Gammal Maiden

Rett på sak, akkurat som når Happy Tom skriver bok:

Hasj, kokain, Turbo, homo-looken, Bruce & Hanks Ridder and Rock Radio-show, UXA, Trønderbeistet, James "Bullshit" Hetfield, Black Flag i trynet, Wild Horses i kjerra med far, Enter Sandman-riffets opphav, ballongferd og ...

hater Dickinson Iron Maiden, sånn egentlig?

Med Thomas Seltzer på besøk får du ingen Digre Ereksjoner, men haugevis av Digresjoner. Sett deg oppi kørja og la ballongen gå!

AC/DC er så jææævlig kjedelig, mener trommeslager i The Dogs, Henrik Odde Gustavsen. Det eneste som er verre er å høre på folk som snakker om AC/DC.

Brannfakkel-episode dette, for her kommer de som perler på en snor. Maiden slipper heller ikke unna. Metallicas beste album er S&M, by the way. Eller kanskje Garage Inc.

DumDum Boys? Jepp, der er det Totem som gjelder. Alice In Chains er best uten elektrisitet. Og det er mer der det kommer fra.

Henrik, forøvrig en veldig nervøs trommis på vei inn Gammal Maiden-døra, blir fort varm i trøya her. Herlig type med sterke meninger som han tør å stå for. Nevnte jeg at han også spiller med Hagle og Surferosa?

Møt gitarist og komponist i Enslaved, Ivar Bjørnson før slippet av bandets 17. album (her tangerer de jammen Iron Maiden!) og før den episke Unholy Halloween-kvelden i Oslo Spektrum sammen med Dimmu Borgir og Satyricon.

Hva var å høre på anlegget i heimen på Etne/Haugesund?

Hva var å finne i kassetthylla på bensinstasjonen?

Hvordan er det å være reiseguide på Pink Floyd-turer til London og Cambridge?

Hvem er "Kevin Kicking Woman" som synger på singelen "Spirit Helper"?

Hvordan var det å være ekstremmetal-musiker med norrøne tekster midt oppe i kirkebrenninger, drap og mediehysteri på 90-tallet?

Stemmer det at bandkompis Grutle stagediva og meide ned en 11 år gammel Ivar back in the days?

Albumaktuelle The Impossible Green spilte "Langt Igjen Til Royal Albert Hall" under lydsjekk på Rørvik. Sidestage sto sjølvaste Åge Aleksandersen og fikk med seg opptrinnet, dermed var frøet sådd for neste års turné med det som kalles Åge og Svarttrosten.

Det Trondheimsbaserte bandet The Impossible Green har jeg fulgt med på i noen år nå, og da jeg ønsket meg besøk fra en i gruppa var det SELVFØLGELIG trommeslageren som beit på agnet. Trommiser digger Maiden. Punktum.

Her skal vi ut og kjøre limegrønn Peugeout 206 cabriolet og høre Number of the Beast på full guffe, gjenoppleve det fantastiske musikkmiljøet på Trøndertun Folkehøgskole og føle på hvordan det er å få rockekongen Åge ramlende inn i øvingslokalet.

Blir du med helt til slutten her får du også være med på nerdefest med halvveis kvalifisert grubling rundt låter som "Ramp" (Åge), Is This Love (Spidergawd) og "Deja Vu" (Iron Maiden).

Hils på Steinkjer-helten Terje Watterud og bli med på kjøretur i Jeep til festival i grisgrente strøk i Nord-Trøndelag. Lydmannen, gründeren, bassisten, vokalisten, gitaristen og gromguten Terje er et arbeidsjern med god innsikt i hva livet i musikkbransjen handler om.

Han er en av landets stødigste lydmenn i sitt eget selskap Sceneteknikk AS, han er "bassminister" i Scum de la Norvége, vokalist og gitarist i nylig gjenoppståtte Amnesia, programleder i Rockesmia, scenelyd-maestro for Dimmu Borgir, verdens største fan av Entombed og Boss HM-2-pedaler - og viktigst av alt: en ekte, trøndersk gromgut.

Hopp inn i baksetet og bli med på tur til Lorvikafestivalen!

Ep. 300! Snart halvveis til 666... Og her oppdager jeg nok en gang at Maiden-minnene dukker opp på de merkeligste steder. Den albumaktuelle gitaristen Scott Holiday er vel ikke den som flagger sjukt mange metal-referanser, bortsett fra når Rival Sons er support for Black Sabbath og slikt da (hør DEN ville historien her).

