Midt på 1800-tallet ble det bygget bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Flere familier kunne bo på fyrstasjonene og etter hvert ble det anlagt små hager med nytte- og prydplanter. I dag er nær sagt alle fyrstasjoner automatisert og vi kan nå bare se sporene etter hagene.

"Jeg vil utrope rabarbraen er nummer én blant vekstene vi finner på fyr, sier botaniker, professor emeritus Dagfinn Moe.

Sammen med kollegene Per Harald Salvesen og Per Arvid Åsen har fordelt kysten seg imellom og besøkt 80 fyr for å registrere kulturplanter ved fyrstasjonene.

"Etter et helt liv med botanikk, er det ikke så vanskelig å plukke ut de plantene som ikke er naturlige på voksestedet, sier Moe.

På Ryvarden lever fortsatt rabarbraen i beste velgående. Her er det solbær, et knippe forskjellig prydplanter og epletrær. Alt bragt hit ut i sin tid av dem som bodde her. Det var både til nytte og til hygge.

"Selv på kysten av Finnmark har vi registrert planter som har vært en del av en liten hage – om enn bare en halv kvadratmeter stor. Men det skapte liv i et karrig miljø, sier professor Moe.

De tre forskerne har publisert en internasjonal rapport om arbeidet. Det har ført til at et forsker i medisin har fattet interesse for hvilken betydning denne matauken har hatt for fyrvokterfamiliene. Flere steder i verden er det konstatert at folk som bodde på fyr ble rammet av sykdommer, trolig på grunn av kostholdet. Det er ikke tilfellet i Norge, forteller professor Dagfinn Moe.

Programleder Jan Henrik Ihlebæk. Hør episoden i appen NRK Radio