framtidens yrker – UiS podkast

Vi må ha folk som kan noe om hva de store miljøutfordringene er. Hvordan disse relaterer seg til enkeltbedrifter, organisasjoner, virksomheter offentlig og privat. Bærekraftsledere må ha kunnskap om hvilke mulige løsninger som finnes. Disse personene blir ettertraktet, de som kan bidra til å utvikle bedrifter i retninger som er mer i samsvar med de målene som er satt i FNs bærekraftmål og Paris-avtalen. Det er ingen tvil om at de målene vi har satt oss nå, vil bli enda mer krevende etter hvert som tiden går.

Oluf Langhelle, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, forteller om framtidens samfunnsvitenskapelige yrker og hvordan du kan du utdanne deg til å bli bærekraftsleder ved UiS.

Selv om stadig mer automatiseres og digitaliseres, og robotene tar i stor grad over, må vi fortsatt kommunisere med hverandre og forstå hverandres følelser. For det er fortsatt vi som må ta ansvar for beslutningene, selv om også beslutninger kan robotiseres. Det å forstå folk og ta ansvar handler i stor grad om sosial kompetanse – om samspill. I fremtiden vil vi få bruk for en ny type økonomer – samspillsøkonomer. En økonom forstår grunnleggende økonomiske sammenhenger, og det må en alltid forstå, men i tillegg må samspillsøkonomen forstå folk og atferd, og ha analytisk verktøy til å kunne behandle store mengder data for å forstå folks atferd. En samspillsøkonom vil være en som evner å bruke store mengder data til å predikere og forstå atferd, kommunisere dette til sin organisasjon og evner å være en god kollega og medarbeider.

Ola Kvaløy, dekan ved Handelshøgskolen ved UiS, forteller om framtidens økonomiyrker og hvordan du kan utdanne deg til å bli samspillsøkonom ved UiS.

Les mer om samspillsøkonom her: uis.no/okadm

Det er viktig at vi utvikler en form for reiseliv som når opp til bærekraftmålene. Vi må ha gode steder å besøke, som også er gode steder å leve og bo i. Det betyr at vi må ta visse forholdregler og jobbe mot et bærekraftig reiseliv. Da er det ønskelig at turistene som kommer til Norge kanskje sakker ned lite grann, blir litt lenger her i Norge. For at de skal gjøre det, må vi ha mer å tilby dem. Vi trenger gode entreprenører, vi trenger flinke folk som kan være med å designe bærekraftige opplevelser, og tilby det vi har av natur og kultur i Norge. Uansett spesialisering, er det i denne bransjen viktig at du ser verdien av samspill mellom mennesker, at man ønsker å forflytte seg og oppleve ting. Det er nettopp det som er reiselivet.

Åsa Grahn, førsteamanuensis ved Norsk hotellhøgskole ved Universitetet i Stavanger, forteller om framtidens reiselivsbransje og hvordan du kan utdanne deg til å bli opplevelsesdesigner ved UiS.

Les mer: uis.no/reiseliv

I 2050 vil 80-90 prosent av verdens befolkning bo i byer.
Mange av de største byene i verden ligger slik til at det bare skal litt havstigning til før de får problemer med å fungere.
Klimaendringene vil dermed øke risikobildet i mange av verdens byer. I tillegg har vi trusselen om terrorangrep i byer, som bringer inn sosiale dimensjoner med å håndtere risiko.
I fremtiden vil samfunnssikkerhet handle om at stadig flere funksjoner i samfunnet blir automatisert på en eller annen måte.
Det vil føre til økt standardisering, som igjen åpner for helt nye sårbarheter i samfunnet, og ikke minst i store byer.

Odd Einar Olsen, professor i samfunnssikkerhet ved UiS, forteller om framtidens samfunnssikkerhetsyrker og hvordan du kan utdanne deg til å bli Urban Risk Manager ved UiS.

Bruk av simulering og e-læring appellerer mer til menn enn det helseutdanningen tradisjonelt har gjort. Omsorg og etikk vil selvfølgelig fortsatt være viktig, men fokuset på teknologi vil øke i årene som kommer. Utdanner du deg innen helse og i tillegg er litt teknologiinteressert, går du inn i en kjempespennende sektor. Det å kunne bruke teknologi i kobling med helse blir bare viktigere og viktigere.

