Generasjonsbroen

Marlene og mannen dro hjem fra sykehuset etter fødselen med det de trodde var et helt frisk barn. Novalie hadde store brune øyne. Svart hår omkranset det vakre ansiktet. Hun utviklet seg akkurat slik hun skulle. En liten, sta rampunge med masse humor, forteller moren. 

Men da Novalie var halvannet år, begynte hun å miste ferdigheter. 

Som fireåring var Novalie hundre prosent pleietrengende.

Hvordan skape et liv med mening når alt håp er ute, spør vi i denne ukens episode der Marlene Ramberg, Novalies mamma, er gjest.

Marlene sitter i sentralstyret i Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som gir støtte og veiledning til familier med barn med ulike funksjonsvaiasjoner. Løvemammaene har utrettet og utretter store ting for familier som Marlenes. De legger press på politikere og myndigheter for at de svakeste i samfunnet skal få den hjelpen de har krav på for å klare hverdagen.

Datteren Novalie er i dag 8 år. Jeg ser henne for meg som en type som ville gått med tutu og skinnjakke, sier Marlene.

Vi har jo måttet lage hennes personlighet ut fra den korte erfaringen vi har om hvem hun er. Hver kveld leser Marlene et kapittel av Harry Potter og Føniksordenen med stor innlevelse. Det er den femte boka i serien av J.K. Rowlings. Noe må jo også være arv og miljø, mener Marlene. Hun har elsket Harry Potters magiske verden siden den første boka kom ut i 1997.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. 

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. 

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. 

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. For å vite hva partneren din virkelig liker, er det fint å lese den boken, mener Margrete. For uten å vite hvilket kjærlighetsspråkene partneren din har, hvordan kan du best vise partneren din at du bryr deg?

Par som oppsøker en sexolog har kanskje i hovedsak utfordringer med et av de fem språkene: fysisk nærhet. Margrete forteller om øvelser man kan gjøre, dersom begge ønsker å få tilbake lysten. Det er ikke alt som passer for alle, par er så forskjellige. Noen finner også ut at de vil gå fra hverandre, at de ikke passer sammen eller at ulikhetene ikke er til å leve med.

Men én ting Margrete vil formidle er: Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja! Ønsker du kontakt med Margrete etter å ha lyttet til denne episoden, finner du henne på Messenger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne uken har Generasjonsbroen invitert pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland i studio.

Hun holdt et foredrag Lena hørte for flere år siden og som gjorde et dypt inntrykk. Fokuset hennes er hvordan snakke med barn om positiv seksualitet for å forhindre incest og overgrep.

Det er litt synd at vi først lærer barna om alt det som er farlig og truende rundt seksualitet. Og så forteller vi senere om hva som er godt og naturlig. Det burde komme i omvendt rekkefølge, mener Margrete.

Vi må starte tidlig å benevne barnets kropp, for å skape et naturlig kroppsbilde. Hvis det er tabu å snakke om egen kropp, vil det også bli svært vanskelig å snakke åpent om at noe dumt har skjedd.

Flere sosiale medier har et stort fokus på kropp og sex. Det skal svært få tastetrykk til før barn kan komme inn på brutal porno. Dette kan føre dem på avveie hvis de ikke har noen de kan snakke med om hva de har sett. Noen som kan snakke om kjærlighet og nærhet og den gode, naturlige seksualiteten.

Forskning viser dessuten at barn som lærer tidlig om seksualitet, sier fra tidligere om seksuelle overgrep. Barn som kan noe om seksualitet, debuterer senere. De blir heller ikke storforbrukere av porno, forteller Margrete.

Hvis du ønsker å se filmen som er laget med støtte fra Helsedirektoratet, kan du se den her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«If you don´t repair, you repeat» er et sitat Lena kjente traff henne da tema hvordan bryte gamle mønstre kom som idé fra en fast lytter.

Vi tar med oss mønstre både fra oppvekstfamilie, kanskje også enda lengre tilbake til tidligere generasjoner, og fra tidligere romantiske relasjoner.

