Generasjonsbroen

Det synes på hele Marcus, blikket er oppgitt, stemmen flat. Han er dritt lei, rett og slett. 

Det har gått seks uker av pappapermen etter at den lille familien kom tilbake fra Thailand og alt i ham roper: 

Kan jeg snart få en liten pause og litt tid for meg selv!

Det er jo mer slitsomt å være i permisjon enn å være i jobb, klager han til Lena.

Lena vet at det går over, at Marcus kanskje allerede i morgen vil våkne ved bedre mot. 

Men akkurat nå, i denne episoden, skal han få lov å klage litt.

Han vekker følelser i meg som ikke jeg har kjent siden jeg var liten. Bare matingen, sukk… Det han likte i går, liker han ikke i dag.

Det er annerledes nå når jeg har hovedansvaret, sier han. Hvis lillegutt ikke spiser eller ikke sover nok, er det jo egentlig jeg som ikke mestrer det.

Lena kjenner seg godt igjen og kan berolige Marcus med at han absolutt ikke er alene om å ha sånne dager.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden er Knut, mannen til Lena på besøk i Generasjonsbroen. Som over en million norske TV-seere har de ledd og grått og klappet seg gjennom de fem episodene av NRK-serien Team Pølsa.

Knuts sønn Axel hadde den samme sykdommen som Syver. Serien har vært som å se sitt eget liv med Axel i revy, sier Knut.

Knut og Lena diskuterer inkludering, tilrettelegging, usynliggjøring og humor som kanskje ikke er morsom for alle.

Kronikken av Øverenget som de refererer til, kan du lese her.

Dette er hva Knut selv skrev på Facebook etter at Siri Kristiansen laget en parodi på Team Pølsa:

Jeg var pappa til en ‘Syver’ fra Team Pølsa.

Han het Axel. Samme diagnose. Han er død nå.

Han ville kalt harselering med ham ‘Inkludering’.

Det er jeg enig med ham i.

Jeg tror også han ville oppfattet mye av ‘snillheten’ i kritikken mot Siri Kristiansen som falskhet, stakkarsliggjøring og usynliggjøring.

Det er jeg også enig med ham i.

Samtidig: Det er absolutt rom for å være uenig med meg i dette. Det er det som skaper ytringsrommet der tanker kan bryne seg mot hverandre.

Presset om offentlig beklagelse og ‘kansellering’, som allerede har fått Kristiansen til å måtte legge seg flat, likner i mine øyne mer på totalitært tankegods.

Som lillebroren til Axel sa for lenge siden: «Pappa? Mange sier at man ikke skal sparke ‘nedover’ når man tuller med andre mennesker. Men hva sier det om hvordan de da ser på seg selv og andre mennesker?»

Og når det gjelder humor: Om Kristiansen og co sin podcast var morsom? Det er et sidespor, for det er da høyst individuelt. Som Rolv Wesenlund en gang uttrykte: «Humor er det som får meg til å le.»

Vår leveregel sammen kan kanskje oppsummeres med ordene til Frithiof Brandt: «Humorens dypeste funksjon er å la latteren komme gråten i forkjøpet.»

-----

Takk til alle som deltar i spleisen. Takk til Team Pølsa.

Og takk til alle dere som bidro til å gjøre det relativt korte livet til Axel innholdsrikt og deltakende ved å behandle ham som et helt vanlig menneske (på tross av at mange med meg mente han var et helt usedvanlig menneske).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var Marcus som ringte. Hallo, denne må du bare høre. Og du må lytte til hele.

Lena hører ofte på Marcus. Hun synes han har så mye klokt å si. Dessuten er han jo sammen med datteren hennes og pappa til den skjønneste lille gutten på jord.

Da må hun jo ta ham på alvor!

Den varer i 2,5 time, fortsatte han. Herregud, er du gal. Det gidder jeg rett og slett ikke, sa Lena.

Men så gadd hun likevel. Og fy søren, hun er så glad for det!

Det ble en hel episode i Generasjonsbroen av det. Det kunne blitt flere.