Thor Ole Gulsrud, avdelingsleder for kvalitet og helseteknologi ved UiS, forteller om framtidens helseyrker og hvordan du kan utdanne deg til å bli helseteknolog ved UiS.

Les mer: uis.no/sykepleie

For å bli en god spillpedagog må du være genuint interessert i spill, og ha tro på at spill har en verdi i seg selv.

Spill kan fungere som en type læring hvis du tilrettelegger for det, hvis du har litt kreativitet og oppfinnsomhet som lærer. Skal du bruke spill i undervisningen er det akkurat som med litteratur: du må ha lest boken og være litt glad i boken. Sånn bør det være med spill også. Du må kjenne spillet så inngående at du kan tilrettelegge for det i en undervisningssituasjon. Mange vil kanskje spørre hvorfor spill har noe med skole og utdanning å gjøre. Til det er det å si at en skal ta på alvor den kulturen som fins blant de unge nå. 

Paolo Haaland Scarbocci, universitetslektor i digitale medier ved UiS, forteller om framtidens læreryrke og hvordan du kan utdanne deg til å bli spillpedagog ved UiS.

Les mer:  uis.no/mgl

Om noen år har vi mer fysikk i alle ingeniørutdanninger, og flere fysikere gjør også ingeniørarbeid. Framtidens ingeniører kan mer fysikk, matematikk, programmering, og kjemi. På litt lenger sikt skal vi ut i rommet som ingeniører og forskere. Astronauter har typisk vært superhelter som har doktorgrad i alt mulig og er supertrente. På sikt må det være sånn at de som skal ut i verdensrommet, ikke er superhelter, men «bare» veldig dyktige fagfolk som skal ut og jobbe på romstasjoner, månestasjoner og Mars-stasjoner. Vi må utdanne romfartsingeniører, «Space Scientists» eller «Space Engineers».

Anders Tranberg, professor i teoretisk fysikk ved UiS, forteller om fremtidens ingeniører i verdensrommet og hva du bør studere ved UiS hvis du vil bli romforsker.

Les mer: uis.no/mattefysikk

Samfunnet har behov for journalister som skjønner hvordan de nye informasjonsstrukturene fungerer. For å kunne overvåke makten, må du ha kjennskap til metodene for å finne informasjon, analysere den og formidle den til publikum. Vil du ha tilgang til informasjon i framtida, må du kunne språket det er lagret i. Det betyr at journalister har en stor fordel hvis de kan litt programmering og koding. En datajournalist har evnen til å jobbe med datakilder på en annen måte enn i dag.

Helle Sjøvaag, professor i journalistikk ved UiS, forteller om journalistikkens rolle i framtiden og hvordan du utdanner deg til å bli datajournalist ved UiS.

Les mer: uis.no/journalistikk

Framtiden handler om tverrfaglig kompetanse og framtidens energi-ingeniører vil beherske alle former for energi. UiS’ nye bachelorprogram Energi- og petroleumsteknologi setter startskuddet for denne type kompetanse. Her lærer du deg alle de ulike områdene, og du får en generell ingeniørbasis hvor du lærer deg å løse ulike typer problem med ulike typer verktøy. Utdanningen åpner også for spesialisering innenfor petroleum eller fornybar energi.

Mohsen Assadi, professor i energi- og petroleumsteknologi ved UiS, forteller om framtidens energi-ingeniører og hvordan du utdanner til energi-ingeniør ved UiS.

Les mer: uis.no/energipetro

Befolkningen blir eldre og vi lærer stadig mer om sykdommer. Helsevesenet vårt blir større og dyrere. Vi er helt nødt til å finne mer automatiserte og effektive måter å hjelpe legene til å gjøre jobben sin på, uten at det går på bekostning av pasientbehandlingen. Medisinsk teknologi omfatter teknologi og vitenskap som kan brukes for å fremme bedre helse.

Kjersti Engan, professor i data- og elektroteknologi ved UiS, forteller hva medisinsk teknologi er og hvordan du utdanner deg til å bli medisinsk teknolog ved UiS.

Les mer: uis.no/data