Generasjonsbroen

Det står spalte opp og spalte ned om at vi må føde flere barn her til lands.

Likevel går ikke tallene opp.

Er det fordi sædkvaliteten er blitt dårligere? Er det fordi alderen på førstegangsfødene går opp?

Eller er det rett og slett fordi det er helt umulig å følge opp flere barn sånn som folk holder på om dagen?

Med alt man skal mestre, hvor perfekt alt skal være, hvor lite rom det finnes for å gjøre feil.

Er det egentlig så rart folk velger å ikke få flere enn ett barn? 

Dette er spørsmål Lena har stilt seg og som er utgangspunktet for denne episoden.

For går det an å følge opp flere barn tett sånn som dagens foreldre holder på, lurer hun på.

Noen ganger i våre samtaler, vender Lena kappen fortere enn Marcus får med seg. Så også i denne episoden. 

Skal foreldre gi litt mere f.. i å følge regler eller bør de følge regler som de er blitt enige om på foreldremøter? lurer han på.

Vi har jo snakket om motreaksjoner som skjer gjennom generasjoner tidligere. Er foreldreoppfølgingen nå en slik motreaksjon på at dere fulgte barna deres opp for lite, lurer Marcus.

Kanskje blir den neste motreaksjonen: «Ah, vi ble fulgt opp på absolutt alt og fikk nesten ikke puste»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena og Marcus var slett ikke fornøyde med forrige ukes samtale om de unge gutta og deres søken etter forbilder. Lena ble oppgitt og sur, Marcus ble oppgitt og kanskje litt sur han også.

Det føltes som om broen de prøvde å bygge, manglet både reisverk og rekkverk. Da må det reparasjoner til!

Uka har Lena brukt på å gruble og dessuten snakket med noen kloke venninner. Marcus har som vanlig brukt uka på jobb og småbarnsliv og bekymrer seg mest for en gryende forkjølelse.

Men samtalen denne uken ble fin, synes de. Marcus mener han nå kommer seg helskinnet over broen og slipper å hoppe. Lena mener hun til og med finner et rekkverk. 

Hva synes du?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når dagens unge menn blir matet med narrativet om at de er late og ubrukelige? At de er for lite i fysisk aktivitet og låst i skjermene sine.

Jo, de prøver å ta kontroll, mener Marcus.

Men ved å tro at man kan ta kontroll over alt i livet, mister man jo all nysgjerrighet og humør, mener Lena.

Marcus er uenig. Han mener man dermed kan bli bedre rustet til å ta imot utfordringer.

– Hvis du hele tiden lytter til lystene dine, kommer du til å bli et ræva menneske, sier Elias Omberg.

Den 21 år gamle psykologistudenten, som kaller seg «selvutviklingsinfluenser», er overbevist om at streng selvdisiplin er veien til et bedre liv.

Marcus synes det er inspirerende med dem som klarer å gi avkall på mange av lystene sine, slik som for eksempel Omberg. Han er litt misunnelig rett og slett.

I denne episoden bygges det en ganske skjør bro, en som trenger litt ekstra påbygging senere blir Marcus og Lena enige om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange av oss kan få et behov for å snakke om oppveksten med foreldre og eventuelle søsken, og enes om en virkelighetsforståelse. Vi kan ønske at foreldrene våre sier: «Ja, det skjedde. Og det er jeg lei for.» Og kanskje det holder? Det handler ikke nødvendigvis om at foreldre må be om unnskyldning, men at vi får bekreftet vår egen opplevelse.

Marcus og Lena har vært innom dette tema i tidligere episoder. Både i episoden der Lena forteller om bruddet med moren sin og i episode om de nye rollene og dette med å tåle kritikk. Denne gangen diskuterer de imidlertid en artikkel i Aftenposten der psykologspesialist Warholm skriver om voksne barn som ikke klarer å tilgi sine foreldre, men samtidig ønsker en relasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Noen ganger når Lena er skikkelig fortvilet eller opprørt, kjenner hun at hun lar det gå ut over mannen sin Knut, selv om han ikke har noe med fortvilelsen å gjøre.

