Generasjonsbroen

Hva betyr det å være selvutslettende? 

Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.

Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. 

En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.

Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. 

Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.

Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.

Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.

Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greit

Selvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.

Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.

Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi.

.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De siste ti årene av morens liv, hadde Lena ingen kontakt med henne. Det var en tung avgjørelse å ta, forteller hun i denne episoden. Likevel fikk hun det veldig mye bedre i det avgjørelsen ble tatt.

For er det kanskje slik at lista for et brudd med en av de nærmeste ligger altfor høyt? Skal man risikere sin egen helse for å oppretteholde en kontakt som er destruktiv, fordi det er et nært blodsbånd? Både Marcus og Lena har noen tanker om dette.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skal egentlig til for at en unnskyldning oppfattes som et ærlig forsøk til å gjøre opp for seg?

I ukens reprise av Generasjonsbroen diskuterer vi nettopp dette. For har vi ikke alle kjent noen ganger at en unnskyldning bare føltes hul og uten verdi?

Marcus bruker faget sitt og forklarer oss de forskjellige trinnene det kan være viktig å tenke på for å reparere etter en krangel eller konflikt.

Lena har en haug med spørsmål rundt dette. 

Lena forteller også om den gangen hun spurte barna om de hadde opplevelser der de hadde tenkt at "dette skal jeg aldri ta med meg hvis jeg en gang selv får barn"

Svarene hun fikk var svært overraskende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det godt å ha pliktfølelse eller kan den rive i stykker den gode relasjonen?

Kan vi kommunisere på en annen måte enn å klage på manglende kontakt? 

Lena får frysninger bare tanken på at noen skal ha kontakt med henne av pliktfølelse.

Hun vil at all kontakt med henne, kun skal handle om glede og overskudd. 

Marcus setter i denne episoden skapet på plass.

Og Lena skjønner at hun har tatt med meg litt for mye av den gamle, tunge ryggsekken. 

For, som Marcus sier, det er faktisk godt å kunne gi tilbake!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du kjent den dirrende irritasjonen over skulderen hvis du prøver å gjøre noe på mobilen og en av de unge rister på hodet? Har du følt at de tenker at den eldre generasjonen er helt ute, at de er hjelpeløse? Det har Lena også kjent.

Dette vil Marcus og Lena diskutere i denne episoden.

Kan de komme frem til en løsning som gjør det lettere for de eldre og kanskje også for de yngre? Kanskje må vi begge to være villige til en liten endring?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Lena invitert mannen sin Knut på besøk i studio. De ble besteforeldre for første gang begge to, da August ble født i mars 2024. De har ulike erfaringer fra egen oppvekst og i denne episoden forteller Knut om sine to besteforeldrepar og hva de betydde for ham. Hans mormor var kun 46 år da Knut ble født og hun ble en svært nær person, han får fremdeles tårer i øynene når han snakker om henne. 

Samtidig kom August til verden kort tid etter at Knut hadde mistet sin sønn Axel. Etter svært mange år som omsorgsperson, dras han imellom behovet for å være sammen med August hele tiden og behovet for å være fri, gjøre det han vil. Det samme tenker Lena, men tanken gir henne dårlig samvittighet. 

Hvordan balansere i dette, drøfter de i episoden.

Om en uke skal den lille familien flytte inn sammen med Knut og Lena. De har solgt leiligheten og skal bo hos dem til de finner et nytt sted å bo. Hvordan skal dette gå, lurer Lena på. De kommer til å skjønne hvorfor de flyttet hjemmefra, ler Knut.

På torsdager fremover kommer Generasjonsbroen til å republisere de mest populære episodene våre. Til glede for nye lyttere som ikke har vært i gjennom alle episodene våre, og kanskje også et hyggelig gjenhør for trofaste lyttere? Når den lille familien så er på plass, setter vi i gang igjen med nye og spennende temaer!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

August er som regel en blid og glad gutt. Han forstår nesten alt vi sier til ham, men sier ikke så mange ord selv ennå. Han har ikke lært seg å si nei, men derimot sier han ivrig ja til nesten alt vi foreslår.

Men, det er et men: Han har begynt å bite og slå. Dette uroer Marcus, selv om studier viser at det er helt normalt. Han har nemlig hørt en podkast der noen av tallene er skremmende hvis barnet ikke blir avlært slik oppførsel. I alle fall før skolestart. 

Har jeg herjet for mye med ham, lurer han på.

Men Lena har lest en av sommerens saker i Aftenposten, der psykologspesialist Line Marie Warholm kommer med et annet utsagn: At barn som lekeslåss blir mindre aggressive enn de som ikke gjør det. Hun henviser til psykolog Nils Eide-Midtsand som har skrevet boken «Boltrelek og lekeslåssing». Han hevder sågar at slik lek har viktige funksjoner i barns utvikling, både emosjonelt, sosialt, kognitivt og fysisk.