Podcasten «Diary of a CEO» med Steven Bartlett er en av yndlingspodkastene til Marcus. Programmene pleier å vare lenge og dette er en ekstra kvalitet synes han. Lena skjønner hva han mener. Hun måtte sette den på pause flere ganger for å prosessere hva som ble sagt.

I episoden Lena og Marcus her diskuterer i Generasjonsbroen, har programlederen Erica Komisar på besøk i studio. Hun er psykoanalytiker og ekspert på tilknytning. Hun har jobbet innen dette feltet i over 30 år.

Hvorfor reagerer vi så sterkt når forskningen kolliderer med det vi ønsker å høre? 

Er det ikke bedre for oss om vi kan ta opplyste valg?

Og hvordan blir vi møtt dersom vi tar utradisjonelle valg?

Denne episoden er spennende og utfordrende for dem begge. Samtalen bærer preg av dette.

Men bygger man en generasjonsbro, må det noen ganger kontroversielle tanker til for å få på plass et reisverk. Eller rekkverk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Personalet i barnehager føler ofte at de jobber like mye med oppdragelse av foreldrene som av barna, viser en undersøkelse.

Mange foreldre klarer ikke å si nei til barna sine og legger oppdragerrollen over på personalet i barnehagen.

Det er jo åpenbart at det er en forventningskræsj her, sier Marcus. 

Marcus og Lena har flere ganger snakket om i Generasjonsbroen, at dagens foreldre har et svært stort press på seg til å stimulere barna sine hele tiden. Det er lite rom for ungene og selv skape. Eller kjede seg, som de snakket om i episode 61. 

I barnehagen skal jo barna lære det sosiale samspillet. De skal ikke fortsette å være universets sentrum, mener Lena.

Marcus håper han vil like alle som jobber i barnehagen August skal begynne i. Men er det egentlig noe han kan regne med?

Er det barnehagen som må forandre seg eller er det foreldre som må endre sine holdninger til hva barnehagen skal være?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generasjonsbroen har fått en spennende mail fra en lytter. Hun lurer på om det er mulig å gi videre til barna våre noe vi selv ikke har fått. Om vi klarer å se dem, dersom vi selv ikke har blitt sett?

I denne episoden får Marcus god bruk for utdannelsen sin.

Han snakker om den første viktige tilknytningen et barn får til sin(e) omsorgsperson(er). 

Er tilknytningen trygg eller utrygg? Hvilke følger kan det få, dersom den er utrygg?

Hvis du vokser opp uten den trygge tilknytningen, kan den læres, spør Lena.

Samtalen blir i dag både nær og personlig. Og til dere som kanskje strever med akkurat disse tingene eller som har en partner som gjør det: Det går an å lære seg dette og bli en omsorgsperson som du selv kanskje savnet eller lengtet etter da du vokste opp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg kjeeeeder meg!! Har du hørt det før?

Kjedsomhet er en viktig ting et barn må lære seg å håndtere. Dette vet vi jo. Men tåler vi ubehaget det medfører?

I denne episoden snakker Marcus og Lena om hvordan de reagerer når barn kommer med denne kjente setningen.

Barn trenger jo å lære å underholde seg selv, mener Marcus. For klarer du å holde deg i ro og ikke prøve å løse barnets oppmerksomhetsbehov, så gidder jo ikke ungen å kjede seg mer!

Marcus tråkker også til med en diktopplesning av en av Lenas yndlingspoeter.

De sitter begge igjen med frysninger og tenker diktet egentlig sier alt.

Skal vi bare avslutte da?spør Lena.

Men Marcus har flere kort på ermet i dagens episode. 

Han kommer med fem viktige punkter med fordeler ved at barn får lov å kjede seg.

Her er det mye å lære for både store og små!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er tilbake etter nesten to måneder på tur til Thailand med Tora og lille August på elleve måneder.

Hvordan har det vært å være sammen de tre så tett og så lenge? Er det ting de gjerne skulle tenkt på, ting de ville gjort annerledes?

I denne episoden forteller Marcus om opplevelsen. Om fordelen av å ha gått i terapi før de reiste. Og om hvordan lille August reagerte på å bli løftet opp og båret rundt av fremmede uansett hvor de var.

Han forteller også hvordan de løste behovet for å få en pustepause av og til, helt alene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden har Generasjonsbroen besøk av Marina Øksby. 

