Lager vi hverdager for barn og unge som produserer psykisk uhelse med for mye stillesitting og skjermbruk? Og er det mulig å skape en skole som er mer hjernevennlig? Og i så fall, hvordan og hvorfor? I en hjernevennlig skolehverdag tar man på alvor at barn trenger å bruke kroppen og sansene sine i store doser, og at barn trenger store doser med positiv relasjonell kontakt. Det fremmer både læring og helse. Nylund skole er en av flere skoler som deltar i prosjektet «Hjernevennlig skole». Der ser de allerede en positiv effekt hos elevene. Hjernevennlig skole er temaet for denne podkasten ledet av programleder Maria Gilje Strand i samtale med forsker Cecile Evertsen, barnepsykolog Ingrid Kristine Aspli, rektor Maria Emberland og lærer Elisabeth Tørsdal.

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Det er krig flere steder i verden, og på sosiale medier florerer det med sterke bilder av blodige, skada, utsulta eller drepte barn og voksne. Hva gjør det med oss – og spesielt – for barn og unge å se slike bilder og videoer? Hvordan kan voksne som jobber med barn eller som er foreldre snakke med barn og unge om det se ser og opplever på nett? I denne episoden gir psykologspesialist Klara Øverland tips og råd for hvordan voksne kan snakke med barn om krig. Hvorfor er det så viktig å snakke med barn om dette vanskelige temaet? Hvor går grensen mellom å trygge og skjerme de yngste barna? Og hva om barn og unge har spørsmål som de voksne enten ikke vil eller kan besvare? 

Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:

• Hvordan snakke med barn om det de ser på nett?
• Barn og unges medievirkelighet og opplevelse av mediebudskap
• Viktigheten av å snakke med barn og unge om krig – spesielt om de er redde
• Hva med de aller yngste – bør de skjermes?
• Hva svarer en dersom et barn eller ungdom spør om det kan bli krig i Norge?

Les mer:

• Krig kan vekke sterke følelser og redsel hos barn (uis.no)
• Hva vi kan gjøre for barn og unge som blir redde av krig (aftenbladet.no)
• Flere barn bekymret etter krigs­advarsel i Sverige (nrk.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Er det mulig å gå fra en ettergivende voksen til en autoritativ, og i så fall hvordan? Og hvorfor er det så viktig at alle voksne prøver å strekke seg mot å være autoritative i møte med barn? I denne podkasten diskuterer programleder Maria Gilje Strand og dosent Pål Roland den autoritative voksenrollen. Forskning viser at den autorative voksne fremmer sosial utvikling og forebygger negative handlinger og mobbing i barnehager og skoler. Men det er likevel ikke slik at det bare er å bestemme seg for å bli autoritativ på 1-2-3. Det tar tid, og innebærer å bygge gode relasjoner og avklare krav og forventninger. I denne episoden gir Roland tips og råd til hvordan du kan gå frem for å bli en autoritativ voksen, og forklarer samtidig hvorfor det er så viktig at barn møter autoritative voksne hjemme, i barnehagen og på skolen.  

Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:

Les mer:

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Mange skular ser no mot barnehagen for korleis dette første året i skulen bør vere, og bruken av «Lekbasert læring» byrjar å bli «vanleg» i 1. klasse. Kan ein tolke dette som eit signal om at det er eit skrikande behov for å få meir leik inn i dei første trinna på skulen? Og kva bør skulane gjere når dei ser «skuleleie» elevar allereie i 2. klasse? Dette var noko rektor Tone Rabben Hølland opplevde på Grannes skole i Sola, og noko som førte til ein omorganisering av opplegget i 1. klasse. No nyttar dei ein kombinasjon av lekbasert læring, frileik og uteskule i 1. klasse ved hennar skule, og dette til glede for lærarane og elevane. No ynskjer rektoren å sjå på moglegheita til å ta med seg leiken inn i 2. klasse også. Dette er gode nyheiter, meiner professor Ingunn Størksen, som har vore med å utvikla lekbasert læring, som svært mange skular no nyttar. Høyr denne podkasten-episoden om lekbasert læring i skulen – og korleis leiken kan få ein meir naturleg plass i 1. klassingane sin kvardag.

 Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

• Korleis bør dette første året på skulen vere?
• Kombinasjonen av lekbasert læring, frileik og uteskule
• Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak
• Kor viktig leik er for born
• Leiken gjev rom for læring

 Les meir:

1.   Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)
2.   Bok: Lekbasert læring (uis.no)
3.   Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Kva form for læring finst det i barnehagane i dag? Har alle barnehagane eit fast opplegg med aktivitetar for 5-åringane? Kva går faktisk «lekbasert læring» ut på? Og kva erfaringar har barnehagar og skular som har nytta seg av dette opplegget? Desse spørsmåla stiller programleiar Maria Gilje Strand til professor Ingunn Størksen, førstelektor Svanaug Lunde og barnehage-styrar Irene Paulsen Salte i denne podkast-episoden. Sistnemnde har nytta Lekbasert læring i eigen barnehage, og kan fortelje om nøgde og glade born og vaksne. Men dersom opplegget ser ut til å fungere for mange, kvifor er det då framleis nokre som er kritiske til Lekbasert læring? Og kan det seiast at det er rom for både leik og læring i barnehagen? Vi tar pulsen på dette viktige temaet i denne episoden som handlar om både leik og læring i barnehagen.

 Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

1.   Kva er «lekbasert læring»?
2.   Teorien om lekbasert læring og forskinga som ligg bak
3.   Kor viktig leik er for born
4.   Leiken gjev rom for læring
5.   Kva opplegg har barnehagane for 5-åringane?
6.   Kva seier Rammeplanen om dette siste året i barnehagen?

 Les meir:

1.   Meir leik i småskulen har gjeve gode resultat (uis.no)
2.   Bok: Lekbasert læring (uis.no)
3.   Nettsiden til lekbasert læring (lekbasert.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu).

I desse dagar er det mange 5-6-åringar som vitjar skulen dei skal byrje på i haust. Dei er sjølvsagt spente på kva skulen eigentleg er, og kva det å byrje på skulen faktisk inneber. Men det er ikkje berre borna som skal byrje på skulen til hausten som er spente. Det er mange føresette omkring heile landet som for tida går rundt med sommarfuglar i magen for det som snart skal skje. Korleis bør eigentleg elevar og føresette sitt første møte med skulen vere? Og kva skal til for at dette første møtet vert godt? Kva rolle kan føresette ha med tanke på det som føregår i skulen? Og på kva måte kan dei føresette vere ein ressurs for skulen? Desse spørsmåla med meir er oppe til diskusjon i denne gode og lange podkast-episoden, som handlar om «den gode starten» med programleiar Maria Gilje Strand i samtale med Guttorm Helgøy og André Baraldsnes. Denne episoden kan vere av interesse både for deg som jobbar i skulen, eller for deg som har ein skulestartar i heimen. I denne episoden tek deltakarane seg tid til å verkeleg gå i djupna på temaet, så i denne episoden kan du vente deg ein del engasjement og mange (forhåpentlegvis) kloke tankar kring dette viktige temaet.

Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

Les meir:

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)

Livsmeistring i skulen var eit heitt tema då «folkehelse og livsmeistring» vart lansert som eit tverrfagleg tema i skulen, men no kan det verke som om debatten har stilna noko. Korleis er stoda i skulen no når ein har hatt dette temaet på timeplanen ei stund? Og kva legg ein eigentleg i omgrepet «livsmeistring» i skulesamanheng, og korleis er det implementert i skulen? Dette skal ein prøve å finne ut i forskingsprosjektet LIFE, som nyleg har starta opp. Leiarane av prosjektet Hildegunn Fandrem og Geir Skeie diskuterer temaet livsmeistring saman i podkast-studio i ein episode leia av programleiar Maria Gilje Strand.

Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

 Les meir:

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, Âpnes i nytt vindu)

De fleste skolestartene begynner faktisk ikke på skolen først, men på skolefritidsordningen (SFO). I dag er det mange barn fra 1-4. klasse som tilbringer flere timer på SFO hver eneste dag, både før og etter skolen. SFO kan derfor sies å være en særs viktig arena i barnas liv, både når det kommer til å fremme helse, trivsel og læring, men også for å sørge for at barn har det trygt og godt. Men hvordan kan man tenke «trygt og godt» på SFO, og hvordan kan de ansatte jobbe for å forebygge at det skjer ting som ikke er greit for barna – som mobbing? Disse spørsmålene forsøker Ida Risanger Sjursø og Kari Gusfre å svare på i denne podkast-episoden, ledet av programleder Maria Gilje Strand

Aktuelle tema som blir drøftet i podkasten:

1. Hva betyr «trygt og godt» på SFO?
2. Hvordan forebygge mobbing på SFO?
3. SFO som en arena for å fremme helse, trivsel og læring
4. Viktigheten av samarbeid mellom SFO og skoledelen
5. Foreldrenes rolle i å forebygge mobbing

Les mer:

1. Om skolefritidspedagogikk – bachelor (uis.no)
2. Trygt og godt miljø i barnehage, skole og SFO (uis.no)
3. Mobbing – ressursside (uis.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).

Kva rolle har skulerådgjevaren i skulen i dag? Og kva rolle bør han få i framtida? Dette er to store spørsmål som skulerådgjevar Liv Synnøve Gilje Hofgaard og forskar Ida Holth Mathiesen prøver å svare på i denne podkasten. I tillegg tek skulerådgjevar Liv oss igjennom ein typisk dag som skulerådgjevar og kva dilemma ho kan hamne i. Podkasten vert leia av programleiar Maria Gilje Strand.

Aktuelle tema som vert drøfta i podkasten:

1. Kva gjer ein skulerådgjevar?
2. Korleis er rådgjevarrolla organisert i skulen i dag?
3. Kan kven som helst vere skulerådgjevar?

Kva kan skulerådgjevaren ha å seie for elevane?

Les meir:

1.      – Skulerådgjevarane har ei nesten umogleg oppgåve (forskning.no)

2.      Ny doktoravhandling om rådgivernes balansekunst (veilederforum.no)

3.      «Da går jeg hjem og googler det i stedet» – Improvisasjon og medskaping i møter mellom elever og rådgivere (utdanningsforskning.no)

4.      Hvordan forstår lærerne deres oppgave med karrierelæring i ungdomsskolen? (usn.no)

5.      – Elever ønsker anerkjennelse i møte med skolens rådgivere (uis.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu

Hva vil det si å ha god mestringstro? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?
Nora Østby diskuterer dette viktige temaet sammen med programleder Maria Gilje Strand.

Aktuelle temaer som blir drøftet i podkasten:

1. Hva er mestringstro, og hvorfor er det så viktig?
2. Hvorfor man bør være «Toro-posen» for noen andre
3. Hva kan voksne gjøre for å sørge for at barn har god mestringstro?
4. Om det å ta hovedrollen i sitt eget liv
5. Skillet mellom selvtillit og selvfølelse

Referanser:

• Westergård, E. (2020). Sammenhengen mellom skoleleders individuelle mestringstro, læreres kollektive mestringstro og elevenes læringsutbytte, I R.M. Sølvik, S.K. Ertsvåg (red.), Ledelse i klasserommet – undervisningskvalitet fra teori til praksis (s.183-198), Cappelen Damm Akademisk.
• Westergård, E. (2023). Betydningen av kollektiv mestringstro i skolen., I P. Roland, L. Hye og M. Øgård (red.) Kapasitetsbygging i barnehage, skole og PPT: Profesjonelle lærende fellesskap, implementering og ledelse (s.197-215), Cappelen Damm Akademisk.
• Salas-Rodrìguez, F. & Lara, S. (2022). Unpacking collective teacher efficacy in primary schools: student achievement and professional development. Educational Research for Policy and Practice. https://doi.org/10.1007/s10671-022-09326-z
• Hvordan påvirker lærernes kollektive mestringstro elevene? (forskning.no)
• Derfor bør vi hjelpe ungdom med å øke sin selvfølelse og mestringstro (forskersonen.no)
• Slik utvikler du en god selvfølelse (psykologisk.no)

Du finner transkripsjon av episoden her (pdf, åpnes i nytt vindu).