Da barna til Lena var små, var det lite rom for herjing og lekeslåssing. Det var først da hun flyttet sammen med Knut, hun skjønte at det kanskje ikke bare var bra hvordan hun alltid stoppet all form for uro og krangling. Hun forteller en historie hun har fortalt før, men som tåler et gjenhør. Hun er veldig flau over denne historien, men Markus mener det er viktig at vi tør fortelle slike ting høyt. Han oppfordrer lyttere til å sende inn sine flaue historier, slik at vi alle kanskje kan føle oss litt mindre alene i vårt hverdagsslit.

Send din historie til [email protected] Vi behandler den selvfølgelig anonymt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter åtte måneder med pappaperm føler Marcus seg som en grønn plomme i et overkokt egg. Nå gleder han seg til å komme seg ut i verden igjen og han tror også August er klar for barnehage.

Men hvordan har ferien vært og hva synes du om debatten om hvor slitsomt det er å feriere med barn, spør Lena.

Vi vet jo at brudd og skilsmisseprosenten går opp etter lange ferier. Det er ikke bare småbarnsfamilier som sliter. I en travel hverdag er det lett å feie de store problemene under teppet. Men hva skjer når man reiser på ferie og er sammen over tid?

Minst like viktig som å se din partners gode egenskaper, er din evne til å la små irritasjonsmomenter passere. For vi har jo små ting vi irriterer oss over alle sammen, svarer Marcus.

Å bruke humor er dessuten viktig. Lære seg å le litt over de små tingene som egentlig irriterer. Marcus har et eget triks han deler med lytterne…

Lena snakker om den store familieferien de har vært på i sommer og frykten for at de alle ville gå inn i de gamle mønstrene fra oppveksten og dermed ikke bidra. Men Marcus parkerer henne rimelig raskt. For hvem var egentlig i ferd med å gå inn i det gamle mønstre?

Og hvem er det som må endre seg først? Er det den ivrige giver eller den glade mottakeren? Marcus mener det er utopisk å anta at en som er vant til å være mottaker, sier stopp. Det er den som gir som må være den som endrer mønster. 

Endelig er ferien over og Generasjonsbroen bygger en feriebro i denne episoden!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er en overraskende stor del av klientene til Marcus som karakteriserer seg selv som «people pleasers» eller overdrevne ja-mennesker. De føler seg tidvis selvutslettende og altfor ettergivende. Og det er gjerne disse klientene som takler avvisning dårligst. Mange føler de har blitt avvist gjennom hele oppveksten.

Å etterkomme andres behov i iveren etter å bli likt av alle, er nedbrytende og uttømmende. Det er en stor fare for å bli utbrent for mennesker som ikke setter egne grenser, men hele tiden streber etter aksept. Etter at Marcus tok et oppgjør med seg selv i midten av tjueårene, opplever han at det ikke er så truende lenger at han ikke blir likt av alle. 

Å lære seg å takle avvisning er en viktig og vanskelig del av barneoppdragelsen.  

Det å bli avvist i en situasjon er ikke det samme som å bli avvist som person. At en du vil leke med, sier nei en gang betyr ikke at hen aldri vil leke med deg. Det er viktig å lære barn denne forskjellen. 

Nå tar Generasjonsbroen sommerferie for første gang. Da kan du som ikke har hørt alle episodene, gjøre det. 

Marcus og Lena blir også veldig glade om dere deler podkasten med noen du tenker ville like oss!

Vi høres igjen torsdag 7 august.

God sommer!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus synes Lena fremdeles behandler sine voksne barn som barn. Når har du tenkt å begynne å behandle barna dine som voksne? Når skal du tørre å lene deg mer på dem, spør han i denne episoden. 

Lena får litt å tenke på.

Nok en gang snakker Generasjonsbroen om voksne barn og deres pliktfølelse overfor sine foreldre. Eventuelt manglende pliktfølelse. For hva er egentlig grunnen til at dagens unge voksne kanskje ikke kjenner denne plikten på samme måte som tidligere generasjoner.

Lena er opptatt av dette emnet. Hun synes det er vanskelig å skille mellom hvor sårbar hun skal vise seg overfor sine barn og hva hun burde skåne dem for.

I vårt individualistiske samfunn, der vi hyller barn og unge krefter, så glemmer vi kanskje noe av kunnskapen og visdommen de eldre sitter med. Blir det da vanskeligere for de unge å finne en skillelinje selv? Når går man egentlig fra å være ung voksen til å være en ordentlig voksen, med alt det innebærer?

Marcus og Lena ender raskt tilbake til spørsmålet om vennskap mellom foreldre og voksne barn. Faste lyttere av Generasjonsbroen vil trolig kjenne igjen Lenas iver etter å ikke definere seg som venn av barna sine, noe Marcus fremdeles stiller store spørsmål ved. Når man har et nært forhold, ønsker man å være involvert i de viktige tingene i hverandres liv, sier han overbevisende. 

(De som ikke har hørt denne episoden, kan lytte til live-forestillingen de hadde på Kampen Bistro, episode 15)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.