Goffeng På Leting

Det er tre år siden Karsten Friis - en av NUPI`s erfarne forskere - var innom podden sist. Det var rett etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Og vi er der fremdeles.

Det ble nok en veldig bra samtale. Vi snakket om stemningen i korridorene under sikkerhetskonferansen i Munchen, styrkeforholdet mellom Europa og Russland nå og i fremtiden, om Europa har forstått alvoret, Norges manglende pengestøtte, Putins frykt for egne borgere og flere andre interessante ting. 

Vi håper begge at dette ikke lenger er et brennhett tema om vi snakker igjen om tre år.

Av og til møtet man mennesker som inspirerer. Ikke ofte nok. Men av og til. For meg har dagens gjest vært en sånn en. Det var nok derfor hun nettopp fikk Fritt Ords Honnør to dager før dette opptaket. 

Sarah leder LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), en organisasjon som blant annet jobber med å stikke liberale verdier inn overalt i integreringsdebatten. Her går det i ytringsfrihet, kriminalitet og æreskultur. 

Hun og moren hennes kom til Norge - med en liten og ikke planlagt svipptur innom nabolandet - da Sarah var 6. Historien derfra er spennende, håpefull og tidvis provoserende. Vi snakker om den historien, samt om temaene Sarah jobber med til daglig.

Så for å sitere en stor men etter hvert veldig kontroversiell podcaster:  Ladies and Gentlemen. I give you .... the great and powerful ... Sarah Gaulin.

Haiti. Kan det være verdens uheldigste land? Burde det ikke være et karibisk paradis? I stedet er det til en stor grad et voldelig kaos med dårlige fremtidsutsikter.

Ingvill har bodd i landet i mange år, og har intim kjennskap til dets folk og problemer. Her tar vi en kort tur gjennom historien før vi havner i vår egen tid. Med en rekke hendelser som har hjulpet kaoset frem. Og vi må vel begge innrømme at vi ikke er veldig optimistiske på vegne av dette landet som får så liten plass i våre nyhetssendinger. Og som Ingvill er så glad i.

Vi har hatt et voldsomt internasjonalt valgår. Et som har vært veldig vanskelig å holde oversikt over. Men heldigvis finnes det folk som gjør det for oss. To av disse er på besøk i denne episoden. Gjennom stillinger og erfaringer utgjør vel egentlig de to - Tore O. Sandvik og Amund Vik - et utfyllende ekspertpanel helt på egenhånd.

Vi snakker om en del spesifikke valg og resultater. Vi snakker grunner og følger, megatrender og usikker fremtid. Det ble en veldig interessant samtale med litt latter og litt alvor. Og vi kunne sikkert holdt på i to timer til.

Vi driver litt krysspolinering her. Podcasten Politickr - som disse to driver - lages også sammen med Agenda, akkurat som Goffeng På Leting. Happy hearing, som de sier i Bergen.

Igjen blir jeg slått av hvor heldig jeg er som har et slikt utløp. Et trangt, lite podcaststudio er en herlig boble hvor man kan snakke lett og ledig på trygg avstand fra bråket på sosiale medier. 

Alle ble tatt på senga av det som nettopp skjedde i Syria, og hvordan det skjedde. Inkludert alle eksperter, han som ble utsatt for det og ganske sikkert også de som utførte det. Samt absolutt alle sofaeksperter som klager på at alle andre ble like tatt på senga som dem selv. Deres fordel er at ingen sjekker om de faktisk forutså det. 

Det var deilig å starte denne episoden med å gi dem en velment kilevink.

Resten av samtalen med professor i Midtøstenstudier Brynjar Lia går ut på å pumpe ham for informasjon om dette kaotiske landet, dets historie og mulige fremtider. Hvilke grupper og personer er involvert, og hva vet vi om dem? Jeg fikk meg et par overraskelser, og det er alltid fint å få. Det er jo derfor vi snakker med folk som Brynjar.