Hun kan kjefte for den minste ting, være urimelig og barnslig.

Alt for å ikke håndtere det egentlige problemet.

I sommer gikk Marcus og Lena en tur i skogen. Han hadde virket irritert og smågretten i flere dager. Har du og kjæresten kranglet, lurte hun på.

Svaret hun fikk var så veldig gjenkjennbart.

For hvorfor er det sånn at hvis du er stressa eller fortvilet og det egentlig er noe du selv må håndtere, så er det lettere å peke fingre mot andre?

Dette snakker Marcus og Lena om i ukens episode av Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det å gå inn i en rolle som bonusmor eller bonusfar, kan være utfordrende og arbeidskrevende. Det kan gjøre at forhold går i stykker og konfliktene står i kø.

Men det kan også være både kjærlighetsfullt og givende. Og dessuten gi muligheter du ellers ikke ville ha fått.

For det å være en viktig person i et barns liv, det kan du være uavhengig av om du er bonusmor/far, tante eller nabo.

Og den rollen kan endre liv for alle parter. For kjærlighet kan ingen få for mye av.

Reportasjen det henvises til i begynnelsen av episoden er fra Aftenposten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Weaponized incompetence" eller Generasjonsbroens oversettelse "Strategisk hjelpeløshet" er svært vanlig i de fleste relasjoner.

Man gjør seg rett og slett, bevisst eller ubevisst, mer hjelpeløs og inkompetent en det man egentlig er.

I denne episoden forteller både Marcus og Lena om egne erfaringer der de gjør eller har gjort nettopp dette.

De gir også hverandre et løfte om å endre noe i sine egne forhold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingrid og Hallvard har vært i Lenas utvidede familie i mange år, først som assistenter for bonussønnen Axel. De ble raskt som en nær del av familien og da de fikk sitt første barn, ble Axel stolt fadder. Etter endt legeutdannelse flyttet de nordpå med sine etterhvert to barn og begynte som fastleger. Barna gikk i barnehage, utsikten mot havet og nordnorske fjell var til å miste pusten av, fremtiden var lys og trygg.

Men ingen av dem var lykkelige. Ingrid hadde i tillegg sluttet å dagdrømme.

Paret tok noen uvanlige valg og akkurat dette forteller Ingrid om i denne episoden.

Episoden er for deg som kjenner deg fastlåst i forventninger fra både deg selv og andre, for deg som har en eventyrer i deg, men ikke tør å slippe hen løs..

Og kanskje også for deg som har sluttet å dagdrømme.

Når du lytter til episoden, er den lille familien allerede på fire hjul nedover Europa på nye eventyr. Vil du være med litt på turen, kan de følges på Instagram. Kontoen heter: denlangelangeferien

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være pårørende kan føles ensomt og lite verdsatt. Særlig hvis den fysiske eller psykiske sykdommen pågår over lengre tid.

Da er det lett å miste seg selv. Pårørende trenger mer tid til å tenke gjennom rollen sin, ivareta seg selv og dessuten gi slipp der man kan, mener Marcus.

I denne episoden snakker Lena og Marcus også om hvordan vi som venner eller foreldre kan gripe inn dersom vi ser noen vi er glad i gå inn i destruktive forhold. Marcus har et godt forslag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jobber du i skolen, har du barn som går på skolen eller skal begynne på skolen? Eller er du generelt interessert i undervisning og læring? Da er dette en viktig episode for nettopp deg.

Lena har besøk i studio av sin yngste sønn Fridtjof. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Episoden begynner med en liten historietime.

Deretter er de to er blant annet innom forskning på aktiv læring, hvordan vi lærer bedre når vi har "hands on" aktiviteter. Hvorfor abstrakt tenkning er vanskelig for yngre barn og hvor viktig kroppen vår er i læringsøyemed. Fridtjof snakker om lidenskapen for å undervise og om hvorfor mange lærere i dag blir demotiverte. De får også med seg bruken av kunstig intelligens i skolen og Fridtjofs kjepphest: Karakterjaget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.