Hun er doula. Ordet doula er gresk og betyr «kvinne som støtter annen kvinne» Hun er rett og slett en emosjonell svangerskaps- og fødselshjelper. 

Høres det svevende ut? Da synes vi du skal lytte til denne episoden.

Marina har vært opptatt av babyer og svangerskap siden hun var ganske liten og etter å selv ha født tre barn, utdannet hun seg som doula. Den første doulababyen til Marina er nå 14 år.

Men er det ikke en viss fare for at du tar over partnerens rolle, lurer Lena på. Marina er vant til det spørsmålet.

-Jeg tar ikke over den viktige rollen til den fødendes partner. Jeg er der som en ekstra trygghet. Jeg kjenner paret godt og vet hva slags støtte de trenger etter å ha fulgt dem gjennom svangerskapet. 

Noen ganger har paret opparbeidet nok trygghet, funnet sin egen fødekraft om du vil. Og da er det noen få som bestemmer seg for at de ikke trenger meg til selve fødselen, forteller hun.

-Jeg er så ydmyk over at jeg er en del av en kvinnes fødselshistorie. At hun slipper meg til i en av de viktigste øyeblikkene i livet. Det er noe medmenneskelig å være nær en kvinne på den måten. 

Men hun presiserer at kjemien er viktig. 

-Ta gjerne kontakt med flere doukaer hvis det er sånn at du trenger den ekstra støtten, sier hun

Det er jo så i vinden med fri uassistert hjemmefødsel om dagen? spør Lena. Hvordan forholder du deg til det?

Marina er tydelig på at hun ikke er med på hjemmefødsel uten jordmor tilstede. Som doula har hun ikke medisinsk ansvar. Ønsker paret derimot en rolig fødsel uten innblanding, har hun vært med på flere slike, der både jordmor og hun holder seg i bakgrunnen og lar paret i fred så langt det lar seg gjøre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger kan det å få en steforelder i hus føles som om man bor i kollektiv med noen man ikke liker.

Lisa Stefansdottir (24) er på besøk i denne episoden. Hun har blandede opplevelser om det å få en steforelder i hus.

Lena kjenner igjen mye av hva hun snakker om. 

For én ting er å bli bonusforleder til små barn. De har kanskje en annen opplevelse når moren eller faren flytter sammen med en ny partner.

Men hva med når barnet er tenåring? Hvor mye skal bonusforelderen bry seg, og hvordan? Ville det kanskje ha vært lurt å menneskeliggjøre seg selv litt, vise at man kan bli usikker, i stedet for å komme inn som en autoritet, lurer Lena på.

Og hva med flyttingen frem og tilbake? For Lisa har det gjort at hun synes det er et ork bare hun skal pakke en bag til en hyggelig helgetur. Da hun var 15 år, tok hun en avgjørelse.

Lena forteller om utfordringer hun møtte da hun flyttet sammen med Knut og hans to barn. Hun sier også at det er flere ting hun gjerne skulle gjort om igjen, men løst på en annen måte.

Denne spennende samtalen ga dem begge noe å tenke på. 

Kanskje det også kan gi deg noe å tenke på? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sondre Opedal (26) er på besøk hos Generasjonsbroen i denne episoden. Hvorfor er eldre folk så utrolig frekke og uhøflige, lurer han på.

Lena må stå skolerett. Hun har nemlig søkt på nettet og funnet ut at Sondre slett ikke er alene om å ha erfart dette.

Men hun har også funnet en artikkel som viser at det skjer noe i hjernen til eldre. Noe som fjerner filteret vi er utstyrt med.

Er dette kanskje grunnen til at de eldre kjefter og smeller og kommer med frekke kommentarer ute i offentligheten?

Men samtidig, er ikke det en litt dårlig unnskyldning for å kunne si hva som helst uten å ta hensyn til mottakerens følelser?

Kan det være misunnelse eller bitterhet over at livet går mot slutten, lurer Lena på.

Men selv om det er en klisjé; man skal jo være mot andre som man vil andre skal være mot en selv, undrer Sondre.

Sammen prøver de å finne ut hvordan de kan bygge bro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.