Det ble en fin prat, og nyttig som utfylling av korte nyhetssendinger.

Almir Martin er too school for cool med sine to mastergrader, og har jobbet i IMDI, PU, UDI og flere andre steder som består utelukkende av akronymer. Og han er ikke spesielt optimistisk hva angår integrasjonen som ikke helt foregår i Norge. Her snakker vi om hans egen bakgrunn i Makedonia og Sandefjord, om hva som foregår i norske skoler, om tåpelige artikler om kritthvite håndballag, om de ubehagelige sannhetene om hva som må til for å bremse ytterligere segregring, og vi lager et nytt slagord for Doritos.

Beklager skurringen. Jeg fant aldri kilden. Ellers gikk det slettes ikke verst.

Det er ikke lett å få spikret rumpa til Thomas fast i studiostolen. Men endelig lyktes det igjen. På episodebildet har dere ham forkledd som Mike Love fra The Beach Boys, ifølge ham "en av de verste folka i musikkbransjen noensinne".

Vi snakker selvfølgelig om valget. Hvordan vant Trump, hvordan tapte Demokratene og hva mener vi om fremtiden. Men også om skumle folk som lurer bak den kommende presidenten, som vi er mer redd for enn the man himself. Samt om økonomisk urettferdighet og om feilslåtte kulturkriger. 

Men først litt om skinn.

Vi er i postvalgperioden. Og det er strengt forbudt for oss pratmakere å ikke mene noe om det. Gjerne flere ganger om dagen. Jeg så at Mimir mente noe om det. Så jeg ropte på ham, så vi kunne mene noe sammen. 

Det ble først og fremst en drøy time med frustrasjonslufting. Vi var en del irritert, kan man si. Litt på de som vant. Men mest på de som tapte.

Verdens beste helsevesen. Verdens beste helse. Verdens friskeste arbeidsstyrke. Men allikevel verdens høyeste sykefravær. Noe henger - som de sier - ikke på greip.

Om dette vil jeg høre forskning og fakta, så langt vi har det. Ikke politiske argumenter. Dette er nemlig et av de temaene som drives for mye av følelser og ideologi. Vi gjør helt klart noe galt når hver norsking er borte fra jobb 6 hele arbeidsuker i året, og stasen koster staten 61 milliarder for hver gang vi krysser nyttår. Og noe av dette "galt" virker å være et noe slepphendt forhold til empiri.

Så jeg ropte på professor og forsker Arnstein Mykletun. Om du er litt samfunnsengasjert har du sett ham på Debatten. Men her får han snakke i mer dybde. Og tro meg, det er nok tematikk og kunnskap her til å fylle to og en halv time med interessant stoff. Så bli med for å høre om Arnsteins 4 1/2 paradigmer. 

Vi snakker om hvorfor kvinner er så mye mer sykemeldt enn menn. Utglinding av normer. Politikere som dårlige forbilder når de sykemelder seg fordi ting blir litt trist. Om vi påvirker hverandre til å bli syke. Og mye mer snacks.

Men først litt om mitt imposter syndrome...

Sverige. Det fornuftige idolet som ble en nevrotisk pasient. 60.000 mennesker i eller tilknyttet kriminelle og ofte klanbaserte nettverk. En segregering andre europeiske land bare kan drømme om. Og et offentlig og institusjonelt system som nå infiltreres av mennesker som vil landet vondt. Godt hjulpet av et landsdekkende markedsfrislipp hvor viktige institusjoner er til salgs, også for kriminelle nettverk.

Alt dette og mer kan og bør du lese om i Ivar Hippes nye bok, Sverige 2024; Beretninger om et land i krise.

Jeg har tidligere sagt at Sverige er som en slags "dead man walking", og boken Ivar har skrevet gjør meg ikke noe særlig mer optimistisk. Han kom innom for å snakke om den en times tid. Timen er vel brukt tid, og boken er vel verdt å lese.