MEN her kommer Maiden-nostalgien rekende på ei fjøl inn på Long Beach. Scott vokste jo opp i nærheten av den legendariske "Scream for me Long Beach"-arenaen og fikk fot for britisk heavy metal nokså tidlig. Kanskje litt FOR tidlig.

Her skal det handle om oppvekst ute i ørkenen med foreldrenes festing og tilhørende musikk til langt på natt. Inspirasjonen til det overraskende "trippy" solo-albumet Topology som nå er ute i butikkene. Møtet med Ozzy og Sharon + alt som kan rusle og gå av rock royalty + litt låtskrivernørding. Altså det meste av det Gammal Maiden handler om.

Gi Topology en spinn og kos deg med denne!

Endelig, Per Tronsaune! Deg har jeg venta på. Du som var der da Wannskrækk trengte å spille inn musikken sin og la studentlånet ditt til disposisjon. Du som sørget for at en 15 år gammel Gunnhild Sundli fikk "Mindreårig"-skilt rundt halsen slik at hun kunne kvede med Gåte på norske scener i bandets spede begynnelse.

Du som takka nei til en åpenbar "date" på prøverommet i undertøysavdelingen fordi du MÅTTE få tatt opp "Ti i skuddet" på kassett.

Stopper der. Bør ikke lenger være noen tvil om at det her skal handle om musikklidenskap, selve KJERNEN i "Prosjekt Gammal Maiden" ...

Villmarkens sønn, forfatter, podkaster og eventyrer Randulf Valle på besøk for å fortelle at han liker Helloween bedre enn Maiden. Men det er heldigvis mer, for her skal du få bli med på 100 dagers tur på ski i Canadas isøde langs Nordvestpassasjen, spise Moskussuppe, dra røye og laks og høre på gammal black metal og Kåre & The Cavemen.

Randulf er ikke så glad i de store stadion-konsertene. Her skal vi inn i de mørke, trange bulene. Knaus på Samfundet i Trondheim for eksempel, hvor Valle har booket inn spennende, ukjente band før de "breika".

Randulf Valle er også en av veldig få, ja kanskje den eneste, som har gitt ut podkast på vinyl! På med skia, pakk øks, telt, fiskestang og tennstål og bli med ut i villmarka på metaltur...

(Episoden ble tatt opp på forsommeren, 2026)

Mange sliter med sceneskrekk. Ukas gjest er mest redd når hun IKKE er på scenen.

Her får Gammal Maiden endelig et etterlengtet besøk av fantastiske Agnete Kjølsrud.

Etterlengtet, litt fordi vi begge har en slags "crush" på vokalen til Mike Patton (Faith No More, Mr Bungle, Tomahawk, Fantomas etc.).

Litt fordi jeg har digga stemmen hennes siden første gang jeg hørte bandet Animal Alpha og låta "Bundy" for ca 20 år siden.

Litt fordi bandet Djerv presterer på aller øverste nivå for tiden (jobber med nytt album og spiller på by:larm denne uka).

Men mest fordi jeg tror vi alle er litt nysgjerrig på mennesket bak den hvite sminken og den teatralske formidlingen.

Det er bare å trykke "play" og bli med på en spennende musikalsk reise fra klassisk sang til brutale screams i et sydende bandmiljø på Lillestrøm. Her er det kamp mot frykten, her er det turnéer og utfordringer som takles med hjelp fra gode medmennesker.

Her er det crowd surf som starter med tafsende fingre på under 18-konsert og ender med fryktløs svømmetur på tusenvis av hender på selveste Wacken Open Air.

Åkei. Nå skal vi ned i kjelleren og se på resten av verdens største Iron Maiden-samling på Solrød Strand i Danmark. Det er her mesteparten av de over ti tusen Maiden-gjenstandene befinner seg. Jeg må bare le. Dette er jo galskap.

Rasmus Stavnsborg er en gjestmild kar og her byr han på alle Iron Maiden-øl, viner, sprit og saus som finnes, kanskje over et slag biljard på hans spesialbygde Iron Maiden-biljardbord?

Og for ikke å snakke om alle raritetene og de merkelige historiene rundt HVORDAN Rasmus har fått tak i alt sammen. Det renner på med pakker på døra fra hele verden. Bare på de tre timene jeg er på besøk åpner Rasmus 6-7 pakker med nye memorabilia til samlingen sin.

For å gi et lite innblikk i galskapen: Dansken har Paul Di Anno's fullstendige DNA-profil hentet fra spyttprøver på en sigarettsneip som den avdøde vokalisten en gang røyka på.