Noen av mønstrene er ubehagelige å akseptere og det kreves både mot og ærlighet for å klare å finne nye måter å håndtere situasjoner, enn de som ligger i ryggmargen. Sorteringen av hva du vil ta med deg videre og hva du vil skape nytt er hardt arbeid.

Det blir dog mer interessant og spennende hvis du tør å gjøre det sammen med partneren din, slik Marcus og Tora gjør nå.

De har tatt kontakt med et familievernkontor og Marcus forteller om hvor overrasket han ble av å oppdage mønstre han slett ikke var klar over.

Behovet for å rettferdiggjøre egen familie, egne mønstre og seg selv, er han ikke alene om, mener Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episode har Lena besøk av Knut, mannen sin, i studio.

Før de flyttet sammen for 20 år siden, meldte de seg på et parterapikurs. Det var en viktig investering i forholdet, mener de begge to i dag.

Siden den gang har de hatt flere runder med parsamtaler.

Den yngre generasjonen i dag snakker mye om sine psykiske lidelser. Det synes lite skambelagt å gå i terapi alene.

Men hvorfor er terskelen for å gå i terapi sammen så mye høyere, lurer Knut og Lena på.

Vi vet at det er flest damer som tar initiativet til å søke hjelp. Slik var det også i Lena og Knuts tilfelle.

-Jeg er lært opp til å fikse ting selv, sier Knut.

Skammen ved å tilsynelatende ikke klare det, kan kanskje holde en del menn tilbake, mener han.

For noen år siden stilte Lena og Knut opp i VG for å fortelle om sitt opphold på familieavdelingen på Modum Bad.

Du kan lese intervjuet her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fast lytter har ønsket at Marcus og Lena skal diskutere ulike generasjoners forhold til arbeid og terskel for sykemeldinger. De lar seg ikke be to ganger!

Det tar dog ikke lange tiden før de er tilbake til Lenas stadig tilbakevendende kjepphest: De unges slitenhet, de er jo slitne hele tiden, mener hun.

Marcus derimot lurer på om det er den alltid tilstedeværende telefonen som underholder oss i et spenna renn, som gjør at de unge i dag ikke klarer å ha en kjedelig jobb? At de ikke skjønner at de må brette opp ermene og gjøre drittjobbene når de er nye på en arbeidsplass?

Plutselig er de litt ute på vidvanke, da Lena forteller om en flyvning der Bob Dylan var passasjer. 

Men Marcus hanker det hele inn og de blir enige om at tenåringsforeldre må være tøffere for å få robuste barn som klarer å ta i et tak.

Selv om de er litt småforkjølet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skamfølelsen er del av vårt følelsesrepertoar fra svært tidlig alder, men den forsterkes også gjennom læring. Å erfare skam er betydningsfullt for et barns sosialiseringsprosess. Samtidig vet vi at barn som vokser opp med stadige påminnelser om egen utilstrekkelighet, som blir oversett eller straffet, fort lærer å skamme seg for mye. 

Da Lena var pasient på Modum Bad, skjønte hun hvor mye av sitt indre som var skadet av all skammen hun bar på. Da skjønte hun også hva forskjellen var mellom skam og skyld og hvordan hun måtte jobbe videre med seg selv for å få det bedre. Hun fikk verktøy til å bruke for å reparere sitt indre.

Mange kan reagere med sinne på det som i bunn og grunn handler om skam. Under sinnet kan man ofte finne en frykt for å bli avslørt som inkompetent, skyldig eller lite verdt. Narsissisten skammer seg først og fremst over hvem hen er, men overkompenserer ved å fremstå som arrogant og selvelskende. Det kan også være motsatt, som når skammen over et grunnleggende sinne forhindrer at man forholder seg til og bearbeider det. Uansett om skammen er utgangspunkt eller utfall, lukker den for utvikling. 

Hele systemet går i lås og man kommer seg ikke videre.

I denne episoden lurer hun både på hva Marcus lærte på psykologistudiet og hvordan han selv håndterer skam- eller skyldfølelse.

Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort som man vet er galt, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er. Med skyldfølelsen kan du reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens, forklarer Marcus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus og Lena fortsetter litt med praten om papparollen. Lena skulle ønske hun hadde hatt anledning til å stille faren sin noen spørsmål. Han døde da hun var 21 år og det er nok helst den modne, voksne Lena som hadde hatt de gode spørsmålene klare.

De kommer også tilbake til dette med tillit og hvordan det å tørre å konfrontere foreldrene sine nettopp handler om å vise at man ønsker å forbedre eller opprettholde en god og kjærlighetsfull kontakt. Da er det viktig at du som forelder klarer å ta imot på en god måte, selv om dette kan være vanskelig.

Men det er jo ikke bare de vanskelige tingene man burde si, hva med de fine tingene?

Marcus synes komplimenter til hverandre burde sitte løsere, kanskje også selvskrytet?

De kommer nok en gang tilbake til rollene som må omdefineres når barna blir voksne. Men da må barna også aktivt tre frem som de voksne de ønsker å bli behandlet som, gneldrer Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den første farsdagen er over og Lena og Marcus stikker en finger i jorda. Hvordan har han det som pappa nå?

-Vi må definere alt mulig på nytt. Men det er jo ikke så rart for rollene våre er jo noe helt annet, sier han. 

Klamringen til det gamle livet er i endring hos Marcus. Han må redefinere rollen sin som både pappa, partner og venn.

August er 8 måneder og også i endring. Han er ikke lenger like avhengig av mammaen sin. 

Da blir min plass tydeligere, sier han.

Erfaringene fra parterapi, gir frempek på hvordan det kan gå dersom vi mennesker ikke tar tak i problemer som oppstår. 

Det kan være nesten litt skummelt noen ganger, synes Marcus.

For hvis man kategoriserer småbarnsperioden som en unntakstilstand for lenge, så blir det et mønster!

Den store livsendringen det er å få barn, kan fort komme i konflikt med jeg´et. 

For det er ikke alltid mitt behov som kommer først når man plutselig er en familie. Og hvor ble det av kjærestepleien oppi dette?

Og så er det dette med tiden da? Tre timer med barnet ditt er det du får, hvis du har vanlig arbeidstid. 

Hvordan skal du da i tillegg pleie forholdet, venner og familie. Og hobbyer?

Marcus har fått en god idé.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når denne episoden publiseres er Knut og Lena på nordisk NCL-konferanse i Malmø. Verdens fremste forskere, medisinere og pedagoger på sykdommen Axel døde av 5 mai i fjor er her også. Det er spennende, vanskelig og mentalt tøft. Men det gir også håp om at det en gang vil finnes en kur for denne forferdelige barnedemenssykdommen.

Flere foreldre fra de nordiske landene er her med dem i Malmø. Mange av foreldrene har gjennom årene blitt nære venner.

De deler noe de ikke kan dele med andre, rett og slett fordi andre aldri vil kunne forstå hvordan det er å leve med sorgen over å vite at barnet ditt først skal miste alle feigheter for så å dø. 

Det er ubegripelig for andre. Heldigvis.

To ganger i året møtes foreldre og bonusforeldre til en samling. 

Både for å få faglig påfyll, men også for å dele erfaringer. 

På disse samlingene snakker de mye om alt de får til, men det er også rom for å snakke om alt de ikke får til.

Eller ting de strever med, tviler på, gruer seg til, gleder seg over.

Etter at Axel døde, er det fremdeles rom for dem i foreningen. Her kan de snakke om døden, om redsel om savn, uten at noen vender blikket bort fordi det blir for vanskelig.

Sist gang de møttes hadde de en sesjon med diakon Ole H Hafell. I tre timer snakket han om sorg og sorgreaksjoner. 

Han satte ord på ventesorgen.

Det var utrolig fint.

I ukens episode snakker Knut og Lena om sorgene vi bærer på. Hvordan gi plass til hverandres sorg? Hvordan ta ansvar for eget liv videre?

Finnes det forskjeller på hvordan menn og kvinner sørger?

Episoden handler ikke kun om sorgen over tapet av Axel. Den handler også om sorgen over tapte relasjoner, helse og arbeidsevne.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.